Stell og personlig hygiene

[Guest Lena Victoria]

Jeg studerer sykepleie ved universitetet i Nordland, og har fått i oppgave å reflektere over det å vaske et annet voksent menneske som er sengeliggende. Jeg gjør meg gjerne MINE tanker, men flere hjerner er bedre enn én. Derfor skriver jeg her i håp om at dere vil reflektere litt sammen med meg, så jeg får andre innputt og kan se fra flere vinkler. Vil bli en så reflektert sykepleier som jeg kan

[Guest Spl.stud.]

Hei! Spennende tema!

 

Du kan starte med å skrive dine refleksjoner her, så kan vi komme med input når vi ser at du har gjort en innsats. Viktig å gjøre leksene selv!

 

Mvh.

Spl.stud. 2. år.

[Guest Lena Victoria]

Hei! Spennende tema!

 

Du kan starte med å skrive dine refleksjoner her, så kan vi komme med input når vi ser at du har gjort en innsats. Viktig å gjøre leksene selv!

 

Mvh.

Spl.stud. 2. år.

Heisan hyggelig at du svarer. Så klart Coming up...

[Guest Lena Victoria]

Stell og personlig hygiene

Å skulle vaske et annet voksent menneske som er sengeliggende og trenger hjelp

 

Hvordan skal det foregå?

Vær forberedt når du går inn til pasienten. Det er lurt å ha med seg det utstyret man trenger, slik at vi unngår at pasienten må ligge så lenge og vente på at du skal hente nytt utstyr. Det er ikke sikkert det er så veldig behagelig å bli liggende så lenge naken, og eventuelt våt av vaskevannet.

Samtidig er det viktig at man tar seg god tid til å gjøre jobben skikkelig. Hvis man slurver, vil antakeligvis pasienten føle seg uviktig. Det ville nok jeg ha følt. Videre er det viktig med forsiktighet og skånsomhet. Et annet eksempel på slurv, er å ikke vaske skikkelig nedentil. Da vil eventuell urin blir liggende og lage unødvendig sår og ubehag i huden. Dette er ikke ønskelig. Vil skal gjøre det best mulig for pasienten, ikke verre.

 

Vi kan bruke tiden godt ved å snakke med pasienten, hvis det er ønskelig. Jeg tenker at vi kan gjerne spørre pasienten hvordan h*n har det, og vise at vi bryr oss. Stunden trenger ikke nødvendigvis bare å handle om selve stellet. Jeg vil spre glede så mye jeg kan når jeg er på jobb, så å være munter og blid er viktig for meg. Men man ser vel igjen an pasient og situasjon. Inne hos en terminal pasient, passer det seg kanskje ikke å være for munter og energisk. Vi må huske at alle er forskjellige, og det må vi respektere. Jeg vil gjøre mitt beste for at stellet blir hyggelig stund, uansett om det foregår i stillhet eller i dialog med den sengeliggende. En annen sak jeg tenker på når det gjelder stell av sengeliggende pasienter, er at for noen er det kanskje den eneste kontakten h*n har med omverdenen. Derfor er det viktig å gjøre det til en god stund som pasienten kan sette pris på og «leve» litt på.

 

Når det kommer til det som skjer i selve stellet, er det viktig at pasienten gjør mest mulig selv. Det er fort gjort å være «for hjelpsom». Klarer h*n å vaske seg i ansiktet og på overkroppen, er det viktig at h*n får gjøre det selv. Dette handler både om trening og mestringsfølelse. Hvis vi slutter å bevege oss, slutter vi å fungere, noe som vil føre til en følelse av å være hjelpeløs og ubrukelig. Noen ganger må pasienten oppmuntres til å gjøre noe selv, og jeg ser viktigheten i at man både snakker på en positiv måte, er konsekvent, men samtidig ikke overkjører pasienten. Vri gjerne opp kluten for pasienten (tilrettelegge).

Vi må gjerne informere om hva vi gjør, slik at pasienten føler en trygghet ved å vite hva som skjer under stellet.

