Jump to content
Sykepleiediskusjon

Ny prosedyre for kontroll av sonde


Cathrine

Recommended Posts

Kopierer inn det Apoptose skrev om i denne tråden :https://www.sykepleiediskusjon.net/topic/26349-sykepleier-uten-videreutdanning-med-stetoskop/?tab=comments#comment-40285

 

Quote

Litt på siden av spørsmålet, MEN - all nyere forskning sier at dette med å sette ned luft og lytte er ikke lenger en gyldig måte å kontrollere at sonden ligger korrekt plassert. På Helsebiblioteket ligger en oppdatert prosedyre for barn opptil 1 år, og såvidt jeg vet er prosedyren for større barn på vei. Prosedyrene for voksne har jeg ingen oversikt over, men vil tro at de også revideres (eller hvertfall burde det!). 

Takk for informasjon :)  Viktig å vite om dette. Vet du hvorfor det å sette luft og lytte ikke er gyldig lenger?

Hva gjør gjør man nå, aspirerer magesaft?

Link to comment
Share on other sites

http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/nedlegging-og-stell-av-nasogastrisk-sonde-hos-nyfodte-og-barn-opp-til-ett-ar

Verifisering av plassering ved sondeinnleggelse

  • Sonden kan ikke benyttes før riktig plassering er verifisert (1, 8, 10).
  • Å sette luft ned i sonden og lytte over magesekken er ikke en sikker og anbefalt metode for verifisering av sonden (1, 2, 7, 8, 15).
  • Gullstandard; der det er indikasjoner for kontroll av røntgen thorax, forordnes også samtidig verifisering av sondens plassering (1, 8, 10, 14, 15).
  • Er det ikke behov for røntgen, verifiseres sonden etter algoritmen for sondeverifisering (1, 10).

Algoritme for sondeverifisering

Algoritme for verifisering av nasogastrisk sonde (PDF, 61 KB)

  • Sjekk centimetermålet på sonden ved barnets nesevinge med det som er angitt i barnets journal.
    • Vurder å tape om sonden, ved løs tape kan sonden skli ut.
  • Aspirer forsiktig fra sonden med lett drag med egnet sprøyte (se Utstyr).
    • Vurder aspiratets farge; aspirat fra magesekk kan variere fra klar væske, til hvit, gul og brun (8, 15).
    • Hvis det ikke forekommer ventrikkelinnhold fortsett etter følgende steg:
      • Sett ned 1 – 2 ml luft i sonde (3).
      • Endre barnets stilling; forsøk venstre sideleie ev. juster litt på sonden (8).
      • Vent noen minutter, før du aspirerer igjen.
      • Er sonden tett, må den fjernes og ny sonde legges inn (3).
  • Test aspiratet med pH indikatorpapir jmfr. punkt over (3, 5, 8, 10, 15, 20-22).
    • Vises pH lik eller under 5,5 er sondens plassering verifisert.
    • Ved pH over 5,5 må sonden valideres med en annen metode, som f.eks. røntgen.
      • Enteral ernæring, medisiner og ev. annet ved barnets tilstand (mekonium, blod, fostervann) kan endre pH verdien i magesekken. Ta dette med i vurderingen av verifiseringen av sondens plassering.
  • Når de tre første punktene i algoritmen ikke verifiserer sondens plassering og der pasientens tilstand tilsier det ved f.eks. stor fare for aspirasjon, anbefales røntgenkontroll (15, 22).

Etter verifisering av sondens plassering

  • Fikser sonden permanent; unngå press mot nesevinge.
  • Les av på centimeter-markering ved nesevinge.
  • Dokumenter i barnets journal:
    • Dato for innleggelse og når den blir skiftet
    • Plassering i hvilket nesebor
    • Sondens størrelse (lumen/Fr)
    • Hvor mange centimeter er plassert ved nesevinge
Link to comment
Share on other sites

Så flott der har vi prosedyren :) 

Er det ikke behov for røntgen, verifiseres sonden etter algoritmen for sondeverifisering (1, 10).

Jeg er vant til og trodde man alltid tok røntgen for å verifisere sondens plassering før man tok den i bruk etter nedleggelse. Men det anses kanskje ikke som absolutt nødvendig lenger.

