Nurse Betty Posted March 2, 2009 Report Share Posted March 2, 2009 Litt uten om, men men.. Var på fotballturnering i helgen. Da kampen vår skulle starte var det en mann som falt om rett bak benken vår. Han fikk kramper og han ble lakt i stabilt sideleie. Da jeg kom til ble pulsen brått dårlig og han fikk stans. Og han sluttet å puste. Di fra folkehjelpa kom snart til stedet, men jeg oppfattet dem som livredde. Vi er heldigvis 2 spl på vårt lag så vi hjalp til. Etterhevrt ankom en intensiv spl til, og HLR ble startet. Har aldri vært med på stans, så jeg ble noe "paralysert" men hjelp der jeg kunne. Holdt hodet stabilt men det ble utført HLR. Det var så ekkelt virket som om ambulansen ALDRI skulle komme. Han ble lilla mannen, og det knakte i ribbeina ettehvert som di knakk. Og den stakkars gutten i folkehjelpa var hysterisk. Ropte og bar seg. Det jeg skal fram til her er at jeg følte meg som verdens dårligste sykepleier, at jeg ikke så tegnene at han trengte HLR tidligere. Og jeg synes så synd i gutten fra folkehjelpa. Mannen overlevde, og det var et karftig infarkt han hadde. Men det var et atypisk infarkt. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Cathrine Posted March 2, 2009 Report Share Posted March 2, 2009 Oi!!! Dette var en ubehagelig situasjon. Klart du ble usikker og ikke visste helt hva du skulle gjøre, du var jo ikke forberedt. Ikke har du noe erfaring med hjertestans fra før heller. Du gjorde så godt du kunne og mannen overlevde, da var det jo godt nok Og nå er du nok mer forberedt ved en eventulle stans, du har helt sikkert lært masse av dette. Jeg tror at om du hadde vært eneste sykepleier, så hadde du ikke følt deg så hjelpesløs. Det skjer noe psykisk når flere er tilstedet som kan hjelpe. Man blir mer handlingslammet. Jeg hørte en foredragsholder sa engang at det farligste stedet man kunne falle om ville være på en legekongress, fordi alle vil tenke at det er sikkert en som er flinkere enn meg her som kan hjelpe. På den måte får pasienten tregere hjelp. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Kitt Posted March 3, 2009 Report Share Posted March 3, 2009 Uff, for en guffen opplevelse! Har litt skrekken for å havne i en sånn situasjon selv, har jo ingen erfaring med akutt- medisin overhodet! Ang. det Cathrine sier: faren til en venninne er ortoped. På en kongress med nesten 200 ortopeder døde an mann av hjertestans fordi ingen av legene turte gripe inn!!! Dere gjorde jo en god jobb og mannen overlevde! Og er litt mer trygge til en annen gang! Link to comment Share on other sites More sharing options...
Nurse Betty Posted March 4, 2009 Author Report Share Posted March 4, 2009 Er nok riktig som du sier Cathrine, jeg fikk prestasjons angst! Var grusomt!! Men mannen har det bra nå, å vet er takket være den jobben som ble gjort i hallen. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Cathrine Posted March 4, 2009 Report Share Posted March 4, 2009 Jeg mente ikke å si at du fikk prestasjonsangst. Men at din reaksjon var normal ut fra omstendighetene. Så du trenger ikke gå rundt å føle deg som en dårlig sykepleier. Mannen overlevde, og da har du gjort en god nok jobb Hadde du vært den med mest kompetanse, jeg mener hvis du hadde vært den eneste sykepleieren hadde du sikkert startet HLR i tide Link to comment Share on other sites More sharing options...
Nurse Betty Posted March 6, 2009 Author Report Share Posted March 6, 2009 Skjønte at du mente jeg ikke fikk det, men det kjentes som om jeg fikk det. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Archived
This topic is now archived and is closed to further replies.