Mer spesifikt lesestoff?

[Nuttery]

Hei,

Syntes ofte det er mange bøker som er veldig generelle, og gir deg svært lite "konkret" å gå på.

For øyeblikket er jeg i sykehuspraksis på hjerteavdeling og syntes det er veldig spennende. Dog sliter jeg veldig med å observere+tolke de kliniske tegnene, ettersom det står så lite konkret om det i bøkene vi har. 

Eksempelvis hjertesvikt: lungeødem, lungestuvning, lavt blodtrykk osv. Men eksempelvis lavt blodtrykk: hvor lavt er lavt? Hva er vanlig for de forskjellige stadiene av hjertesvikt? 

Noen som skjønner hva jeg mener og har noen gode bøker på det?

[Guest Spl.]

Det er ikke nødvendigvis lesestoffet som er for lite spesifikt, men handler om å se sammenhengene.

En stund siden jeg hadde sykdomslære, men svarer så godt jeg kan.  I forhold til blodtrykk er det gjerne det systoliske trykket vi observerer. Det skal helst ligge over 100, der 100 er nederste normalverdi. Likevel obs i forhold til diastolisk trykk er at hvis systolisk f.eks. er 180-230, og diastolisk er over 110 kan det tyde på hypertensiv krise som er en akutt tilstand.

Lungeødem og lungestuvning er gjerne det samme. Det handler om at det mest sannsynligvis er en hjertesvikt, som fører til at væske lekker ut fra blodbanen, og samler seg i lungevevet. Pasienten vil da gjerne oppleve tungpust, det er dempning over lungene hvis du perkuterer, og i verste tilfelle kan pasienten har kvelningsfornemmelse. Du hører også knatrelyder når du auskulterer over lungeflatene. Pasienten kan også ha skummende ekspektorat (spytt), eller hemoptyse (blodig spytt). Når pasienten er stuvet vil det si et lungeødem som er mindre alvorlig. Det er vanlig behandling å gi Furosemid i.v. i akuttbehandlingen, samt NIV-behandling for å presse væsken ut av lungevevet.

Hvis du vil vite inndelingen av de ulike typene hjertesvikt, og kriteriene anbefaler jeg deg å søke opp NYHA-kriteriene som er måten hjertesvikt inndeles. NYHA står for new york heart assosciation.

Kliniske observasjoner er en treningssak. Det handler i stor sammenheng om å se sammenhengen mellom kliniske observasjoner, og dine teoretiske kunnskaper. F.eks. du observerer at pasienten har frostrier. Du tenker da "Hm. Pasienten har plutselig frostrier, det betyr at temperaturen stiger!". Du vet at pasienter som har frostrier kan ha sepsis. Du screener derfor pasienten med enten qSOFA eller SIRS. I tillegg tar du vitale parametere. På bakgrunn av parameterene og skåre fra screeningverktøy kan du lage en plan videre.

Eller f.eks. du finner ut at en pasient har 90 i systolisk trykk. Pasienten har ikke hjertesvikt, men har spist og drukket dårlig de siste dagene. Du mistenker da kanskje at pasienten er dehydrert, fordi pasienter må ha væske i blodbanen for å holde trykket oppe. Du undersøker derfor om pasienten kanskje skal få en Ringer-Acetat.

Det er bare trening, trening, trening og atter trening!

Lykke til!

[Cathrine]

Har du spurt der du er i praksis om de har noen bøker å anbefale, eller om de har noen nedskrevne prosedyrer?

Ofte må man lete litt forskjellige steder. Kan BMJ http://bestpractice.bmj.com/specialties/2 være noe?

Eller NEL, den siden bruker jeg mye. Der har de både en medisinsk del og en sykepleiedel. Den er dessverre ikke åpen, man må abonnere for å få tilgang, studenter får rabatt. Eller kanskje sykehuset der du er i praksis har tilgang?