 

 

 

Hygiene

Sprit hender når du går inn og ut, så du ikke tar med deg eller sprer videre bakterier. Vi bruker stellefrakk og hansker. Vi begynner med å vaske ansiktet, kanskje helst uten såpe i vannet. Deretter vaskes overkropp, eventuelt med såpe. Videre vaskes nedentil, først framme og deretter bak. Rekkefølgen er tenkt av hygieniske grunner. Vi kan ikke begynne bak og deretter spre bakteriene derfra til ansiktet og resten av kroppen. Hvordan vil du vaske deg selv?

 

Vi bruker hansker nedentil og bak for å beskytte oss selv mot bakterier, selv om det ikke nødvendigvis er direkte skittent. Det er også for å skape en viss avstand mellom oss og pasienten. Denne prosedyren er meget intim for pasienten, og det kan føles ubehagelig. Ved ansiktsvask og overkropp trenger vi ikke hansker. Her er det kanskje en fordel å ikke bruke det. Hvordan ville du følt det hvis de som skulle ta på deg alltid hadde hansker på?

 

Min atferd

Jeg vil holde ro i kroppen, være rolig og avbalansert. Hvis jeg til stadighet ser på klokka eller tripper, vil gjerne pasienten føle at h*n er til bry. Det er ikke hyggelig. Jeg vil være blid, omsorgsfull og nøytral. Jeg vil også være fokusert på pasienten, og ikke det som skjer utenfor rommet, eller det som skjedde dagen før på privatfronten. Jeg vil beholde verdigheten i stellet, og ikke lage en ekkel situasjon for pasienten. Å stelle mennesker er naturlig. Alle er formet forskjellig, og ingen skal føle seg ekkel eller rar av den grunn. Noen er store, noen er små. Noen er glatte og noen har vorter osv.

 

Pasientens tanker og følelser

Pasienten som er sengeliggende og syk, er sårbar. Ikke opptre nedverdigende. H*n kan føle seg hjelpeløs og udugelig, og dette må vi ta hensyn til. Tenk deg til at det var du som lå i sengen og ikke kunne gjøre alle dagligdagse vaner slik du gjorde før. Vasking er intimt. Skap en viss avstand og ikke blott pasientens kropp.

 

Til sist vil jeg legge til at det er viktig å lytte til pasientens ønsker, og at vi setter oss inn i situasjonen og tenker over hva vi selv ville satt pris på og ikke. Men husk at du og pasienten ikke nødvendigvis tenker likt eller liker det samme.

[Guest spl.stud.]

Hei!

 

Det er ganske tydelig fra teksten at du ikke har særlig erfaring med stell av mennesker. Jeg vil anbefale deg å lese Virginia Henderson og Florence Nightingale for relevant litteratur.

 

I teksten din er det veldig mye usikkerhet. Mye "gjerne" og "det er lurt".

 

"Det er lurt å ha med seg det utstyret man trenger, slik at vi unngår at pasienten må ligge så lenge og vente på at du skal hente nytt utstyr". Du skal ha med deg det utstyr du trenger, ikke "det er lurt".

 

"Det er ikke sikkert det er så veldig behagelig å bli liggende så lenge naken, og eventuelt våt av vaskevannet.". Synes du det er veldig behagelig å komme ut av en varm dusj, for så å gå rett ut av husdøren? Slik kan det føles hvis vinduet for eksempel står oppe på rommet der du steller pasienten. På mitt studiested måtte vi utføre kroppsvask på medstudenter nettopp for at vi skulle få kjenne hvordan det føles. Det er ikke behagelig, det kan jeg bekrefte. Ukjente hender, kanskje er du blind. Da er det lett å bli utrygg.

 

Videre skal stellet brukes til å gjøre nødvendige observasjoner. Du skal sjekke hvordan huden ser ut, er det tegn til svetteutslett, bleieutslett? Er huden hel og er den tørr? Farge?

 

Stellet skal også være terapi for pasienten. Selv er jeg effektiv, men får inn både vask, tøying av kontrakturer og eventuell massasje av stive ledd.

