Praksissjokket!

[TES]

Hei! Student i 5. semester, med 4 praksisperioder bak meg. Jeg er snart ferdig utdannet sykepleier Det er bare det at jeg gruer meg til å komme ut i den virkelige verden og jobbe som sykepleier. Jeg har hatt veldig mange leie erfaringer fra praksis, og lurer på om jeg egentlig har lyst til å bli en del av det som for meg fremstår som ei mølje av elendige holdninger, inkompetanse og så stramme rammer rundt tid og ressurser at en aldri egentlig får gjort den jobben en burde. Midt oppi der skal studenter veiledes og dannes til sykepleiere, og jeg er sjokka. Jeg er skikkelig skuffa over hvordan sykepleiere i Norge jobber og har det! I mitt kull er vi svært mange som opplever det samme sjokket, vi lurer på om det er slik overalt?

 

Hvordan klarer dere å forholde dere konstruktivt til at det er sånn?

[Kisbajnok]

Jeg har ikke begynt på studiet enda, men jeg har begynt å lese masse på pensumet. Jeg har akkurat kommet ut etter et lengre sykehusopphold, på to forskjellige sykehus, og jeg må si jeg kjenner ikke igjen mye av det jeg leser i bøkene om hvordan sykepleiere skal jobbe - sammenliknet med det jeg ser fra den andre siden, som pasient. Bare sånn helt grunnleggende ting som oppførsel, holdning, kommunikasjon og til tider rett og slett ren folkeskikk - det var mye å utsette på, og jeg legger enda mere merke til det nå som jeg har lest i fagbøkene selv det sykepleierne har vært igjennom i utdannelsen, og skulle være opplært til. I tillegg til det mellommenneskelige la jeg spesielt merke til manglende hygiene, slapp håndvask/desinfisering, og renholdet på sykehusene er jo helt katastrofalt! (ikke sykepleierens område, men nevner det bare) Så fikk jeg da også infeksjon etter bare få dager på sykehuset.

Jeg skjønner veldig godt det du skriver, og har mye forståelse for at tidspress, stress og dårlige ressurser tvinger en til å kutte hjørner her og der, og det ikke er lett å gjøre den jobben man kunne ønske å gjøre. Veldig trist at det er slik, for jeg vet nå av erfaring hvor mye det betyr for pasienten at man faktisk gjør de tingene som bøkene så fint beskriver. Ønsker deg lykke til, og håper du klarer å holde fast på det du har lært i så god grad det lar seg gjøre!!

[Insipidus]

Når dere har så mange negative opplevelser tenker jeg at da vet dere veldig godt hvordan det IKKE skal gjøres! Hold fast på det dere har lært av hygiene, etikk og hold dere faglig oppdatert. Les prosedyrer og faglitteratur. Ha ryggrad til å stå for det du gjør og si fra om det ikke er faglig forsvarlig. Det er ikke flaut å si at man ikke kan eller har kunnskap. Det vitner om selvinnsikt og faglige prinsipper.

Det er svært slitsomt å være nyutdannet sykepleier, men det går seg til! Hang in there!!

[TES]

Enig at en må ta ansvar sjøl for hvilken sykepleier en vil være, men som student nytter det ikke å si i praksis at noe er faglig uforsvarlig, feil eller farlig- du blir uglesett og mislikt fra det sekundet du ytrer noe i retning av kritisk tenkning. Det verste er vel kanskje holdingene man møter der ute, der å behandle pasienter med omsorg, respekt og verdighet bare er en setning i lærebøkene.

 

Det er en avstand til pasientene jeg ikke tror jeg kan leve med," det er oss og dem, og vi har ikke tid til å drive med no dikkedarer" sa en veileder og tvang en pasient inn i dusjen og spyla henne til høylytt skriking og gråt. Eller hun som sa at det er ikke så nøye å vite hva slags medisiner en gir, det er allerede noen som har dosert disse her så det må vi bare stole på (eh, hva med at det er vi som gir som er ansvarlig og det er vi som skal observere virkning/bivikning?). Eller hva med hun som mista kateterslangen på gulvet og bare kjørte det opp i kateteret lell, og rista på hodet når pasienten fikk UVI dagen etter. Lista går on and on, det er ikke holdbart! Det er disse sykepleierne som skal veilede og være rollemodeller for sykepleiestudenter, og det er jo slik at holdninger er smittsomme- og jeg hadde virkelig ikke trodd det var så ille! Ganske bekymringsverdig....

