Et lite "case" til diskusjon

[sol]

Tenkte komme med en situasjonsbeskrivelse, og høre hva dere ville tenkt og gjort.

Dame, 80 år, dement og bor på sykehjem får feber på 39 ax, CRP på 110 og surkler i brystet. Slapp og sengeliggende. Fra tidligere er det bestemt at damen er HLR minus, men det er kun hjertestans det er tatt standpunkt i forhold til, altså ikke andre aktive behandlinger av andre sykdommer. Hun blir altså syk på en torsdag, mistenker pneumoni og tilsynslege blir kontaktet. Damen får antibiotikakur pr os. Tempen er under kontroll med Paracet. Fredag kveld kommer ny sykepleier på. Den syke damen er da rolig og etter forholdene i grei form. Utover ettermiddagen blir hun utilpass, mer urolig, svært varm - og tempen vil nå ikke la seg kontrollere av Paracet. Hun har nå 39.5 ax, og gir uttrykk for smerte/ubehag. Ny CRP tas, og har selvsagt steget til 140. Tilsynslege er ikke tilgjengelig siden det er fredag kveld. Det finns ikke annen behovsmedikasjon enn Paracet forordnet. Du vet at i denne helga har du utvidet ansvar på hele sykehjemmet og ingen andre sykepleiere å konferere med. Hva gjør du?

[lissabon]

Tenkte komme med en situasjonsbeskrivelse, og høre hva dere ville tenkt og gjort.

Dame, 80 år, dement og bor på sykehjem får feber på 39 ax, CRP på 110 og surkler i brystet. Slapp og sengeliggende. Fra tidligere er det bestemt at damen er HLR minus, men det er kun hjertestans det er tatt standpunkt i forhold til, altså ikke andre aktive behandlinger av andre sykdommer. Hun blir altså syk på en torsdag, mistenker pneumoni og tilsynslege blir kontaktet. Damen får antibiotikakur pr os. Tempen er under kontroll med Paracet. Fredag kveld kommer ny sykepleier på. Den syke damen er da rolig og etter forholdene i grei form. Utover ettermiddagen blir hun utilpass, mer urolig, svært varm - og tempen vil nå ikke la seg kontrollere av Paracet. Hun har nå 39.5 ax, og gir uttrykk for smerte/ubehag. Ny CRP tas, og har selvsagt steget til 140. Tilsynslege er ikke tilgjengelig siden det er fredag kveld. Det finns ikke annen behovsmedikasjon enn Paracet forordnet. Du vet at i denne helga har du utvidet ansvar på hele sykehjemmet og ingen andre sykepleiere å konferere med. Hva gjør du?

 

Jeg hadde en slik jobb for mange år siden, som ansvarshavende spl på sykehjem og opplevde lignende kasus. Den gangen var jeg ny i faget og litt mer søkende og kunne ikke være like trygg på mitt instinkt og kliniske blikk og jeg tok ikke beslutninger på samme måte basert på fakta, erfaring og magefølelse.I dag tror jeg at jeg hadde vært mer rett på sak og raskere på å ta avgjørelser.

Jeg hadde nok i denne situasjonen først sjekket om pasienten virkelig hadde fått i seg denne antibiotikaen pr.os. Jeg hadde sjekket om det var kvittert for det av mine kolleger, og jeg hadde t.o.m sjekket sengetøyet og tannprotesene hennes om jeg hadde følt at det var nødvendig. Jeg har flere ganger sett folk gi pasienter, spes. eldre tabletter og gitt dem èn slurk vann for så å forlate dem mens tablettene fortsatt er i munnen for så å spyttes ut eller klistre seg til protesen.

Om det ser ut som problemet ikke ligger der, ville jeg mistenkt at dette kanskje ikke er riktig sort antibiotika for pasienten eller en evt. feil diagnose.

Jeg hadde fortsatt å gi Paracet og gjort div tiltak for å holde tempen under kontroll, og god gammeldags pleie for å lindre plagene: når tempen stiger kald klut på pannen,gi drikke, legge bare et laken over henne så en svær dyne ikke gjør vondt verre, åpne et vindu og lufte etc., når hun hadde frostanfall ville jeg pakket på henne dyna igjen etc etc..

 

Hvis denne damen hadde fortsatt å være like dårlig evt. tiltagende dårlig med ~40 i feber etc. hadde det nok blitt verre og verre å få i henne væske og tabletter, jeg ser for meg at hun bare hadde ligget og døst og jeg hadde etterhvert vurdert situasjonen som potensielt livstruende for en allerede skral pasient. Jeg hadde nok tatt kontakt med legevakt og bedt om å få en legevaktslege til å vurdere om innleggelse på sykehus og i.v. administrering av antibiotika og væske. (Jeg hadde evt. ringt sykehuset,bedt om å få snakke med en lege, som jeg hadde memorert navnet forklart situasjonen og argumentert med alt jeg hadde av informasjon og sagt at jeg ønsker pasienten innlagt og dokumentert at jeg hadde gjort dette og hvem jeg hadde snakket med etterpå.) Jeg hadde med andre ord gjort hva jeg hadde kunnet for å få nye tiltak ordinert av en lege.

