Å være veileder

[ramonama]

Hei!

 

Jeg skal snart være veileder til en sykepleierstudent i 10 uker. Selv ble jeg utdannet sommeren 2011. Kjenner jeg gruer og gler meg til denne oppgaven, da jeg selv føler det er mye jeg ikke kan enda. Har jobbet på avdelingen i snart 4 år så jeg jeg er ganske kjent der. Men hvordan er det å være veileder, noen som kan dele noen erfaringer og gode råd? Kanskje noen har tips på noen gode veiledningsbøker jeg kan lese.

[Cathrine]

Jeg syntes det var spennende å være veileder. Når man har en student må man reflektere over det man gjør på en annen måte og det er veldig lærerikt. Du trenger ikke grue deg. Det at du er relativt nyutdannet har sine fordeler, fordi du husker godt hvordan det er å være student og hva du ønsket av din veileder.

At det er mye du fortsatt ikke kan, er greit, så lenge man er åpen om det. Når du får spørsmål du ikke vet svaret på, så har du en flott anledning til å finne ut av det sammen med studenten. Hvis du møter studenten på denne måten er jeg sikker på at dette blir en lærerik periode for dere begge.

Du får ha lykke til!

[IFA]

Anbefaler deg Røde tråder i praktiske studier av Buberg og Hessevaagbakke. Det er en lærebok for student og veileder i praksis

[Guest Nurse Jack]

De første dagene er det viktig at studenten opparbeider trygghet. En stresset student lærer lite. Mange studenter er redde for å skade pasientene. Du må inngi trygghet og forsikre om at du har kontroll og tar ansvar for pasienten, samtidig som du lar studenten slippe til, litt etter litt. Gi litt av deg selv. Det er ikke et krav at du skal være et vandrende leksikon. Hvis ingen av dere to vet svaret på et spørsmål, la studenten finne ut av det til neste arbeidsdag - hjemmelekse. Tenk på hvordan du selv hadde det som student; hva var bra, hva var lite fruktbart. Å ha ansvar for studenter er moro. En godt forhold mellom veileder og student er viktig, men du er ikke kompis. Du skal evaluere studenten og stryke henne hvis hun er uegnet. Du skal ha et profesjonelt forhold til studenten, i prinsippet likt ditt profesjonelle forhold til pasienten.

 

Høyskolen har beskrevet skriftlig hva studenten skal lære i hver praksisperiode. Du må tenke på hvilke muligheter studenten har til å lære dette på ditt arbeidssted. Snakk med studenten om hva hun ønsker å lære, men ofte vet ikke studenten hva som er viktig og sentralt i pensum og hva praksisplassen har å by på. Unngå å grave dere ned i detaljer. Finn ut hva studenten kan og bygg videre på det. Slik finner du fort ut om studenten lærer raskt eller langsomt. Still krav til studenten. Selv om du har jobbet på posten i kort tid, så ser og forstår du en rekke ting om hva som skjer på din arbeidsplass og med pasientene der. Studenten har ikke det samme faglige blikket. Beskriv det du ser og opplever. På denne måten hjelper du studenten å åpne sine øyne. Lykke til.