Når pasientene "klager" på leger

[boksarnaso]

En natt var det 2 pasienter som klagde til meg om samme legen. Klagen gikk på at han var lite forståelsesfull og rett og slett sur. Jeg visste at det var hans 6 nattevakt på rad, og det kan jo gjøre hvem som helst grinete og sur.. Jeg jobber på legevakt, og der er det jo som oftest pasienter og fullt kjør hele tiden, hele natten igjennom.

Det jeg lurer på er rett og slett hva dere ville gjort i en sånn situasjon? Beklager dere, kommer dere med unnskyldninger, gir dere beskjed videre til legen eller.. ja. Hva gjør dere?

Jeg valgte å beklage til pasientene at de opplevde han sånn, og etter 2. gangen sa jeg ifra til legen også.

Jeg tenker at hvis han er sur kan han godt være det på vaktrommet, men han bør legge det fra seg på vaktrommet og ikke la det gå ut over pasientene. Aller helst bør han jo ta på seg smilet i det han går ut døren hjemmefra, sånn som jeg (og resten av sykepleierne) gjør.

 

(edit: skriveleif)

[Cathrine]

Ja det er veldig vanskelig når pasienter klager på kollegaer. Jeg synes at du reagerte veldig riktig.

Man kan jo se og forstå at legen var sliten og kanskje litt kort i lunta etter 6 netter. Likevel holder det ikke, pasienten har krav på å bli møtt på en skikkelig måte selv om legen er sliten. Som du sier, surhet og frustrasjon for man ta ut et annet sted. Men det er guffent å måtte legge frem en slik klage. Håper han forstod det og tar det til etterretning neste gang han har en dårlig dag på jobb.

[Guest runegp]

Du skal ta det opp med din nærmeste overordnede og la han/henne ta det opp med legen

[boksarnaso]

Du skal ta det opp med din nærmeste overordnede og la han/henne ta det opp med legen

 

Akkurat det er litt vanskelig, siden det på nattestid er snakk om vaktleger. Denne legen er ikke ansatt på legevakten på samme måte som daglegene og sykepleierne. Det finnes derfor få sanksjoner legevakten kan gjennomføre (det var også oppe til diskusjon i bt ang "Rockelegen" i sommer). Valgte derfor å heller gi beskjed til han personlig, sånn at det ble på lavest mulig nivå og at han fikk mulighet til å rette på det før det går videre i systemet. Hadde dette vært en trend fra hans side, og noe som gjentok seg gang på gang, til tross for at jeg hadde gitt beskjed, så hadde jeg nok gått til nærmeste leder. Men takk for innspillet.

[boksarnaso]

Ja det er veldig vanskelig når pasienter klager på kollegaer. Jeg synes at du reagerte veldig riktig.

Man kan jo se og forstå at legen var sliten og kanskje litt kort i lunta etter 6 netter. Likevel holder det ikke, pasienten har krav på å bli møtt på en skikkelig måte selv om legen er sliten. Som du sier, surhet og frustrasjon for man ta ut et annet sted. Men det er guffent å måtte legge frem en slik klage. Håper han forstod det og tar det til etterretning neste gang han har en dårlig dag på jobb.

 

Takk for innspill. Følte at dette var riktig måte å takle det på, og det er greit å vite at også andre tenker det samme. Hvis dette er noe som gjentar seg kommer jeg nok til å ta det opp med en leder, men så lenge han tar til seg mine innspill velger jeg å holde det blant oss på "gulvet".

[tøydokka]

Nå jobber jeg i psykiatrien, og er vant til at pasienter klager på "litt av hvert". Mange er der jo ikke engang av fri vilje, så det er jo forståelig at de utpeker noen syndebukker. Når jeg vurderer om det er noe å ta videre, ser jeg an flere ting, som klagens alvorlighetsgrad, pasientens tilstand/troverdighet, og min oppfattelse av klagens funksjon. Som oftest lytter jeg til det pasienten har å si, og anerkjenner at situasjonen vedkommende er i, er vanskelig, man er ekstra sårbar og krenkbar. Dersom jeg kan oppklare misforståelser gjør jeg såklart det. Eller vi reflekterer over hvordan pas kan uttrykke seg klarere overfor vedkommende slik at pas selv kan mestre situasjonen neste gang. Ellers er mitt inntrykk at det er nok å la pas få "tømme fra seg" frustrasjonen sin til noen, og at de egentlig ikke ønsker at man skal gå videre med noe. En sjelden gang kan man jo få mistanke om at det faktisk er forhold som er så alvorlige at de må tas videre. Da diskuterer jeg dette i så fall med noen få kolleger jeg stoler på, så tar vi det derfra.