 

"Vi kan bruke tiden godt ved å snakke med pasienten, hvis det er ønskelig. Jeg tenker at vi kan gjerne spørre pasienten hvordan h*n har det, og vise at vi bryr oss.". Jeg ville heller sagt at du SKAL prate med pasienten. Stellet kan være den tiden på døgnet der pasienten får all oppmerksomheten, og vi trenger alle å føle oss sett. Selv om et menneske er på et sykehjem for eksempel er det likeså et menneske, og ikke et objekt som kun må vedlikeholdes.

 

"Klarer h*n å vaske seg i ansiktet og på overkroppen, er det viktig at h*n får gjøre det selv.". Selv hvis pasienten ikke klarer å vaske seg selv, kan du assistere pasienten i å hvertfall gjøre litt. Har hatt mange pasienter som er lammet etter slag, hvor jeg har lagt kluten i hånden og ført hånden til ansiktet slik at de fikk en fornemmelse av å vaske seg selv. Det er nettopp det som er så fint, det er lite som skal til men har enorm betydning for pasienten. I tillegg får du stimulert den lammede siden og brukt muskler og ledd.

 

"Vi må gjerne informere om hva vi gjør, slik at pasienten føler en trygghet ved å vite hva som skjer under stellet.". Du skal informere om hva du gjør. Det står til og med i loven (Lov om pasient- og brukerrettigheter.

 

Under hygiene anbefaler jeg at du leser faglitteraturen. Det er også utarbeidet en nasjonal veileder for håndhygiene som tar for seg hva som er viktig innen hygiene i kontakt med pasienter. Den forteller også når du skal vaske/sprite hendene og når du skal bruke hansker. Som sykepleier må du vite hvorfor du bruker hansker, ikke bare gjøre det.

 

Under pasientens tanker og følelser er det svært subjektivt og kort. Du kan gjerne skrive mer her.

 

Til slutt synes jeg du har for lite forslag til tiltak og begrunnelser for hvorfor det er så viktig å gjøre tingene på den måten du forteller.

 

Håper det var til hjelp, lykke til!

 

Mvh.

Spl.stud. 2. år.

[Pally]

Synes trådstarter reflekterer veldig godt jeg, det med litteraturhenvisninger og bruk av pensum i et refleksjonsnotat blir litt pretensiøst for min smak. Få frem det du tenker selv om temaet, og hvilke følelser som vekkes i deg i møte med pleietrengende pasienter. Om du ikke har personlige erfaringer med det kan du eventuelt gjøre som Spl. stud. 2. år sier, og forsøke å sette deg selv i andre enden av pleien. Hvordan ville du selv opplevd å være pleietrengende? Det er ingen fasitsvar på slike refleksjonsoppgaver, men jeg ser for meg at det er viktig å få frem mange aspekter. Vi mennesker er ikke like, noen synes stell er hyggelig/behagelig, andre synes det er byrdende og slitsomt. Noen liker at man snakker sammen under stell, noen gjør ikke det. Smaken er som baken, og stellet må tilpasses hvert menneske. Jeg tolker oppgaven som at selve sykepleieobservasjonene er underordnete, men at fokuset er på hvordan det oppleves å trenge hjelp til å vaskes. Her tenker jeg også på bevisstgjøring rundt hanskebruk. Det er greit nok at vi skal beskyttes mot mikrober og at vi skal beskytte andre pasienter mot det, men når MÅ man bruke hansker, når BURDE man bruke hansker og når trenger man strengt talt ikke å bruke hansker? Hvordan føles det å vaskes på overkroppen av en som bruker hansker? Er det en betryggende barriere mellom pleieutøver og pleiemottaker, eller er det en distansering av den mellommenneskelige relasjonen? Synes det er masse spennende refleksjon å bygge videre på her.

 

Uansett masse til lykke!

[Guest Spl.stud.]