 

Og skulle en av mine nærmeste havne på sykehus, så skal jeg love at jeg kommer til å være den "åh så irriterende og slitsomme pårørende, maser hele tida" -

 

Blir man vant til dette her etterhvert eller bare gir man opp og gjør en halvjobb sjøl?

 

Jeg er kjempelei meg, og veldig veldig skuffa. Nesten så jeg angrer hele studiet.

[Feline]

Tror du har vært veldig uheldig med veilederene dine, noe som er synd

Jeg hadde fantastiske veiledere i alle praksisene bortsett fra én. Der var det en generelt dårlig holdning på hele avdelingen, i tillegg til et alt for stort tidspress. Vi som var i praksis der tok opp med skolen at praksisplassen ikke var som den burde være, og skolen tok det opp med praksisplassen etter at vi var ferdige der (vi ønsket rett og slett det skulle skje etterpå, så ikke veilederne gjorde praksisperioden enda vanskeligere for oss). Jeg tror faktisk de fikk påvirket holdningene til de ansatte i positiv retning ift studentveiledning, slik at neste kull fikk en bedre praksisperiode der

Altså... du bør ta det opp med skolen dersom det er noe du reagerer på i praksis, dersom du ikke kan ta det opp direkte med praksisveileder

[Cathrine]

Enig at en må ta ansvar sjøl for hvilken sykepleier en vil være, men som student nytter det ikke å si i praksis at noe er faglig uforsvarlig, feil eller farlig- du blir uglesett og mislikt fra det sekundet du ytrer noe i retning av kritisk tenkning. Det verste er vel kanskje holdingene man møter der ute, der å behandle pasienter med omsorg, respekt og verdighet bare er en setning i lærebøkene.

 

Det er en avstand til pasientene jeg ikke tror jeg kan leve med," det er oss og dem, og vi har ikke tid til å drive med no dikkedarer" sa en veileder og tvang en pasient inn i dusjen og spyla henne til høylytt skriking og gråt. Eller hun som sa at det er ikke så nøye å vite hva slags medisiner en gir, det er allerede noen som har dosert disse her så det må vi bare stole på (eh, hva med at det er vi som gir som er ansvarlig og det er vi som skal observere virkning/bivikning?). Eller hva med hun som mista kateterslangen på gulvet og bare kjørte det opp i kateteret lell, og rista på hodet når pasienten fikk UVI dagen etter. Lista går on and on, det er ikke holdbart! Det er disse sykepleierne som skal veilede og være rollemodeller for sykepleiestudenter, og det er jo slik at holdninger er smittsomme- og jeg hadde virkelig ikke trodd det var så ille! Ganske bekymringsverdig....

 

Og skulle en av mine nærmeste havne på sykehus, så skal jeg love at jeg kommer til å være den "åh så irriterende og slitsomme pårørende, maser hele tida" -

 

Blir man vant til dette her etterhvert eller bare gir man opp og gjør en halvjobb sjøl?

 

Jeg er kjempelei meg, og veldig veldig skuffa. Nesten så jeg angrer hele studiet.

 

Dette hørtes svært alvorlig ut. Jeg kjenner meg heldigvis ikke igjen på noen av punktene, hverken som sykepleier, eller som pårørende. Dette må meldes fra til skolen, for de kan ikke fortsette slik.

[Cathrine]

Glemte å si at dessverre er det ukulturer på enkelte avdelinger, den enste løsningen er å si ifra, men dette du beskriver var helt forferdelig. Bra du reagerer. Håper du finner en jobb der du trives og der man utfører sykepleie slik det forventes, Og heldigvis finnes det slike avdelinger. .

