NurseB Posted February 15, 2009 Report Share Posted February 15, 2009 Jeg skal i løpet av våren ut i praksis i hjemmesykepleie og må ærlig talt si at det er den praksisen jeg har gruet meg mest til. Har inntrykk av at lærerne er veldig strenge og har høye krav. Men jeg skulle gjerne hørt noen erfaringer fra de som har vært i praksis i hjemmesykepleie eller de som har vært veiledere for studenter i hjemmesykepleiepraksis.. Hva var positivt? Hva var negativt? Hva skulle du/studenten lest mer på? Hvilke prosedyrer gjør man oftest? Andre ting? Link to comment Share on other sites More sharing options...
Tundra Posted February 15, 2009 Report Share Posted February 15, 2009 Jeg skal i løpet av våren ut i praksis i hjemmesykepleie og må ærlig talt si at det er den praksisen jeg har gruet meg mest til. Har inntrykk av at lærerne er veldig strenge og har høye krav. Men jeg skulle gjerne hørt noen erfaringer fra de som har vært i praksis i hjemmesykepleie eller de som har vært veiledere for studenter i hjemmesykepleiepraksis.. Hva var positivt? Hva var negativt? Hva skulle du/studenten lest mer på? Hvilke prosedyrer gjør man oftest? Andre ting? Link to comment Share on other sites More sharing options...
Tundra Posted February 15, 2009 Report Share Posted February 15, 2009 Fatter ikke helt hvordan man svarer her men prøver igjen Hjemmesykepleie er ingen ting å grue seg til, for meg var det den letteste etter sykehjemspraksis men det kan hende at jeg har noe erfaring fra før... Du skal huske på at du allerede har antagelig flere praksisperioder bak deg spesielt da fra sykehus og da vil denne gå lettere for deg. det som jeg synes var positivt var det å kunne arbeide selvstendig, og det gjør du etter en tid sammen med din veileder)))) det å komme hjem til mennesker sånn i hjemmet er en tillittserkæring du får, de blir så glad og takknemmelig når det kommer noen til de, mange pasienter sitter der alene og kansje heller ikke har noen pårørende.. det som var negativt for meg og sikkert flere er at man har dårlig tid til hver enkelt, samtidig som de eldre vil gjerne at du skal være der litt lenger men du har rett og slett ikke tid. Men det jeg opplevde var at hvis du var flink til å strukturere dagen hadde du faktisk litt bedre til likevel. Ang prosedyrer tror jeg er veldig individuelt med tanke på pasientgruppe.. der jeg var, var det mye sårskift samt b12 injeksjoner og noe sug for de som hadde treacestomi og stell av det. Det er ingen ting å grue seg til, du har jo tross alt vært igjennom det værste:-)) Link to comment Share on other sites More sharing options...
Cathrine Posted February 15, 2009 Report Share Posted February 15, 2009 Jeg skal i løpet av våren ut i praksis i hjemmesykepleie og må ærlig talt si at det er den praksisen jeg har gruet meg mest til. Har inntrykk av at lærerne er veldig strenge og har høye krav. Men jeg skulle gjerne hørt noen erfaringer fra de som har vært i praksis i hjemmesykepleie eller de som har vært veiledere for studenter i hjemmesykepleiepraksis.. Hva var positivt? Hva var negativt? Hva skulle du/studenten lest mer på? Hvilke prosedyrer gjør man oftest? Andre ting? Hva gruer du deg til, vet du det? Er det lærerenes krav, eller er det noe annet? Jeg hadde dårlig erfaring med hjemmesykepleien, men det var ikke noe å grue for. Kun dårlig oppfølging, så jeg lærte utrolig lite. Det var lite oppdaterte pleieplaner osv., men så var de veldig underbemannet på sykepleiere. Det var mye stell og personlig hygiene, men jeg har mistanke om at jeg fikk mange av disse pasientene for å avlaste personalet litt Men slik er det sikkert ikke dit du skal. Ellers var det mye leggsår, så jeg lærte endel om sårstell. Vi hadde også en med inoperabel canser som hadde store sår som måtte stelles. Det var litt spesielt å stelle denne pasienten inne på badet med dårlig lysforhold og vanskelig arbeidstilling. Må ærlig innrømme at det hadde vært lettere i en sykehusseng. Forstår egentlig ikke hvorfor vi måtte gjøre det på badet, hadde vært mye bedre om pasienten hadde ligget i sengen sin, men slik var det. Ellers hadde jeg litt tilsyn og medikamentudeling og B vitamin injeksjoner. De fleste var eldre, pleietrengende eller demente i varierende grad. Vi hadde også noen få psykiatriske pasienter som kun trengte tilsyn og medikamentutedling. Det spesielle var å komme hjem til pasienten, det er noe helt annet enn å møte dem på sykehus. Nå er du gjest i deres hjem. Mange var selskapsyke og satte ekstra pris på at du tok deg 5 minutter og skravlet litt. Sårstell er vel det jeg kunne lest mer om Link to comment Share on other sites More sharing options...