Synes trådstarter reflekterer veldig godt jeg, det med litteraturhenvisninger og bruk av pensum i et refleksjonsnotat blir litt pretensiøst for min smak. Få frem det du tenker selv om temaet, og hvilke følelser som vekkes i deg i møte med pleietrengende pasienter. Om du ikke har personlige erfaringer med det kan du eventuelt gjøre som Spl. stud. 2. år sier, og forsøke å sette deg selv i andre enden av pleien. Hvordan ville du selv opplevd å være pleietrengende? Det er ingen fasitsvar på slike refleksjonsoppgaver, men jeg ser for meg at det er viktig å få frem mange aspekter. Vi mennesker er ikke like, noen synes stell er hyggelig/behagelig, andre synes det er byrdende og slitsomt. Noen liker at man snakker sammen under stell, noen gjør ikke det. Smaken er som baken, og stellet må tilpasses hvert menneske. Jeg tolker oppgaven som at selve sykepleieobservasjonene er underordnete, men at fokuset er på hvordan det oppleves å trenge hjelp til å vaskes. Her tenker jeg også på bevisstgjøring rundt hanskebruk. Det er greit nok at vi skal beskyttes mot mikrober og at vi skal beskytte andre pasienter mot det, men når MÅ man bruke hansker, når BURDE man bruke hansker og når trenger man strengt talt ikke å bruke hansker? Hvordan føles det å vaskes på overkroppen av en som bruker hansker? Er det en betryggende barriere mellom pleieutøver og pleiemottaker, eller er det en distansering av den mellommenneskelige relasjonen? Synes det er masse spennende refleksjon å bygge videre på her.

 

Uansett masse til lykke!

 

Er enig i at det er gode refleksjoner, men synes språket kunne vært ryddet litt opp i. Selv om et refleksjonsnotat skal inneholde egne tanker er det fortsatt en akademisk tekst og bør skrives sådan.

 

Synes ikke det skal litteraturhenvises i et refleksjonsnotat nødvendigvis. Det var mer ment som en kilde til kunnskap og bevisstgjøring av en handling. Hvorfor må vi gi informasjon, hvorfor bruker vi hansker i spesielle situasjoner, gir de oss total beskyttelse etc.

 

Tror uansett at det OP har til nå må være nok tekst i forhold til refleksjoner hvis OP aldri har vært i en pleiesituasjon.

 

Mvh.

Spl.stud. 2. år.

[Smurfen]

Syns du har fått med mange viktige og gode aspekter i forbindelse med stell! Jeg syns IKKE det fremgår av teksten at du ikke har erfaring med stell, slik sykepleierstudent 2. år her hevder. Det du trekker fram er refleksjoner jeg selv har tenkt på, både som student og etter endt utdannelse. I motsetning til andre tilbakemeldinger du har fått her, syns jeg det er bra at du ikke er så bastant i dine påstander. Da ville det ikke vært et refleksjonsnotat. Dessuten er det stor forskjell på hva pasientene liker. Jeg har mang en gang vært borti pasienter som gjerne vil lufttørke, eller som ikke ønsker så mye prating (feks pasienter med kols som sliter med pusten). Det er dermed bra å være ydmyk i sine refleksjoner, og ikke være for bastant (i så fall må man henvende seg til litteraturhenvisninger og gjøre en drøfting av det. Noe som ikke hører helt hjemme i et refleksjonsnotat). Godt jobba! Du kan trygt levere dette!

 

Hilsen Smurfen (som har glemt å logge seg inn).

[Guest Lena Victoria]

Jeg har jobbet på en korttidsavdeling i sommer og utført mange stell. Begynte å studere i høst, og har også blitt stelt på øvingsavdelinga. Ingen usikkerhet, men vil vise ydmykhet siden jeg er så fersk i faget. Det skulle bare mangle Hadde vært bekymringfullt hvis jeg ikke kunne være ydmyk, og trodde jeg kunne alt. Enkelte ting kan man jo si at man burde i de fleste sammenhenger, men vi må ikke glemme at mennesker er forskjellige. Ikke alle liker prat under stellet, andre setter pris på det. Ikke alt fungerer på alle. Jeg kommer aldri til å lage meg eller følge faste regler som jeg skal bruke på alle pasienter. I så fall må dere be meg bytte yrke eller ta en pause Også skulle jeg jo bare reflektere, ikke skrive stil. Poenget med å legge det her var å kunne få innspill fra andre hvis det var noe jeg ikke hadde tenkt på. Dette for at jeg skal bli en mest mulig reflektert sykepleier.

