Tjomseline Posted May 13, 2012 Report Share Posted May 13, 2012 I dag sitter jeg her igjen, og vurderer, tenker frem og tilbake på om jeg skal fortsette i jobben min. Hvis dere skal forstå min problemstilling tror jeg at jeg må komme med litt bakgrunnsinfo. Jeg jobber i kommunal somatisk rehabilitering i landets største kommune. Jeg har en 100 % fast stilling som sykepleier. Nå har jeg jobbet der i 1,5 år. (Ferdig utdannet sykepleier for 2 år siden). Det har alltid vært høyt arbeidspress på avdelingen, men nogenlunde slikt at det fremdeles har vært gøy. Den siste tiden har flere faktorer spilt inn på at arbeidspresset øker. Mange sykemeldinger og inntredelsen av samhandlingsreformen har gitt oss sykere pasienter og færre faglærte folk til jobben. Det er mange faktorer i den kommunale helsetjenesten jeg reagerer negativt på, og føler ofte at jeg er en omsorgsmaskin. Det var da virkelig ikke dette jeg utdannet meg til. En arbeidshverdag hos meg består av veldig mange telefonsamtaler, veldig mye papirarbeid, kjøkkenarbeid, og så prøver jeg å få tid til noe direkte pleie av pasienter innimellom dette. Høres ikke det feil ut? Hva får jeg igjen for dette? Jo; lønna er bedre enn på sykehus, jeg har fast stilling, jeg får 10 % rabatt på Sats, og noen gode opplevelser med mine kjære pasienter. Nei; Jobber hver 3. helg, og det er planlagt at det skal bli oftere, jobber ca 2 kveldsvakter hver uke. Har maks 3 dager fri i strekk (hver 6. uke). Jeg er sliten og trøtt, har lite initiativ til alt annet. Jeg har veldig hyggelige kollegaer. Jeg er en ung dame på 26 år, jeg har god arbeidskapasitet og god arbeidsmoral, men jeg tror jeg kjenner igjen flere symptomer på utbrenthet. Ikke bra! Skal det virkelig være sånn i en full jobb? Kroppen min er overbevisst om at jeg jobber 200 %. Det eneste det er snakk om på personalmøter er nedbemanning i fremtiden og at vi må være flinkere til å tenke positivt. Noen sier jeg må kjempe for bedre vilkår, men ærlig talt, det må da skje et mirakel før den tid? Hvis man får sin sak forbi avd.leder stopper den garantert hos institusjonssjefen. Så mitt spørsmål er rett og slett; Skal jeg være så gal at jeg sier opp min faste stilling, enda jeg vet hvor vanskelig det er å få full stilling om sykepleier? Eller skal jeg fortsette i jobben min og håpe på at det blir bedre? Link to comment Share on other sites More sharing options...
Cathrine Posted May 13, 2012 Report Share Posted May 13, 2012 Mitt råd er å søke nye på nye stillinger og så sier du heller opp når du har funnet deg en ny stilling Da tar du ingen sjanser og trolig finner du etter hvert et sted du vil trives bedre. Det kan jo hende du kun får vikariater og må ned litt i lønn, men ut fra det du skriver tror jeg du blir mer tilfreds med det. Link to comment Share on other sites More sharing options...
lucifer Posted May 13, 2012 Report Share Posted May 13, 2012 jeg jobber på en korttidsavdeling på sykehjem og har definitivt merket økt press etter samhandlingsreformen! kjenner meg igjen i mye av det du skriver.. Jeg føler at det er sånn overalt i norsk helsevesen om dagen og at et sted må man bare slå rot og kjempe derfra. Jeg for min del er med akkurat den pasientgruppen jeg brenner for og velger derfor å bli og kjempe for en bedre hverdag for pasienten og ansatte. Jeg ble sykemeldt nå rett før jul pga utbrenthet. Nå er jeg blitt veldig streng med meg selv på jobb og prøver å ikke stresse. Jeg får bare gjort det jeg får gjort. Resten skriver jeg avvik på. Hvis man hele tiden streber etter å gjøre alle oppgavene og gjøre alle til lags, ja da går det rundt på et vis mens man selv sitter igjen helt utbrent.. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Tjomseline Posted May 13, 2012 Author Report Share Posted May 13, 2012 Takk, det hjelper og få noen saklige tilbakemeldinger. Jeg klarer slett ikke å bestemme meg, og har gått flere runder med meg selv for å få jobben på avstand, men skjønner jo at det er vanskelig. Jeg er ikke avhengig av lønnen heller, Cathrine så det gjør ingenting om jeg bare får vikariater. men jeg er ganske sta og vil ikke gi opp. Jeg har som deg Lucifer, funnet den pasientgruppen jeg brenner for, og er meget glad i eldreomsorgen, men finner ikke riktig vei å starte på for å få det bedre enn det er i dag. Kanskje jeg skal ta denne samtalen med min sjef. En mulighet er jo å søke en liten ulønnet permisjon, for å vurdere om jeg virkelig ønsker å gå tilbake. Jeg er også blitt en kløpper på å skrive avvik, men har en følelse av at flere avvik blir lukket på et for lavt nivå. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Kitty Posted February 5, 2013 Report Share Posted February 5, 2013 Tjomseline: Hvordan gikk det med deg? Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Archived
This topic is now archived and is closed to further replies.