Hjelp til bacheloroppgave

[koda]

Hei:)

 

Jeg skriver om palliativ omsorg, på sykehjem

 

Jeg skal nå gå i gang med drøftingen, men vet liksom ikke helt hvor jeg skal begynne!

 

Smerter er det jeg skal drøfte først. I teoridelen skrev jeg om ikke-medikamentell behandling av smerte og medikamentell.

 

Noen som har tips til hva jeg kan drøfte om? Hadde vært flott hvis det var noe det var litt litteratur om.

[NurseB]

Hvordan har du bygd opp oppgaven din før drøftingsdelen da?

 

Har du noe á la dette?:

1) innledning

2) xxx sin sykepleieteori

3) metode

4) resultat

5) drøfting

osv....

 

Under 3) har du sikkert skrevet om xxx sitt syn på f.eks. a) palliasjon, b ) smertebehandling, c) psykososialt, d) sorg og mestring osv. I så fall skal du drøfte artiklene du har funnet i forhold til denne sykepleierteoretikeren sitt syn på a), b ), c), d) osv.

Da skal du gjennom drøftingsteksten hele tiden referere tilbake til kap. 1 (innledning), 2 (xxx sin sykepleieteori), 3 (metode) og 4(resultat) fordi - ihvertfall lærte vi det - at det ikke skal komme inn noen ny kilde i drøftingsdelen. Du skriver f.eks. "Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer (jfr. Norsk forening for palliativ medisin, 2007, kap. 1.2)"

 

Så til spørsmålet ditt: Det du skal drøfte om er ikke-medikamentell og medikamentell behandling av smerter siden det er dette du har skrevet om i teorikapitlet, og deretter må du drøfte det andre du har skrevet om i teorikapitlet (kvalme? psykososiale tiltak? sorgarbeid? pårørende? osv)

 

Vet ikke om jeg fikk helt frem det du var ute etter, men bare spør hvis du lurer, så skal jeg prøve å omformulere meg

[koda]

Selv om man i dag har tilgang til mange medikamenter mot smerte, er det likevel mange pasienter som blir påført unødvendige lidelser, på grunn av for dårlig smertebehandling. En av årsakene til at mange pasienter ikke får god nok smertebehandling, kan være grunnet manglende informasjon fra sykepleiere, så tror pasienten at han må tåle smertene han har. Mange pasienter er også redde for bivirkningen av medikamentene, og for å bli avhengig av medisiner (Almås et al., 2001,s. 82). Det er derfor viktig at sykepleieren informerer pasienten om medikamentets virkning, og eventuelle bivirkninger Pasienten kan også være redd for å være til bry for sykepleieren, da det ofte kan virke som om sykepleiere har det travelt. Travelbee (2001, s. 124) understreker at pasienten ikke skal måtte spørre om hjelp fra sykepleieren, sykepleieren skal hva pasienten har behov for hjelp til, og hjelpe pasienten med dette. Hvis sykepleieren er usikker på den syke trenger, skal hun spørre.

 

Det er viktig at sykepleieren har god kunnskap om medikamenter, om virkning og eventuelle bivirkninger. Når sykepleieren innehar disse kunnskapene, kan hun informere pasienten om disse, og bidra til at pasienten får økt kunnskap og kjennskap om medikamentene som han bruker. Da kan pasienten få være med på å bestemme hva han vil tolerere av bivirkninger, ut ifra hva smertene betyr for ham. For eksempel kan bruk av opioider føre til at pasienten blir døsig, og pasienten kan da si at han gjerne vil at dosen reduseres, mot at han heller kan være med våken den siste tiden (Almås et al., 2001, s. 97). Det at pasienten sier fra at han ikke vil ta medikamenter, eller for store doser som påvirker bevisstheten hans og at han blir døsig, må sykepleieren respektere. Det kan hende at pasienten senere endrer mening, og sier at han gjerne kunne tenke seg mer smertestillende. Dette må også sykepleieren være lydhør over, og respektere. Sykepleieren må ikke presse pasienten til å endre mening. I forbindelse med smertebehandling, kan mange sykepleiere oppleve en frykt for at behandlingen vil være en form for passiv dødshjelp. På den ene siden så er det jo legen som forordner medisiner, men på den andre siden, hvis forordringen av medisiner går ut på hva sykepleieren vurderer som at pasienten har behov for, tas sykepleieren med i den vanskelige avgjørelsen (Mathisen, 2005, s. 295). Jeg mener at så lenge pasienten har smerter, så må sykepleieren sørge for at dosen av smertestillende er høy nok til at pasienten opplever å være smertefri. Sykepleieren gir pasienten smertestillende for at han ikke skal ha det vondt i den siste tiden av livet. Sykepleieren gir ikke pasienten mer smertestillende i den hensikt av at det skal forkorte livet til pasienten.

 

At pasienten har tillit til sykepleieren i forbindelse med smertebehandlingen er viktig (Almås et al., 2001, s. 97). I mine praksisperioder på sykehjem har jeg lagt merke til at mange sykepleiere kan grynte på nesen over pasienter som ber ofte om smertestillende, og at de ofte ignorerer pasientens ønsker. Pasientene kan da miste tilliten til sykepleieren. Dette kan være ødeleggende for håpet for pasienten, som kanskje tror at ingen vil hjelpe han med å få lindret sine smerter (Travelbee, 2001, s. 120). Det er mulig at noen pasienter som ber ofte om smertestillende, faktisk gjør det fordi de begynner og bli avhengig av smertestillende, men grunnen til at mange pasienter med sterke smerte ofte spør om smertestillende, er at de for eksempel har erfaring med at det å ta smertestillende før smertene blir for sterke, har god lindrende effekt (Almås et al., 2001, s. 87)[/size].

 

 

les det den som gidder:) kan dette kalles drøfting? Jeg synes det er kjempevanskelig å drøfte, er jo liksom ikke alt som har to sider av en sak? Skal snart i gang med drøfting av kvalme/brekninger,og der er jeg helt blank...:/

[/size]

[Cathrine]

Jeg synes da at du drøfter her

Lykke til videre.

Hvordan går det med kvalme og brekninger?

[koda]

Jeg synes da at du drøfter her

Lykke til videre.

Hvordan går det med kvalme og brekninger?

 

Takk for at du tok deg tid til å lese gjennom det! Godt å høre at du syntes det var noe inni der som lignet på drøfting,er vanskelig synes jeg.

 

Har drøftet ferdig kvalme/brekninger, men der ble det ikke så mange setningene. Slet litt med å finne temaer innenfor det jeg hadde skrevet om kvalme,som kunne drøftes.

 

Skal på veileding i morgen, så blir spennende å høre hva hun sier om drøftingsdelen. Vi får bare sende inn 5 sider per veiledning,så er litt dumt egentlig. Mye hun ikke får lest over da.