 

Når de tre første punktene i algoritmen ikke verifiserer sondens plassering og der pasientens tilstand tilsier det ved f.eks. stor fare for aspirasjon, anbefales røntgenkontroll (15, 22).

Stor fare for aspirasjon? Noen som kan forklare meg hvorfor det skulle ha noen betydning i forhold til om sonden ligger på rett  plass?

Link to comment
Share on other sites

Jeg har aldri opplevd at NG-sonde verifiseres med rtg. selv om det er gullstandarden. Enn så lenge brukes luftinjeksjon som metode for å teste korrekt plassering.

 

Stor fare for aspirasjon er pasienter som er urolig/dement som kan autoseponere sonde. Pasienter med redusert svelgfunksjon, og hosterefleks, f.eks. sederte pasienter. Pasienter kan bli kvalm av sondematen, og da få oppkast. I kombinasjon med redusert hosterefleks/svelgfunksjon er det økt risiko for aspirasjon.

Her er noen andre risikofaktorer generelt for aspirasjon.

https://nurseslabs.com/risk-for-aspiration/

  • Advanced age
  • Anesthesia or medication administration
  • Decreased gastrointestinal motility
  • Delayed gastric emptying
  • Depressed cough or gag reflex
  • Drug or alcohol intoxication
  • Facial, oral, or neck surgery or trauma
  • Impaired swallowing
  • Increased gastric residual
  • Presence of gastrointestinal tubes
  • Presence of tracheostomy or endotracheal tube
  • Reduced level of consciousness
  • Seizure activity
  • Situations hindering elevation of upper body
  • Tube feedings
  • Wired jaws
Link to comment
Share on other sites

Går litt tregt her nå merker jeg :) Vet at alle disse faktorene du nevner kan føre til at sonden kommer ut av posisjon. Nettopp derfor kontrollerte jeg alltid (med luft) før jeg ga noe i sonden. Dette for å sikre meg at det ikke gikk ned i luftveiene. Men hvorfor snakker de om stor fare for aspirasjon, det er vel mer når innhold fra feks ventrikkelen pustes inn og de risikofaktorene du listet opp.

 

Link to comment
Share on other sites

Skummelt, her ser man at det ikke er godt nok å innstalere luft for å kontrollere om sonden er plassert riktig https://sykepleien.no/2019/02/ga-sondeernaering-men-sonden-la-i-luftveiene

Quote

 

"To erfarne intensivsykepleiere la ned ny ernæringssonde. De satte ned luft og hørte tydelig boblelyd da de lyttet over og under mellomgulvet. Pasienten var delvis våken, og hun verken hostet eller nøs under nedleggingen."


 

Denne kontrollen holdt ikke. Det viste seg at sonden  lå i luftveiene. Det ble oppdaget ved bronkoskopi etter at det var satt 35 milliliter sondeernæring. Pasienten døde.

Sykehuset endret prosedyren. Nå skulle man også sjekke ved PH indikator. Det viste seg også å ikke være godt nok:

Quote

 

"Pasienten samarbeidet og svelget ett til to glass vann under innsettingen. Sonden ble lagt ned uten motstand, pasienten reagerte ikke med hoste. Det ble satt luft i sonden og hørt tydelig boblende lyd fra mellomgulvet ved lytting. Aspirat viste væske som samsvarte med at pasienten hadde drukket vann."

"Var lagt feil

Pasienten ble dårligere respiratorisk. Etter hvert kom en liter gult, blakket og grøtaktig innhold ut på pleuradren. Det ble tatt CT, som viste at ernæringssonden gikk gjennom luftveiene, høyre hovedbronkus, bak høyre underlapp, gjennom lungevevet og ut i pleurahulen. Rundt sonden var det pleuravæske og ernæring. Det ble lagt thoraxdren og umiddelbart kom det 500 milliliter melkeaktig væske.

Det ble senere lagt ned ny ernæringssonde, kontrollert med videolaryngoskop og røntgen som bekreftet riktig plassering. Pasienten ble overflyttet til sengepost og døde."

 

 

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

×
×
  • Create New...

Important Information

Privacy Policy