 

Tusen takk for tilbakemelding, Pally og Smurfen! Dere underbygger mine refleksjoner og gir meg bekreftelse på at de er gode. Er fint å vite at man ikke er på bærtur, hehe, men at man er på rette vei Er viktig å være ydmyk å høre på andre, da. Tilbakemeldingen om det å sjekke huden setter jeg pris på, nemlig fordi det var noe jeg hadde glemt (da var det kanskje noe jeg ikke hadde tenkt så mye på). Nå skal jeg legge det på minne

[Guest Spl.stud.]

Jeg har jobbet på en korttidsavdeling i sommer og utført mange stell. Begynte å studere i høst, og har også blitt stelt på øvingsavdelinga. Ingen usikkerhet, men vil vise ydmykhet siden jeg er så fersk i faget. Det skulle bare mangle Hadde vært bekymringfullt hvis jeg ikke kunne være ydmyk, og trodde jeg kunne alt. Enkelte ting kan man jo si at man burde i de fleste sammenhenger, men vi må ikke glemme at mennesker er forskjellige. Ikke alle liker prat under stellet, andre setter pris på det. Ikke alt fungerer på alle. Jeg kommer aldri til å lage meg eller følge faste regler som jeg skal bruke på alle pasienter. I så fall må dere be meg bytte yrke eller ta en pause Også skulle jeg jo bare reflektere, ikke skrive stil. Poenget med å legge det her var å kunne få innspill fra andre hvis det var noe jeg ikke hadde tenkt på. Dette for at jeg skal bli en mest mulig reflektert sykepleier.

 

Tusen takk for tilbakemelding, Pally og Smurfen! Dere underbygger mine refleksjoner og gir meg bekreftelse på at de er gode. Er fint å vite at man ikke er på bærtur, hehe, men at man er på rette vei Er viktig å være ydmyk å høre på andre, da. Tilbakemeldingen om det å sjekke huden setter jeg pris på, nemlig fordi det var noe jeg hadde glemt (da var det kanskje noe jeg ikke hadde tenkt så mye på). Nå skal jeg legge det på minne

 

Ydmykhet kan fort forveksles med usikkerhet og kunnskapsløshet. Derfor du må være sikker i din kunnskap, men du kan være ydmyk i utførelsen. Ja, det er en vesentlig forskjell.

 

Mvh.

Spl.stud. 2 år.

[Guest jone]

jeg har et spørsmål. Egentlig skal jeg bli helsefagarbiedet i høst, men jeg lurer på om disse?

• Guide
• Speile
• Validere
• Reminisere kan dere gi eksmpel disse ordene

[Guest Sykepleiern]

Hei.

 

Syns du har gode og ikke minst viktige temaer å reflektere over! Skal sies at det ikke er alle pasienter som verken ønsker eller bør prates så mye med under et stell. Mennesker er forskjellige og det å si at man skal prate med pasienten under stellet, blir feil mener jeg. KOLS-pasienter for eksempel som bruker mye av kreftene sine på Respirasjonen, bør man helst prate med minst mulig, og heller avklare ting i forkant. Man bør være varsom med hver enkelt pasient og å lære seg å kjenne pasienten. Demente kan også være en utfordring med for mye prat, heller et godt tydelig kroppsspråk, samme med afasipasienter.

[Helena]

Jeg synes du bør få med noe mer om autonomiprinsippet og bluferdighet i oppgaven. Ellers godt reflektert. Jeg regner med at du er i starten av studiet. De faglige observasjonene lærer du etterhvert. Det er jo derfor du går på skolen

[Pally]

Det er snart to år siden trådstarter trengte hjelp med denne oppgaven, så tenker vi kan legge denne tråden død..

[Helena]

God idé.