NurseB Posted February 16, 2009 Author Report Share Posted February 16, 2009 Er vel en blanding av de høye kravene og skrekken for å bli sendt alene til en leilighet og finne en person som trenger akutt hjelp eller som er død.. Uff, det er jo evt. noe man må gjennom, men... Er litt skeptisk til oppfølgingen også fordi jeg har en dårlig erfaring på det fra før.. Jeg er sikker på at det kommer til å bli veldig lærerikt og at jeg kommer til å møte mange kjekke mennesker, så det er jo ikke bare negativt. Men prøver å forberede meg litt med lesestoff og sånt Link to comment Share on other sites More sharing options...
Cathrine Posted February 17, 2009 Report Share Posted February 17, 2009 Er vel en blanding av de høye kravene og skrekken for å bli sendt alene til en leilighet og finne en person som trenger akutt hjelp eller som er død.. Uff, det er jo evt. noe man må gjennom, men... Er litt skeptisk til oppfølgingen også fordi jeg har en dårlig erfaring på det fra før.. Jeg er sikker på at det kommer til å bli veldig lærerikt og at jeg kommer til å møte mange kjekke mennesker, så det er jo ikke bare negativt. Men prøver å forberede meg litt med lesestoff og sånt Ja, jeg forstår følelsen av å ikke vite hva som møter deg når du låser deg inn. Når jeg lærte opp nyansatte på sykehuset, sa jeg bestandig at de måtte tenke igjennom og forberede seg på hva de måtte gjøre om noe akutt skjedde. Hvis man har forberedt seg mentalt og vet hva man skal gjøre i den aktuelle situasjonen, så blir man nok tryggere fordi man slipper følelsen av "hva gjør jeg nå". Man handler riktigere og pasienten får den hjelpen han har behov for. Så mitt råd er å spørre første dagen i praksis hva du skal gjøre og hvem du skal ringe i en slik situasjon. Men jeg er sikker på at du takler dette Verre er det med de som tenker, det skjer sikkert ikke noe uforutsett.... Når dette er sagt, så kan jeg trøste deg med at de månedene jeg var i hjemmesykepleien skjedde det aldri noe akutt eller uventet. Så var det lærerenes krav. Husker da jeg var i siste praksisperiode, da ble jeg fortalt at nå forventer vi at du tenker og handler som en sykepleier Jeg tenkte hjelp, jeg føler meg som en student. Tenk om jeg ikke fikser dette. Det morsomme var at jeg hadde ikke merket min egen utvikling, En dag sa en av sykepleierene til meg: "Det er så gøy med studenter som er kommet så langt i studiet som dere, fordi jeg merker at dere tenker som sykepleiere". Med andre ord, dette kom helt av seg selv. Jeg er sikker på at du kommer til å oppleve det samme, dette klarer du !!! Link to comment Share on other sites More sharing options...
Muggfrid Posted February 20, 2009 Report Share Posted February 20, 2009 Er i en "spesiell" variant av hjemmesykepleie nå, er på et bo- og omsorgssenter for mennesker med fysisk funksjonshemming (MS, Huntington, trafikkulykker) under 50 år, så kan ikke sammenlignes med "vanlig" hjemmesykepleie. Men alle de jeg har snakka med stortrives i hjemmesykepleien, og arbeidsoppgavene varierer veldig fra sted til sted. På HiO har vi ikke sykehuspraksisene før i tredjeåret, siden du har hatt de, er du nok godt rustet til hjemmesykepleien Link to comment Share on other sites More sharing options...
NurseB Posted March 2, 2009 Author Report Share Posted March 2, 2009 Er det noen som har opplevd å komme opp i akutte situasjoner i hjemmesykepleien? Eller kommet hjem til en pasient som har dødd? Hvordan opplevde dere det? Vet vi får lese prosedyrer om sånt, og jeg har jo med meg kontaktsykepleier, men lurer likevel på hva sjansene er for å komme opp i slike situasjoner.. Har jo litt å si på brukergruppen, men.. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Cathrine Posted March 2, 2009 Report Share Posted March 2, 2009 Er det noen som har opplevd å komme opp i akutte situasjoner i hjemmesykepleien? Eller kommet hjem til en pasient som har dødd? Hvordan opplevde dere det? Vet vi får lese prosedyrer om sånt, og jeg har jo med meg kontaktsykepleier, men lurer likevel på hva sjansene er for å komme opp i slike situasjoner.. Har jo litt å si på brukergruppen, men.. De månedene jeg var i hjemmesykepleien var det ingen akutte situasjoner eller noen døde. Ingen overraskelser for å si det slik. Jeg var i indre Oslo og alle de jeg gikk til var gamle, de fleste i 80 og 90 årene. Hadde kanskje noen få som var i 70 årene. Men dette varierer nok veldig, husker en klassen min var i et villastrøk i Oslo og her var bruker gruppen mer variert. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Cathrine Posted May 7, 2009 Report Share Posted May 7, 2009 Hvordan går det? Har du vært i praksis i hjemmesykepleien nå? Link to comment Share on other sites More sharing options...
NurseB Posted May 8, 2009 Author Report Share Posted May 8, 2009 Har vært i praksis nå, ja, og det gikk fint. Typisk meg å grue meg unødvendig, hehe Link to comment Share on other sites More sharing options...
Cathrine Posted May 8, 2009 Report Share Posted May 8, 2009 Så bra det gikk fint. Men slik er det ofte, fantasien er som oftest verre enn virkeligheten. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Archived
This topic is now archived and is closed to further replies.