Hva kan man snakke om?

[ballong]

Jeg hadde en prat med avdelingsleder forrige uke for å evaluere litt hvordan det går og sånn. Er nemlig ganske ny der jeg jobber nå. Det gikk veldig greit, og både sjefen og jeg var fornøyd. Men så sa hun at det var noe hun ville ta opp med meg. Det hadde kommet noen kommentarer (og da må altså de som har gitt kommentarene kommet til avdelingslederen ens ærend for å gi dem) om at jeg kanskje var litt vel utadvendt og åpen, og at det kunne lønne seg å være litt forsiktig når man er ny og sånn. Jeg ble både litt lei meg og forundret. Det er riktignok slik at jeg er ganske utadvendt, men jeg har ikke fortalt noe mer om meg selv enn andre. Fordi jeg også er utdannet sanger, har jeg fortalt litt om dette, men bare når situasjonen har passet til det. Det jeg kanskje tenker at har skjedd, er at noen synes de har fått legningen min litt i fleisen. Det er nemlig slik at jeg er lesbisk - jeg er gift og jeg har to barn. Dette har jeg vært helt åpen med, uten at jeg akkurat har kringkastet det. Men når folk har snakket om familien sin, og mannen sin, har jeg snakket om familien min, og kona mi. Mange har spurt og er nysgjerrige, og de tøyser også litt med meg. Noe jeg synes er helt greit. Jeg vet at det er en del religiøse - kristne - på jobb, og det kan jo tenkes at noen av disse ikke har noe særlig til overs for homofili. Men det er da ikke riktig at jeg skal la være å fortelle om meg selv? Altså, på lik linje med de andre? Dessuten spør jeg ofte de andre om hvordan de har det og sånn. Det er absolutt ikke sånn at jeg bare sitter og snakker om meg selv. Hva tror dere dette går i? Er det en egen kultur blant sykepleiere som tilsier at man bare skal snakke om overfladiske ting som strikking og baking (ikke at jeg har noe i mot det, men for å bli venner, bør man vel komme litt dypere en gang i blant)?

[Cathrine]

Utrolig at du opplever dette i 2013, må si at verden ikke er kommet langt. Tenk at homofile fortsatt hetses på denne måten!

Fortsett å snakk om familien din, folk for tenke hva de vil, men det kan ikke du ta deg av.

Håper de på jobben din går litt i seg selv, og endrer sine holdninger. Jeg tenker særlig på deres pasienter som er homofile, hvordan de blir møtt av disse.