[TES]

Godt å høre at dette ikke er virkeligheten der ute

Og supert at fler hadde reagert slik som vi har gjort!! Takk for tilbakemeldinger

Håper det er som dere sier en real dose uflaks at det har vært så mange leie erfaringer i praksis..

Vi har tatt opp bl a disse hendelsene, med tanke på pasientenes sikkerhet og på studenter etter oss, og det har vært "oppvask" etter endt praksisperiode. Vi har hatt evalueringer og skrevet ned hvilke erfaringer vi har gjort oss, både positive og negative. Det skal litt mot til å stå opp og si ifra om feil og mangler, og det har vært ganske belastende de gangene det har vært aktuelt. Sa ifra ang kvalitetssikring og medisinering og om bruk av tvang, skolen tok dette veldig alvorlig og ryddet opp på praksissted. Men så var det andre forhold på neste praksis.. osv osv.

 

 

Det var en lærer som sa at jeg kommer til å bli utbrent fordi jeg setter altfor høye krav til meg sjøl og andre. Skjønner bare ikke hvordan jeg IKKE kan kreve no mindre enn det som er påkrevd- respekt, verdighet og helhetlig omsorg til pasienter og deres pårørende. Jeg tror det er fullt mulig å få til hvis man VIL.

 

Håper dere har rett

[Cathrine]

Godt å høre at dette ikke er virkeligheten der ute

Og supert at fler hadde reagert slik som vi har gjort!! Takk for tilbakemeldinger

Håper det er som dere sier en real dose uflaks at det har vært så mange leie erfaringer i praksis..

Vi har tatt opp bl a disse hendelsene, med tanke på pasientenes sikkerhet og på studenter etter oss, og det har vært "oppvask" etter endt praksisperiode. Vi har hatt evalueringer og skrevet ned hvilke erfaringer vi har gjort oss, både positive og negative. Det skal litt mot til å stå opp og si ifra om feil og mangler, og det har vært ganske belastende de gangene det har vært aktuelt. Sa ifra ang kvalitetssikring og medisinering og om bruk av tvang, skolen tok dette veldig alvorlig og ryddet opp på praksissted. Men så var det andre forhold på neste praksis.. osv osv.

 

 

Det var en lærer som sa at jeg kommer til å bli utbrent fordi jeg setter altfor høye krav til meg sjøl og andre. Skjønner bare ikke hvordan jeg IKKE kan kreve no mindre enn det som er påkrevd- respekt, verdighet og helhetlig omsorg til pasienter og deres pårørende. Jeg tror det er fullt mulig å få til hvis man VIL.

 

Håper dere har rett

 

Så bra dere sa ifra og at skolen ryddet opp.

Jeg synes du skal fortsette å ha høye krav til deg selv og andre. Av og til i en travel hverdag får man ikke gjort ting slik det ideelt sett skulle ha vært gjort, men det må alltid være målet og noe man ikke skal slutte å strebe etter. Meld avvik når det er nødvendig. Jeg anbefaler deg å lese Lucifer sin artikkel, den vil nok inspirere deg: http://sykepleiedisk...?showtopic=7704

[Cathrine]

Da jeg la ut denne artikkelen på Facebook siden vår http://www.facebook....444694698922892 kom jeg til å tenke disse sykepleierne du beskriver. Artikkelen viser at når sykepleieren er utbrent øker risikoen for at pasienten skal pådra seg en sykehusinfeksjon. Årsaken vet man ikke, men det kan tenkes at de begynner å slurve med hygienen. Og når sykepleieren er utbrent er det jo ikke bare hygienen det går utover. Jeg vil tro disse avdelingene du forteller om sliter med mange utbrente sykepleiere.

Nå mener jeg ikke å si at alle utbrente sykepleiere blir slik, men det må jo være en årsak til at en avdeling fungerer så dårlig som den du beskriver, Ingen sykepleiere er jo slik i utgangspunktet. Skummelt...