Karina Posted November 19, 2009 Report Share Posted November 19, 2009 hei! eg prøver å finna ut kva behandling og sjukepleie ved urinretensjon kan vera, og har tre stikkord, som kateterisering, permanent kateter medisinsk behandling, men treng meir kunnskapar om det, ein grundigare utgreiing! Forslag? Link to comment Share on other sites More sharing options...
Cathrine Posted November 26, 2009 Report Share Posted November 26, 2009 Hei, jeg er litt usikker på hva du konkret spør om, men kanskje denne linken kan være til hjelp. Hvis ikke må du si i fra Link to comment Share on other sites More sharing options...
Karina Posted November 27, 2009 Author Report Share Posted November 27, 2009 eg tenkte litt mer kjøtt på beina rundt stikkordene. takk for bra sida! her var d litt av hvert Link to comment Share on other sites More sharing options...
Cathrine Posted November 28, 2009 Report Share Posted November 28, 2009 Da linker jeg til en side om kateterisering også, håper den er til hjelp. http://www.laegehaandbogen.dk/default.aspx...p;document=8640 Du finner det samme i helsebiblioteket under NEL, men jeg linker hit til den danske da jeg ikke får linket til den norske. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Cathrine Posted November 28, 2009 Report Share Posted November 28, 2009 Men så kan jeg tilføre at hvis en pasient ikke klarer å late vannet så prøver man først med enkle tiltak som å sette på springen (da lyd av rennende vann stimulerer til urinering), varm fuktig klut over symfysen, være alene, sitte hvis mulig, unngå kalde bekken, gi eventuel vival slik at pasienten klarer å slappe av, smertestillende hvis pasienten har smerter. OBS! En overfylt blære er vanskeligere å tømme spontant og en full blære kan gi mer magesmerter enn direkte vannlatningstrang. Hvis man ikke lykkes å få pasienten til å late vannet spontant, må man kateterisere. Det vil da i første omgang være naturlig å velge intermetterende kateterisering. Deretter er det viktig å kateterisere hyppig nok, slik at blæren ikke blir overstrukket. Tømmer man blæren for mer enn 500 ml. har man ventet for lenge. Vet ikke om du fikk svar på det du lurte på nå, hvis ikke må du si ifra Link to comment Share on other sites More sharing options...
Beth Posted November 29, 2009 Report Share Posted November 29, 2009 Dette er kanskje litt utenom hva du tenker på, men jeg vil påpeke viktigheten av informasjon,opplæring og oppfølging også. Min far på 85 år var noen dager på sykehuset før helgen og de fant at han hadde 500 ml resturin. De la inn kateter og sendte ham hjem. Sent på kvelden ringer han meg helt fortvilet. Da hadde han hatt nesten 1 liter i urinposen og for å bli kvitt posen KLIPPET han den ganske enkelt av og prøvde å DRA UT kateteret. Noe han ikke klarte pga ballongen, så gikk han da rundt med slangen som dryppet urin. Jeg dro ut til ham og fikk fjernet resten. Det forferdelige kateteret ville han ikke ha ! Da ville han heller ha smertene. I følge ham selv hadde han ikke fått opplæring eller informasjon om hvordan han skulle tømme det. Og ikke skjønte han tømmemekanismen. Jeg ringte sykehuset og lurte på hva i all verden de tenkte på som sendte en gammel mann hjem med kateter uten oppfølging og opplæring !! De la seg langflate og hadde faktisk ikke tenkt på hvordan han skulle klare dette selv. De festestroppene sykehuset hadde festet kateteret til benet hans med fikk han ikke til på egen hånd, så han hengte posen opp i beltet på langbuksa. Og fikk da en "hevert"-situasjon i steden....... Jeg hadde snakket med dem mens han lå der og forklarte at han ikke mestret nye ting lenger og de sa de kunne jo varsle hjemmesykepleien, men det var ikke blitt gjort. Nå har jeg meldt ham til hjemmesykepleien , for han skal inn til videre utredninger, og må mest sannsynlig ha kateter igjen. Og da må noen hjelpe og følge ham opp. Skal på Medicus i morgen og prøve å få tak i sånn "strømpe" med lomme til kateterposen, for det tror jeg han kan skjønne og klare. Men husk at selv tømming av urinposen kan være vanskelig å klare for gamle folk ! Link to comment Share on other sites More sharing options...
