Arbeiderpartiet ønsker endrete opptaksregler for medisinerstudenter, hva med sykepleiere?

[Cathrine]

Jeg hørte på radioen i dag en diskusjon der en representant fra arbeiderpartiet sa at hun syntes at man skulle endre opptaksvilkårene på medisinstudiet. Hun var bekymret for at mange begynte å studere medisin fordi de hadde gode karakterer når de gikk ut av vidregående, men var egentlig ikke spesielt egnet til å være lege. Hun ønsket at flere egnete søkere skulle få plass selv om karakterene deres var dårligere.

Utsilingen skulle da ikke bare gå på karakterer, men også et personlig intervju der de vurderte deres egnethet.

 

Det synes jeg var en god ide og tenkte straks at slike intervjuer burde det vært før man begynte på alle helsefagstudier, blant annet sykepleie. Nå stryker de jo i praksis de sykepleierene som ikke egner seg, men tenk hvor lurt om man kunne luket ut disse før de begynte å studere. Da kunne flere egnete studenter fått studieplass.

 

Mot argumentet var at de medisinstudentene som var lite egnte ved studiestart gikk igjennom en modningsprosess og var på¨et helt annet nivå når de var ferdigutdannet.

 

Hva tenker dere?

[Clavicula]

Umiddelbart må jeg si at jeg syns dette er et skummelt spørsmål. Det eneste objektive måten vi har for å skille søkere, er deres karakterer. Med en gang man skal starte med intervjuer, så må det gjøres en skjønnsmessig vurdering. Og hvem er det som står for den? Hvordan kan vi vite at det er de samme kriteriene som legges til grunn for alle søkere, og at det ikke er intervjuerenes forgodtbefinnende som avgjør hvem som får plass?

 

Tenk å jobbe livet av seg på videregående bare for ikke å få plass likevel, ettersom "personligheten din" ikke gjør seg på medisinstudiet? Hvor urettferdig er ikke det? Tenk bare på diskusjonene vi har hatt her inne om tatoveringer og piercing. Tenk hvor mange som vil kunne bli luket ut under fanen "du egner dg ikke" på grunn av slike ting?

 

Jeg får helt frysninger

 

Nei, hvis du tror du egner deg som helsearbeider så er det opp til deg selv å jobbe hardt nok til å få plass. Og opp til skolen å stryke deg av legitime grunner dersom du overhodet ikke egner deg.

 

Jeg liker systemet som det er, jeg

[Cathrine]

Jeg vet ikke hva de la i personlig intervju og det kan godt hende jeg hadde endret holdning hvis jeg hørte hva det innebar.

Men umiddelbart syntes jeg dette var en interessant tanke.

Et slikt intervju måtte jo følge standariserte skjema, som i et forskningsprosjekt slik at det ikke var plass for en vurdering ut fra skjønn.

Vi vet at i dag er det ikke helt uvanlig å velge medisinstudiet fordi man får gode karakterer, og ikke alltid nødvendigvis fordi du virkelig ønsker dette studiet. Mange ungdommer vet ikke helt hva de vil og med så gode karakterer er det kanskje frisitende å velge medisin, valget deres er kanskje ikke nødvendigvis så gjennomtenkt som det burde. Det er leit for studiet og de kandidatene som virkelig er egnet, men som ikke får plass p.g.a litt for dårligere karakterer. Karaktersystemet er heller ikke alltid helt objektivt, her er det også litt tifeldigheter og kan oppleves urettferdig. En virkelig dedikert student som ikke klarer å nå full pott på videregående får da kanskje muligheten til å komme inn på studiene likevel grunnet egnethet.

Egentlig gjelder ikke dette bare medisin, men også andre helsefagutdannelser, man luker da bort de som velger dette studiet av mer tilfeldige grunner og som overhodet ikke er egnet.

For det er dessverre slik i dag at det er enkelte som jobber i helsesektoren som ikke burde ha vært der, selv om det heldigvis er mindretall.

Men som sagt så må man selvfølgelig ha standariserte intervjuer hvor man ikke luker bort studenter pga uvensentligheter som utseende, politisk ståsted, en annen personlighet enn intervjueren osv.

[nerinna]

Kom til å tenke på opptaket til politihøgskolen når jeg så dette. Har selv vært gjennom det for 2 år siden og der er det intervju med en psykolog, sjefen ved skolen og en intervjuer samtidig. Selv var jeg ikke da helt moden for å bli politi noe jeg også visste, men fikk et inntrykk av at det var veldig rettferdig intervju. Det var en som stilte spørsmål, en som så på handlingsmønster, sjekket om du hadde riktig kroppspråk til det du sa Og en som bare satt og noterte. Spørsmålene gikk jo veldig mye på modenhet, og til tider ganske vanskelige spørsmål og svare på, men da får man også se hvem som kan snakke for seg, og er ærlige.

Jeg ser ikke noe galt i at det kunne vært på samme måte til helsestudier, for på mange måter går det litt ut på det samme. Evnen til å kunne snakke med folk, evnen til å kunne forstå andre mennesker og sette seg inn i situasjoner. Selv har jeg ikke veldig gode karakterer, så jeg hadde sett på evnen til å kunne vise meg fra en annen side enn gjennom karakterene som positivt.

[Cathrine]

Interessant å lese at du har personlig er erfaring med et slikt intervju og faktisk opplevde det som et veldig rettferdig intervju til tross for at du ikke kom inn

Jeg ante ikke at de hadde dette på politihøyskolen. Er det flere studier som har en slik utsiling mon tro?

Jeg kom til å tenke på at om man starter med slike intervjuer også for de som søker helsefagstudier så er jo ikke alle dører stengt om du ikke klarer det. Er man virkelig interessert så kan kan man jo søke igjen neste år, og få en ny vurdering.

[nerinna]

Selv om man ikke kommer inn på politihøgskolen første gang man søker så kan sjansen faktisk være større andre, tredje og fjerde gangen man søker. For de tar vare på alle papirene til de som ikke kommer inn så ser de hvem som er interessert og søker år etter år og hvem som ikke gjør det. Intervjuet er jo i bunn og grunn bare for å sjekke modenhet ++ noe som er ganske viktig i mange yrker. Har jobbet som vekter i et halvt år også nå i Securitas og til og med der hadde de en type utsiling før man ble ansatt.