Jump to content
Sykepleiediskusjon

Reernæringssyndrom


Cathrine

Recommended Posts

Jeg leste i en artikkel at  helsepersonell ofte har lite kunnskap om reernæringssyndrom. Det er en potensiell dødelig tilstand som ofte er oversett.  Kan du noe om dette? 

Quote

 

Det er vanskelig å si hva insidensen av reernæringssyndrom er. Delvis på grunn av mangel på universelle diagnosekriterier og delvis på grunn av lite fokus på dette ute på avdelingene (3). Noen studier har brukt definisjonen hypofosfatemi og funnet forholdsvis høy insidens. I en prospektiv kohortstudie av pasienter ved en intensivavdeling, ble det registrert hypofosfatemi hos 34% av pasientene rett etter ernæringsoppstart (3). Andre studier viser til en insidens på 100% hos pasienter som ble behandlet med total parenteral ernæring (TPN) som ikke var tilsatt fosfat (5). Dersom det ble tilsatt fosfat i ernæringen, utviklet 18% hypofosfatemi (5).

Disse studiene viser en veldig ulik insidens, og forteller oss derfor vanskene med å oppfatte reernæringssyndrom som mulig årsak til pasientens symptomer. Det er allikevel enighet om at reernæringssyndrom er en potensiell dødelig tilstand som ofte er et oversett problem, og dermed inadekvat behandlet, spesielt på sengeposter uten spesialkompetanse(6)

 

 

 

 

 

Quote

 

2.3 Hvem er i risiko for å utvikle reernæringssyndrom

Pasienter med økt risiko for å utvikle reernæringssyndrom ved reernæring er definert av NICE-guidelines for ernæringsmessig støtte hos voksne. Disse retningslinjene er uavhengig av ernæringsmetoden, og gjelder for oral ernæringsstøtte så vel som enteral støtte med nasogastrisk sonde og parenteral ernæring. NICE definerer pasienter med økt risiko etter følgende kriterier (5):

Pasienter med minst ett av følgende kriterier:

o KMI (=kroppsmasse indeks) < 16 kg/m2
o Utilsiktet vekttap > 15% i løpet av de siste 3-6 mnd.
o Lite eller ingen næringsinntak > 10 dager
o Lave serum-konsentrasjoner av natrium, fosfat eller magnesium før reernæring

Eller pasienter med minst to av følgende kriterier:

o KMI < 18,5 kg/m2
o Utilsiktet vekttap > 10 % i løpet av de siste 3-6 mnd.
o Lite eller ingen næringsinntak > 5 dager
o Tidligere historie med alkoholmisbruk, eller enkelte medisiner som insulin, kjemoterapi, antacider og diuretika.

 

 

 

 

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/50455/KLoK-gruppe-winness.pdf?sequence=1

 

Link to comment
Share on other sites

53 minutes ago, IdaJ said:

Har kun lest det i samband med TPN behandling men har aldrig skjønnt hva det er... Så interessant å lese ?

Så bra du syntes det var interessant :)

Syntes det var interessant selv. La det også ut da jeg så at det var lite fokus på dette, og sikkert underdiagnostisert. Tenker vi som sykepleiere har en viktig funksjon her.

 

Link to comment
Share on other sites

Dette er et spennende tema, og jeg sitter med følelsen av at det er et underkommunisert problem. Personer som over lengre tid har fått i seg så lite næring at kroppen er i en nedbrytningsfase vil i varierende grad være i faresonen for å utvikle denne potensielt dødelige tilstanden. Dette gjelder selv om pasienten ikke er tydelig undervektig. Dersom utgangspunktet er overvektig så kan kroppen likevel være i en nedbrytningsfase. Dersom en da helt ukritisk igangsetter agressiv ernæring for å stoppe prosessen kan det gå galt. I sitatet lenger opp står det nevnt natrium, fosfat og magnesium. I prosedyre og retningslinje på St.Olavs står det vel kalium eller kalsium (litt usikker) men ikke natrium. Ikke at det er et stort poeng. Det viktige er å identifisere pasienter i risiko. Derfor er ernæringsscreening superviktig. En pasient som kommer inn med BMI på 23 kan se aldeles normal ut - men dersom denne har mistet 10-20% av kroppsvekten i løpet av de siste 3 mnd, omtrent ikke har spist siste uken og kommer på sykehus og får sondemat, næringsdrikker m.m så kan det gå riktig ille. 

tegn kan være for eksempel nedsatt allmenntilstand, arytmier, muskelslapphet, kramper, ødemer, respirasjonssvikt m.m. -> død.

Det er ganske enkelt å forebygge da, om man bare identifiserer pasienten, tar relevante blodprøver og gjør relevante tiltak. Klinisk ernæringsfysiolog er gull verd i slike sammenhenger om man er usikker selv - eller lege er usikker.

