Litt demotivert

[Guest Line]

Jeg går førsteåret på sykepleierstudiet. Sliter litt med å holde meg positiv og motivert, så tenkte å spørre dere om råd.

Etter en ganske lang og travel høst med flytting til ny by og mye jobbing i tillegg til studiene, bestemte jeg meg for å utsette eksamen i anatomi til sommeren, slik at jeg får mer tid til å lese. Har gjort det bra på de andre eksamenene vi har hatt, bortsett fra medikamentregning. Der var jeg så uheldig å bruke feil formel på den ene oppgaven. Tok dette veldig tungt, da jeg var så sikker på at jeg hadde bestått. Må derfor bestå også denne eksamenen til sommeren. Stryker jeg får jeg ikke begynt på andreåret, noe jeg synes er kjempestressende. Jeg vet at jeg klarer de skriftlige, men jeg er veldig redd for å gjøre en fillefeil til på medikamentregningen. Flyttet til byen jeg nå bor i kun på grunn av dette studiet, og aner ikke hva jeg skal gjøre hvis jeg ikke får begynt på andreåret... Dette er rett og slett en kjempestressende tanke. Får en dårlig følelse i hele kroppen.

 

I tillegg har jeg nå hatt min første dag i sykehjemspraksis. Var kjempenervøs før jeg kom dit, hadde aldri vært på et sykehjem før, eller vært rundt mennesker i en slik situasjon. Er veldig redd for å gjøre ting feil, og ikke passe helt inn. I tillegg har vi rundt 30 timer per uke, og slik er det i åtte uker fremover. De ansatte på sykehjemmet synes det var en ganske heftig start for studenter som ikke har erfaring fra før (flere på min gruppe som er i samme situasjon), siden vi får så mange nye og sterke inntrykk. Synes bare det er så mye med alt rundt praksis og fem eksamener som skal gjøres unna, blir litt paff av det hele.

 

Setter stor pris på råd og tips fra noen av dere.

[Cathrine]

Jeg vet ikke hvilke råd jeg skal gi deg, men jeg kan trøste deg med at slik du føler det nå er nok ikke uvanlig. Husker fra da jeg selv var student, selv om det er lenge siden nå, at i perioder hopet det seg opp med mye som skulle gjøres og man ble litt motløs.

Det å være ny i praksis stjeler også mye energi. Det blir nok bedre etter hvert, når du har vært der en stund.

Jeg forstår at dette med medikamentregningen tynger, men ut fra det du skriver vil jeg tro du står neste gang. Mitt råd er vel kanskje at du bør fokusere på det du skal gjøre nå, og ikke bekymre deg over eksamener det er lenge til. Det bare tapper kreftene dine.

Det er i perioder tøft å være student, men dette klarer du.

Ønsker deg masse lykke til!

[Sissel]

Det at du kjenner deg motløs og demotivert er helt naturlig vil jeg tro. Jeg har også vært der. Første året var jeg så usikker på om det virkelig var dette jeg ville. Strøyk på anatomieksamen og var på nippet til å droppe ut. Hadde liksom bestemt meg, og var da borte fra skolen en uke. Men jeg ombestemte meg på et mirakuløst vis, og det har jeg aldri angret på den dag i dag, her jeg står og er ferdig utdannet om knappe 4 mnd

 

Stå på, dette klarer du!!

[Guest Line]

Tusen takk for to oppmuntrende svar! Setter stor pris på å høre fra folk som har vært der selv... Det gir meg pågangsmot!

Skal prøve å ta én ting om gangen, og se det positive i ting selv om det kan være litt utfordrende av og til! :-) Er litt dårlig på dét nemlig, er en slik person som går og tenker på "alt" hele tiden, og bekymrer meg unødvendig mye... Håper det blir bedre etterhvert som jeg kommer mer inn i alt utover våren! :-)

[Guest Spl.st.]

Jeg kan trøste deg med at det du føler er helt normalt! Jeg er snart ferdig med 2. Året, så det er ikke lenge siden jeg var der du er. 1.året er MYE verre enn 2.året. Alt er nytt, og man har en hel haug av vanskelige eksamener man skal gjennom. Når 2.året kommer har du kommet deg litt mer inn i ting, og alt blir derfor mye lettere. Jeg vet ikke hvilken skole du går på, men her jeg går er 2.året veldig "sløvt" ift 1.året. Nesten alle eksamene vi har hatt har vært lette hjemmeeksamner, der man virkelig ikke trenger å være på skolen en eneste dag for å bestå. Jeg fikk A på den ene og B på de to andre. De eneste skoleeksamene man har dette året er psykiatri og sykdomslære (denne må det leses masse på!).

 

Nå vet du litt om 2.året, så jeg håper du klarer å tenke at ting blir lettere, når tankene står på som verst. Du klarer nok medikamenten helt fint neste gang, bare se over flere ganger for å unngå småfeil!

 

Lykke til!