Diagnoser i psykiatrien

[Cathrine]

Nå lurer jeg veldig på om man har endret holdning til bruk av diagnoser i psykiatrien.

Jeg mener da virkelig å huske at da jeg var i praksis for endel år siden, var det å sette diagnoser noe man unngikk i det lengste.

De snakket om psykoser, depresjoner, angst osv, men ville helst ikke gi diagnoser.De mente det ville være ødeleggende for pasienten da dette førte til at behandlerene fikk en forventning til pasienten som ikke gavnet han.

Men noen diagnoser brukte de for vi hadde pasienter som var manisk deprissive og noen med borderline ( eller er borderline en diagnose ?).

Det var mange psykotiske og med gjentatte psykoser over flere år, men jeg tror de var ekstra tilbakeholdene med å gi en schizofreni diagnose.

[Kitt]

I løpet av mine år i psykiatrien, begynte i 2002, syns jeg det ble satt diagnoser på alle.

Manisk- depressiv heter jo nå bipolar, og borderline har man helt gått bort fra og sier vel helst uspesifikk personlighetsforstyrrelse i første omgang og så slenger man på hva slags forstyrrelse etter hvert.

 

Tror NAV har noe av skylden for denne manien for å sette diagnoser. Får jo ingen støtte om man ikke har noen diagnose.

 

I tillegg er behandlingsforløp og medisinering så forskjellig ut i fra diagnose, så det er nok nødvendig å få et navn på ting tidlig i forløpet.

Ofte kan personens anamnese alene gi en diagnose. Det er sjelden sykdommer som bipolar og schizofreni dukker opp helt ut av det blå.

[Cathrine]

Takk for svar

Jeg måtte børste støv av mine psykiatribøker og se om jeg fant noe om dette, eller om jeg husket feil. Men der stod det at det den gang var en viss motstand mot diagnostisk klassifikasjon ut fra det synspunkt at diagnosen kan ha en stigmatiserende virkning. Det var vel dette jeg opplevde litt i min praksis.

Det stod videre at de var aller mest opptatt av dette i USA, fordi legene der ofte fortalte pasienten om diagnosen. De mente om pasienten fikk vite sin diagnose ville dette kunne ha en negativ virkning på pasienten, og at det kunne antyde en dårlig prognose.

Det ble nok satt mange diagnoser da også, men man var kanskje litt mer tilbakeholden enn man hadde vært tidligere.

Nå kan ikke jeg mye psykiatri historie, men det kan jo tenkes at det kanskje var enklere å sette for eksempel en schizofreni diagnose før og derfor kom denne tilbakeholdenheten????

 

Jeg ser jo hvilke problemer en pasient kan møte når han har fått en diagnose, men som du sier så er det jo viktig for å kunne tilby rett behandling i tide

Så kanskje fordelene er tross alt er større enn ulempene...

[Cathrine]

Hihi...måtte lete mer i de gamle bøkene mine og der fant jeg det jeg lette etter. Der stod det følgende om schizofreni:

I den senere tid har en mer gått over til å bruke utrykket "psykotiske langtidspasienter" om denne pasientgruppen

Vet ikke jeg, men kanskje det er like greit at man kaller en spade en spade slik man gjør i dag. Det høres jo ikke så positivt ut å være en psykotisk langtidspasient heller