 

Link to comment
Share on other sites

On 25.10.2017 at 9:18 AM, mariustidemann said:

Dette er et spennende tema, og jeg sitter med følelsen av at det er et underkommunisert problem. Personer som over lengre tid har fått i seg så lite næring at kroppen er i en nedbrytningsfase vil i varierende grad være i faresonen for å utvikle denne potensielt dødelige tilstanden. Dette gjelder selv om pasienten ikke er tydelig undervektig. Dersom utgangspunktet er overvektig så kan kroppen likevel være i en nedbrytningsfase. Dersom en da helt ukritisk igangsetter agressiv ernæring for å stoppe prosessen kan det gå galt. I sitatet lenger opp står det nevnt natrium, fosfat og magnesium. I prosedyre og retningslinje på St.Olavs står det vel kalium eller kalsium (litt usikker) men ikke natrium. Ikke at det er et stort poeng. Det viktige er å identifisere pasienter i risiko. Derfor er ernæringsscreening superviktig. En pasient som kommer inn med BMI på 23 kan se aldeles normal ut - men dersom denne har mistet 10-20% av kroppsvekten i løpet av de siste 3 mnd, omtrent ikke har spist siste uken og kommer på sykehus og får sondemat, næringsdrikker m.m så kan det gå riktig ille. 

tegn kan være for eksempel nedsatt allmenntilstand, arytmier, muskelslapphet, kramper, ødemer, respirasjonssvikt m.m. -> død.

Det er ganske enkelt å forebygge da, om man bare identifiserer pasienten, tar relevante blodprøver og gjør relevante tiltak. Klinisk ernæringsfysiolog er gull verd i slike sammenhenger om man er usikker selv - eller lege er usikker.

 

Så bra du er oppdatert på dette. Jeg tror også dette er underkommunisert. Ganske skummelt, og nettopp som du sier kan dette også gjelde overvektige, ikke kun de med lav BMI.

Meg bekjent har jeg adri hatt noen pasienter med dette syndromet, men det kan jo være at vi ikke har tenkt på tilstanden. Det er nok vanligere enn det som er kjent. Har du opplevd at noen av dine pasienter har utviklet reernæringssyndrom?

Takk for at du påpekte dette med natrium. Søkte i Diakonhjemmets metodebok for leger der står det samme som du sier:  Kalium, fosfat og magnesium. Jeg kopierer: 

  • Kriterier for vurdering av personer i høy risiko for utvikling av reernæringssyndrom (NICE kriterier)
    Alle som oppfyller ett eller flere av følgende kriterier:

  •   KMI < 16 kg/m2

  •   Utilsiktet vekttap >15 % de siste 3-6 måneder

  •   Lite eller manglende matinntak i > 10 dager

  •   Lave serumnivåer av kalium, fosfat og magnesium før ernæring igangsettes

    Eller

    Alle som oppfyller to eller flere av følgende kriterier:

  •   KMI < 18,5 kg/m2

  •   Utilsiktet vekttap > 10 % de siste 3-6 måneder

  •  Lite eller manglende matinntak i > 5 dager

  •   Overforbruk av alkohol, samt noen legemidler f.eks. insulin, cellegift, antacider /diuretika 
     

  •  

 

 

 

 

Link to comment
Share on other sites

On 29.10.2017 at 11:13 PM, Cathrine said:

Har du opplevd at noen av dine pasienter har utviklet reernæringssyndrom?

Jeg har opplevd, der vi har overvåket blodverdier, at vi har vært nødt til å korrigere fosfat, magnesium og kalium grunnet kraftig fall i en "oppforingsfase". Jeg har ikke opplevd at de har blitt skikkelig dårlige pga reernæringssyndrom nei. Enten skal det mer til eller så nytter screening. :D

Link to comment
Share on other sites

2 hours ago, mariustidemann said:

Jeg har opplevd, der vi har overvåket blodverdier, at vi har vært nødt til å korrigere fosfat, magnesium og kalium grunnet kraftig fall i en "oppforingsfase". Jeg har ikke opplevd at de har blitt skikkelig dårlige pga reernæringssyndrom nei. Enten skal det mer til eller så nytter screening. :D

Interessant, takk for svar!

Da får jeg straks flere spørsmål :)  Hvordan var ernæringstilstanden før oppstart av reernæring? Var dette en pasient som var veldig underernært, gikk dere for fort frem og hvordan ble pasienten reernært?

Link to comment
Share on other sites

De har gjerne hatt sterkt nedsatt næringsinntak, med påfølgende vekttap over kort tid,  < 3mnd, utgangsverdiene husker jeg ikke - men vet at de har blitt under normalområdet, ja, under ernæring. Det har vært både næringstett kost, NG-sonde og TPN. Vi har en egen prosedyre som vi skal følge - denne har jeg ikke i hodet - med tanke på opptrapping og monitorering av blodverdier. Så det skal være ganske trygt om vi følger denne. Mange får et vitaminkompleks intravenøst de første ti dagene (Pabrinex). Noen får tiamin i.v./i.m og Fosfat +evt magnesium p.o. Noen ganger også fosfat i.v. Kalium har vi og mulighet til å gi både som tablett (Kaleorid), mixtur (Kajos) og i.v. (Kaliumklorid). Sammensetning og administrasjonsmåte avgjøres oftest av lege - men KEF gir også ofte tydelige føringer. Kjekt å være på sykehus si... 

Link to comment
Share on other sites

Takk for svar, dette var interessant å lese.

Lurer på om man nå på de fleste avdelinger er såpass orientert rundt dette problemet og har egne prosedyrer man skal følge, eller er din avdeling ekstra oppdatert :) Du skrev jo også i en post over her at du hadde en følelse av at dette er et underkommunisert problem. Det samme som jeg føler. Hadde vært spennende om noen fler kunne fortelle hvordan det er der de jobber.

Ja og helt klart en fordel å være på sykehus, mye av det du skriver over her vil jo være vanskelig å følge opp på et sykehjem, eller hjemmesykepleie. Men uansett er det viktig å være klar over syndromet før man starter reernæring tenker jeg.

 

 

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

×
×
  • Create New...

Important Information

Privacy Policy