Pasienten tok sitt eget liv...

[Guest Sanna]

Jeg er skpl student og pasienten som jeg hadde tenkt å skrive refleksjonsnotat om, som jeg fikk kontakt med og ble kjent med, tok sitt eget liv nylig.

 

Jeg er lei meg, men er samtidig usikker på hvordan jeg håndterer dette? Jeg har jobbet i psykiatrien i flere år og har mistet andre pasienter. Men dette har gått mer innpå meg enn tidligere...

Dette skjedde for bare noen dager siden og jeg har ikke fått snakket med kontaktsykepleier eller veileder om dette.

Jeg har innleveringer og skal jobbe helg i praksis og akkurat nå kjennes alt uoverkommelig ut.. Skal jeg skrive dette refleksjonsnotatet alikevel?

 

Er det noen som har erfaringer med dette? Eller har noen forslag til hvordan jeg skal gå frem?

[IdaJ]

Har ikke erfaring av pasient som tatt sitt eget liv, men har erfaren med hvordan det er å ha en pasient man fått god kontakt med siden har dødd. Det var for meg veldig tungt og jeg var lei meg leng.

Vi er da kun mennesker og også som sykepleier kan man reagere mere på når en pasient dør og kan tenke meg at det er verre når dem faktiskt tar sitt liv.

 

Møterom du din kontakpsykepleier i helga? Da kan du ju spørre om hva hun synes. Eller så tar du kontakt med din lærere på skolen. Jeg hadde nok skrever reføektionsnotater alikaveil mmen kanskje nevnt at pasienten døde, uten og gå in akkurat hvordan det skjedde.

[Insipidus]

Refleksjonsnotatet må jo inn i tide uansett... Hva med å reflektere rundt dine reaksjoner på å miste en pasient du har fått god kontakt med? Ikke sikkert dette faller inn under oppgaveteksten... I sykepleieryrket mister vi pasienter regelmessig. Kanskje du kan reflektere rundt hva som gjorde dette dødsfallet så spesielt? Hvordan kan du ta med deg erfaringer fra denne pasienten slik at du takler neste dødfall bedre?

Som student er man kanskje mer sårbar for slike hendelser enn om du hadde vært i jobb?

Det kan være tøft å stå i situasjonen, men det vil gjøre deg sikrere ved neste dødsfall. Dessuten kan du ta det med deg slik du vet hvordan du skal følge opp din student i framtiden Lykke til!

[Guest Sanna]

Hei - hovedinnlegger her.

Jeg pratet med kontaktsykepleier, veileder fra skolen og fikk tilbud å prate med behandler til pasienten. Jeg endte opp med å skrive et personlig refleksjonsnotat som omhandlet sorg reaksjoner / følelser og at det hele var så meningsløst.. Det hjalp utrolig å skrive dette. I tillegg fikk jeg mye god støtte fra veileder og kontakt skpl - jeg ble møtt på en utrolig fin måte. Som student så var jeg ganske redd for at reaksjonene mine ikke skulle bli validert. Grunnen til reaksjon min og at dette var vondt var fordi jeg skapte en relasjon til pasienten ( noe som man får en mye større mulighet til som student) - det er utrolig meningsløst når noen tar livet sitt selv fremfor å dø mer naturlig eller vet at det skal skje. Man sitter igjen med en følelse av noe annet skulle blitt gjort... Skyld. Så dette er noe jeg vil ta med meg videre i livet - og jeg vet hvordan jeg reagerer dette kan gjøre meg sterkere og det har gitt meg en personlig utvikling i form av å ta på alvor de reaksjonene som kommer. Jeg konkluderte med at jeg skal være stolt over å ha hjulpet pas akkurat da i den tiden og har akseptert at dette var meningsløst.

Takk for respons ?