Umotivert og lei, feil yrke?

[Guest Spl.stud.osl]

Hei. Jeg er sykepleierstudent og starter nå på siste året.

 

Da jeg gikk på videregående begynte jeg å jobbe som ekstra på sykehjem, noe jeg strotrivdes med. Jeg fant fort ut at jeg ville jobbe med mennesker, og valget falt ganske raskt på sykepleien. I de årene jeg jobbet på sykehjem ved siden av skolen (før jeg begynte på sykepleien) trivdes jeg kjempe godt, ikke bare med avdelingen og de jeg jobbet sammen med, men med å møte nye utfordringer, få nye ideer osv. Jeg var veldig undrende, og hvis det var noe jeg lurte på om en sykdom eller lignende, gikk jeg straks inn på internett og leste meg opp. Jeg var nysgjerrig og elsket å lære nye ting, å bli flinkere til å utføre diverse prosedyrer, se hvilke utstyr som egnet seg til den og den pasienten osv. Det var rett og slett fantastisk gøy og lærerikt å jobbe.

 

Men.. Nå er jeg redd for at jeg har valgt feil yrke. Da jeg startet på sykepleien var jeg både motivert og interessert, men dette er helt borte nå. Jeg vil ikke si at jeg utfører arbeidet dårlig, men jeg gjør arbeidet på "autopilot" og føler ikke at jeg er interessert i å lære nye ting/måter å gjøre ting på.

 

Da jeg først søkte på sykepleien så jeg for meg at jeg kom til å bli en fantastisk flink sykepleier. Jeg så for meg at jeg kom til å sitte inne med masse kunnskap, siden jeg elsket å lære nye ting. Nå er jeg livredd for at jeg skal bli en veldig dårlig sykepleier. Når jeg var i min siste praksis før sommeren merket jeg at jeg ikke var interessert i å lære nye ting i det hele tatt. Jeg spurte mye, for å virke interessert, men egentlig var jeg overhode ikke interesert i svarene jeg fikk.

Det er litt vanskelig å forklare dette, men jeg håper dere forstår hva jeg mener.

 

Jeg er så redd for å bli en dårlig sykepleier. For jeg vet hvor viktig det er å være interessert og å lære nye ting. Hvordan skal jeg som ferdig utdannet sykepleier være i stand til å "fortelle" en hjelpepleier hva han/hun skal gjøre i en situasjon dersom jeg ikke har vært interessert til å lære noe av dette? da VET jeg jo ikke hva som skal gjøres.

Jeg kan en del prosedyrer, men jeg vet ikke hvorfor jeg gjør som jeg gjør, eller om det er den beste måten å gjøre det på.. jeg bare gjør det automatisk, siden det er den måten jeg har lært å gjøre det på.

Å ta blodprøver, sette veneflon osv. er greit, for da føler man en gitt prosedyre..

Men hva om det er en pasient som f.eks. har et stygt sår. da skal jeg være i stand til å vite hva vi skal gjøre med det såret (hva det sal renses med, hvordan det skal gjøres, hva som er best å legge på osv).

 

Det jeg egentlig lurer på er om noen har noen gode råd til meg, eller om noen har opplevd det samme?

Jeg har lyst til å bli sykepleier bare dersom jeg kan bli en god sykepleier, noe jeg nå er usikker på om jeg kommer til å bli. Jeg prøver å sette meg ned å lese i bøker, for å lære mer, men det går inn det ene øret og ut det andre.. HVA skal jeg gjøre?

 

 

Mvh. frustrert spl.stud.

[Cathrine]

Kanskje du er sliten? Motivasjonen kan jo også variere i løpet av studie. Kan det være at der du var i praksis sist, ikke var det som interesserte deg mest? Håper du snart får gnisten tilbake, jeg tror du vil få det

[lucifer]

jeg synes også det høres ut som du er sliten. Å jobbe med mennesker er ganske krevende til tider! gnisten kommer nok tilbake!!

[Guest Espen S]

Hei!

 

En annen ting er at sykepleien er veldig variert og man kan jobbe innenfor ulike felt. Det har vært en av mine motivasjoner for å jobbe som sykepleier.

Det fører til at sykepleiestudiet skal dekke en del felt, og det er ikke alltid emne(ne) passer helt for en student. Det jeg prøver å si er, tenk på mulighetene du har

når du er ferdig

 

Jeg var ferdig utdannet våren 2012, og for å si det sånn, så har du mer kunnskap enn du tror! det må bare modnes, ikke lett å huske alt etter tre års studie