Det at pasienten er HRLminus mht hjertestans hadde jeg ikke sett på som noe annet enn nettopp det, jeg føler ikke at man skal la denne pasienten dø av en infeksjon av den grunn.

[sol]

Det var et godt svar å få for meg, for jeg var nylig i en slik situasjon. Kontaktet legevakt for å høre om det kunne være en ide å nå bytte antibiotika, hadde ingen tanker om å få henne innlagt - kun få råd slik at min pasient skulle plages minst mulig. Legevaktssykepleier ønsket pasienten inn for en ny vurdering istedet. De vurderte det der til at hun burde innlegges, da CRP og tp steg også under oppholdet på legevakt. Og to dager etterpå får jeg "kjeft" fra sykehuset som mente at denne dama burde ligget på sykehjemmet og fått dø av sin pneumoni og blitt lindret med Paracet. Som altså ikke virket, for det var jo det første jeg prøvde. Jeg har jobbet mange år på sykehus, og har alltid vært trygg på egne kunnskaper og instinkt, men jeg må innrømme at det å jobbe på sykehjem, stå alene i slike avgjørelser - og etterpå få kritikk som føles urettferdig - DET gjør noe med en, og man mister litt selvtillit.... Takk for svar .

[lissabon]

Bare hyggelig

Jeg forstår godt at det er tøft å være alene om slike ting.

Jeg tror du skal være fornøyd med din egen innsats, det hadde vært lettere å la være å foreta seg noe og dytte ansvaret over på den neste som kommer på vakt.

Utfordringen med å jobbe alene slik er jo blant annet at en ikke har noen å støtte seg til, "gjemme" seg bak, ta avgjørelser alene og dermed også møte evt kritikk alene.

Jeg synes det høres ut som du gjorde det absolutt rette, jeg ville ikke bry meg denne "synseren" fra sykehuset, det er alltid lett å sitte på sin egen fete bak og kritisere andre i etterkant

[Litago]

Slik situasjonen var, gjorde du det eneste rette, nemlig kontakte legevakta, og la dem ta ansvar for videre behandling. Jeg hadde gjort det samme selv.

 

Når det er sagt, så vet jeg at vår tilsynslege, hvis han hadde vært tilgjengelig, nok hadde vurdert det slik at "ingen rehabiliteringspotensiale, seponerer alle medisiner, pasienten gies palliativ pleie, pasienten får terminal status" eller noe i den duren.

 

Men siden vi er sykepleiere, ikke leger, er det ikke opp til oss å ta denne avgjørelsen, og må dermed spille ballen videre til nærmeste tilgjengelige lege!

[sol]

Takk for svar til dere begge! Vår tilsynslege ville nok også, i enighet med oss, ha sagt at her gir vi morfin for smerter/ubehag og lar det gå sin gang. Vi er egentlig svært bevisst på at våre gamle, syke og demensrammede har det best "hjemme" hos oss. Vi kan lindre det meste, men da må ting være avklart og i orden før helgevaktene kommer på på fredag ettermiddag. Da er det liksom litt for sent, for er det noe da så må legevakt blandes inn. Og de kjenner jo ikke pasient og situasjon selv om man forklarer så godt man kan. Så jeg følte det veldig vondt å sende henne avgårde, men samtidig godt at dette var ute av mine hender siden jeg ikke hadde mulighet til å lindre feber og plager med de medisinene som her var forordnet. Men jeg kjenner kritikken svi godt i hjertet, det må jeg innrømme. Det er i slike tilfeller jeg har lyst å komme meg tilbake til sykehus og 24-timers tilgjengelige leger igjen!

[Cathrine]

Jeg har ingen erfaring med å jobbe i sykehjem, men jeg synes du gjorde det eneste riktige. Det er som du sier helg og tilsynslegen har fri.Du og en legevakt lege kan jo ikke overprøve den andre legens behandling. Det ville blitt helt feil.

Jeg tenker som så at her er det bestemt at pasienten skal ha antibiotika, man får mene det man vil, men det er nå bestemt. Når behandlingen ikke virker, er det jo da naturlig å prøve et nytt medikament. Hadde tilsynslegen ment at denne pasienten bør slippe ville han vel ikke startet behandlingen tidligere i uken.

Jeg ser at ting kan snu og at man kan si at nå er nok, nok. Mulig tilsynslegen ville sagt det om han var på jobb,

men dette kunne ikke du og legen avgjøre i helgen...

Så du gjorde det eneste riktige. Det er de på sykehuset som ikke har satt seg skikkelig inn i situasjonen som faktisk feilvurderet her da de "kjeftet" på deg.

 

En helt annen ting, er at man bør holde seg for god til å kjefte på kollegaer. Forstår ikke hva de på sykehuset tenkte da de kjeftet. De fleste gjør jo så godt de kan og vurderer situasjonen ut fra det de ser. Blir skuffet når jeg hører slike historier som du var utsatt for. Som du sier så gjør slike vonde episoder noe med selvfølelsen.

Jeg ser at dere i hjemmesykepleien og sykehjem har et stort ansvar og gjør en god jobb.

Som du sier så er dere ofte alene står overfor utfordringer man aldri møter på sykehus.

Så stå på og fortsett slik du gjør