Jump to content
Sykepleiediskusjon
Sign in to follow this  
Guest Spl83

Morfinskrekk blant sykepleiere

Recommended Posts

Guest Spl83

Opplever at noen sykepleiere på jobben, tilsynelatende, unngår å sette morfin ved behov på pasienter som etter min mening trenger det. Jeg synes det er frustrerende og trist om alvorlig syke og døende ikke får nødvendig smertelindring. Er det fortsatt morfinskrekk blant sykepleiere? Opplever dere dette der dere jobber? Usikker på hvordan jeg skal gå frem på jobben med dette.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ja jeg opplevde det da en nær pårørende lå for døden på et sykehjem. Jeg skrev om det her: http://sykepleiediskusjon.net/index.php?showtopic=6315&hl=%2Bsmertelindring+%2Bd%F8ende#entry12745

Saken er vel at de ofte er redde for å fremskynde døden og hemme respirasjonen. Kunnskap er vel den enste veien å gå for å få de til å føle seg trygge på å gi tilstrekkelig med morfin til døende.

Går man inn på NEL så ser man blant annet at morfin er det beste man kan gi ved dyspne hos terminale pasienter. Du kan jo kanskje vise til den artikkelen på jobben din?

Dyspné2
· Dyspné er en subjektiv opplevelse av åndenød
· Det siste levedøgnet lider ca. 80 % av pasientene under akutt dyspné med opplevelsen av å bli kvalt
· Dette skyldes terminal hjertesvikt
· Tradisjonelle behandlingstiltak som diuretika, antibiotika, kortison eller oksygen vil enten ikke lenger være symptomlindrende, eller de vil bidra til en unødig forlengelse av dødsprosessen
· Den eneste virksomme behandlingen er tilførsel av morfin som virker på hjernestammen, det limbiske system, bronkiale reseptorer og det lille kretsløp
· Morfin medfører at en rask overfladisk respirasjon endrer seg til en jevn normofrekvent og dyp respirasjon og derigjennom til forbedret O2-opptak og avlastning av hjertearbeidet
· Pasienter som ikke bruker opioider fra før gis initialt 5–10 mg morfin subkutant eller langsomt intravenøst
· Doseringen gjentas hver 4. time eller hyppigere til oppnådd god effekt, for eksempel respirasjonsfrekvens 15–20 per minutt
· Hos pasienter som allerede får morfin, bør tidligere doseringer økes med ca. 50 %
· Det er dokumentert en effekt av opioider gitt peroralt eller subkutant på indikasjon tungpusthet hos pasienter som behandles palliativt7
· Det foreligger ikke dokumentasjon for bruk av benzodiazepiner for å avhjelpe
· http://legehandboka....hjem-37317.html

Share this post


Link to post
Share on other sites

Tror vi er relativt liberale med morfin på min avdeling.. en døgnpumpe med følgende er ikke direkte uvanlig i palliativ setting:

  • Morfin 100mg (eller mer)
  • Midazolam 2-4mg
  • Afipran 20mg.

Når vi da gir støt på pumpe får pasienten 10% av døgndose. I følge eksperter i smerte og palliasjon er dette en trygg dose å gi. Likevel - når vi opplever at pasienten er i absolutt siste del av terminal fase, og hens adferd (ansikt, bevegelser, lyder, pustemønter o.l) gjør at en får mistanke om at pasienten kanskje har smerter eller ubehag, sitter det litt langt inne å trykke på den pumpa. Vi vil ikke at pasienten skal ha smerter, men vi vil heller ikke "dytte pasienten over kanten". Dette er alltid vanskelig. Det er dog lettere når familien rundt er innforstått med at pasienten ER døende, det ER bare et spørsmål om tid (minutter/timer) før pasienten sovner inn, det er lenge siden pasienten var kontaktbar. Jeg kjenner jo på at deler av den lille frykten jeg har for å gi bolus da er om pårørende skal begynne å beskylde meg for å ha tatt livet av deres kjære.

Jeg har stor respekt for både opioider og benzo. Har måttet gi både nalokson og anexate, men når det gjelder alle andre tilstander enn terminal fase er jeg overhode ikke redd for å gi morfin s.c. eller i.v. Dette fordi jeg har lært meg å tenke rasjonelt rundt dette. En pasient som IKKE bruker sterke smertestillende i utgangspunktet men som har store smerter, vil få påskrevet i kurven 1,25-2,5 eller 2,5-5 mg i.v.. Må jeg gi dette vet jeg at jeg vil sjekke pasienten jevnlig både for effekt og bivirkninger - samtidig som jeg vet at dosen er trygg dersom smerten er stor.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Da jeg jobbet på sykehus (sengepost) var vi svært liberale når det gjaldt å gi opiater. 

Til postoperative pasienter ga vi som oftest ketorax eller morfin iv. Vi titrerte dosen til pasienten fikk effekt. Observerte selvfølgelig pasienten svært hyppig til maksimum serumskonsentrasjon var nådd. Opplevde aldri at jeg måtte gi nalokson. Enkelte kunne bli litt vel trette og puste noe langsommere, men dette ga seg fort. Ble da hos pasienten og minnet på pustingen. Følte jeg hadde mye bedre kontroll på opiater gitt iv enn sc eller im. Både med tanke på smertelindring og respirasjonsdepresjon.

Når det gjaldt terminale pasienter sto de på en fast dose både når det gjaldt opiater og benzodiasepimer. Som behovsmedisin ga vi morfin iv. Dette ga vi alltid når pasienten viste tegn til smerte og ofte ved snuing. Hjalp ikke den dosen vi ga fikk de påfyll. Altså vi doserte ut fra pasientens smerte.

Pasienten skal snart dø og må få slippe å lide tenker jeg. Og så lenge vi ikke plutselig gir en veldig stor dose, men titrer oss frem har vi ikke vippet pasienten over kanten. Vi snakket endel om dette på jobben, at av og til døde en pasient kort tid etter at vi hadde gitt morfin. Men om det var morfinen eller ikke vet man jo ikke. Hvorfor fikk pasienten plutselig slikt ubehag, det var kanskje derfor pasienten døde akkurat da, ikke smertelindringen. Eller jeg har ofte erfart at en terminal pasient dør rett etter snuing, også de som ikke får morfin først. Undersøkelser viser at ved tilstrekkelig smertelindring vil man ikke fremskynde døden, heller tvert i mot. Skal se om jeg finner referansen.

Når det gjelder pårørende er informasjon alfa omega. De fleste er redde for at sine nærmeste skal lide, og hvis man forklarer hvorfor og når man gir morfin vil de være enige, aldri opplevd noe annet. Jeg pleide også tilby dem samtale etter at pasienten var død. Da kunne jeg forklare hele forløpet. Jeg ga dem også tilbud om  å ringe eller avtalte at de kunne komme innom så kunne vi snakke om alt de lurte på rundt den som døde. Ikke så ofte pårørende tok kontakt i etterkant, men det skjedde av og til. Tror ihvertfall det er viktig å få et slikt tilbud.

Huff.. nå skrev jeg meg litt ut av tema... beklager

Share this post


Link to post
Share on other sites

Your content will need to be approved by a moderator

Guest
You are commenting as a guest. If you have an account, please sign in.
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
Sign in to follow this  

×

Important Information

Privacy Policy