Ymsetjenesta Posted October 31, 2018 Report Share Posted October 31, 2018 Har hatt noen heftige diskusjoner angående Wikipedia med noe av lærerne. Min personlig mening er at for vitenskaplige artikler bør det være "tillatt" å referere til Wikipedia, så lenge man kan bekrefte dette gjennom annen kilde. Et argument jeg ble møtt ved var godkjent vitenskapelig litteratur. Vel Store Medisinske leksikon, Menneskroppen, Menneskets Fysiologi, Gamle Sykdomslære er bøker og oppslagsverk vi benytter, og som ikke har referanser. I tillegg er mange av bøkene vi har gamle når det gjelder original kilder. Geriatrisk Sykepleie er nyeste referanse jeg har funnet fra 2018. Har jaggu skjedd en del siden den tid. Hvor fagfellevurdert Sykepleien er, stiller jeg også spørsmål til. Får inntrykk av at mye av det som blir publisert der er gjentakelse av det som går i "fagmiljøet" i sykepleiekretsen. Hvor mye får de egentlig tilbakemelding på sine artikler av kompetente eksperter. De har 160.000,- lesere pr 2018. Hvor mange fra hele verden leser ikke Wikipedia? I tillegg er det jo interesangt at Wikipedia artikler kommer opp når man søker i Oria, og kan direkte importeres til bla EndNote referansehåndteringsverktøy. BMJ Best Practice, Legehåndboken (som heller ikke har referanser) og Helsebibloteket er ikke dekt i Oria. Håper det blir en bra diskusjon Link to comment Share on other sites More sharing options...
Cathrine Posted November 1, 2018 Report Share Posted November 1, 2018 Problemet med Wikipedia er at det ikke er noen garanti for at eksperter har skrevet teksten. Hvem som helst kan skrive og redigere artikler der. Det står mye bra der, men påliteligheten er usikker. Derfor vil det alltid være bedre å dobbeltsjekke fakta fra pålitelige kilder og referer til disse. Eller er det kommet andre krav til vitenskapelige artikler der som jeg ikke har fått med meg? Bøker og SML vet man hvem forfatteren er. Pussig at det kommer opp Wikipediaartikler når man søker i Oria. Men nå kjenner jeg ikke så godt til Oria og deres krav til det de legger ut. EndNote kjenner jeg ikke til. Forstår ikke helt ha du mener med dette: BMJ Best Practice, Legehåndboken (som heller ikke har referanser) Interessant diskusjon Link to comment Share on other sites More sharing options...
Ymsetjenesta Posted November 20, 2018 Author Report Share Posted November 20, 2018 Er enig i det du sier om Wikipedia. Men det som er at mange ganger er det kun Wikipedia som forklarer det på en god måte. Ja man vet ikke hvem som har skrevet. Men det man vet er at feil i vitenskaplige artikler der, gjerne kommenteres og rettes opp ila 15 min. Lærebøkene våre blir kanskje endret etter 5 år. Har begynt å følge opp linkene i referanselisten til Wikipedia. Mye ektraarbeid, men greit nok. Når det gjelder SML artiklene er de ofte svært mangelfulle. Jeg har også opplevd på skolen at jeg må helst benytte bøkene i faget, ikke referere til SML artikkel. Men det som er artig her er at artikkelen og redaktør av boken er samme person. Og på mail sier forfatteren at artikkelen på SML er den oppdaterte og han foretrekker at jeg refererer til denne. EndNote er noe jeg anbefaler alle å begynne å benytte så tidlig som mulig. Det er et referansehåndterings verktøy. Jeg har aldri skrevet en referanse eller litteraturliste siden jeg begynte på studiet, men jeg har benyttet over 288 referanser. Mange store databaser kan man importere referansene direkte til EndNote (Pubmed, Swemed +, Lancet osv). Problemet med "tiltaksbøker", er at de ikke har noen forfatter, men man regner det som en sannhet siden de er etablerte prosedyrer, men man har heller ikke noen referanseliste. Så er svært vanskelig å se hva de baserer prosedyrene på. Det blir riktignok en annen diskusjon, men skolene bør benytte prossedyreportalen på Helsebibloteket, VAR er korrupsjon. MVH Morten Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Archived
This topic is now archived and is closed to further replies.