Cathrine Posted November 29, 2009 Report Share Posted November 29, 2009 Dette er kanskje litt utenom hva du tenker på, men jeg vil påpeke viktigheten av informasjon,opplæring og oppfølging også. Min far på 85 år var noen dager på sykehuset før helgen og de fant at han hadde 500 ml resturin. De la inn kateter og sendte ham hjem. Sent på kvelden ringer han meg helt fortvilet. Da hadde han hatt nesten 1 liter i urinposen og for å bli kvitt posen KLIPPET han den ganske enkelt av og prøvde å DRA UT kateteret. Noe han ikke klarte pga ballongen, så gikk han da rundt med slangen som dryppet urin. Jeg dro ut til ham og fikk fjernet resten. Det forferdelige kateteret ville han ikke ha ! Da ville han heller ha smertene. I følge ham selv hadde han ikke fått opplæring eller informasjon om hvordan han skulle tømme det. Og ikke skjønte han tømmemekanismen. Jeg ringte sykehuset og lurte på hva i all verden de tenkte på som sendte en gammel mann hjem med kateter uten oppfølging og opplæring !! De la seg langflate og hadde faktisk ikke tenkt på hvordan han skulle klare dette selv. De festestroppene sykehuset hadde festet kateteret til benet hans med fikk han ikke til på egen hånd, så han hengte posen opp i beltet på langbuksa. Og fikk da en "hevert"-situasjon i steden....... Jeg hadde snakket med dem mens han lå der og forklarte at han ikke mestret nye ting lenger og de sa de kunne jo varsle hjemmesykepleien, men det var ikke blitt gjort. Nå har jeg meldt ham til hjemmesykepleien , for han skal inn til videre utredninger, og må mest sannsynlig ha kateter igjen. Og da må noen hjelpe og følge ham opp. Skal på Medicus i morgen og prøve å få tak i sånn "strømpe" med lomme til kateterposen, for det tror jeg han kan skjønne og klare. Men husk at selv tømming av urinposen kan være vanskelig å klare for gamle folk ! Så bra du deler din historie med oss Beth. Dette har vi mye å lære av. Det er så fort gjort å glemme i en travel hverdag å informere om absolutt alt. Det er så viktig at vi setter oss inn i pasientens situasjon og husker på at de kan ingenting om dette. Dette er et skikkelig bevis på hvor galt det kan gå. Og faren din reagerte jo helt natulig, hvordan kunne han vite alt dette. Egentlig burde han fått med seg informasjon skriftelig. Om de ikke hadde noen ferdige skriv, så burde sykepleieren skrevet ned noen stikkord. Informasjon er SÅ viktig og det kan ikke pasienten få nok av. Det er sjeldent noen føler de fikk for mye info. Tenk om ikke du hadde vært sykepleier, hva da? Når man har pårørende på sykehus ser man ofte ting som burde vært anderledes. Vi som utenforstående ser det hele med adre øyne og vi har jo tid til å observere. Egentlig burde vi hatt en tråd her hvor vi delte slike erfaringer. Tror vi kunne lært mye av det. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guest Guest_Florence Nightingale_* Posted November 30, 2009 Report Share Posted November 30, 2009 Så bra du deler din historie med oss Beth. Dette har vi mye å lære av. Det er så fort gjort å glemme i en travel hverdag å informere om absolutt alt. Det er så viktig at vi setter oss inn i pasientens situasjon og husker på at de kan ingenting om dette. Dette er et skikkelig bevis på hvor galt det kan gå. Og faren din reagerte jo helt natulig, hvordan kunne han vite alt dette. Egentlig burde han fått med seg informasjon skriftelig. Om de ikke hadde noen ferdige skriv, så burde sykepleieren skrevet ned noen stikkord. Informasjon er SÅ viktig og det kan ikke pasienten få nok av. Det er sjeldent noen føler de fikk for mye info. Tenk om ikke du hadde vært sykepleier, hva da? Når man har pårørende på sykehus ser man ofte ting som burde vært anderledes. Vi som utenforstående ser det hele med adre øyne og vi har jo tid til å observere. Egentlig burde vi hatt en tråd her hvor vi delte slike erfaringer. Tror vi kunne lært mye av det. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guest Gjest Posted November 30, 2009 Report Share Posted November 30, 2009 Så bra du deler din historie med oss Beth. Dette har vi mye å lære av. Det er så fort gjort å glemme i en travel hverdag å informere om absolutt alt. Det er så viktig at vi setter oss inn i pasientens situasjon og husker på at de kan ingenting om dette. Dette er et skikkelig bevis på hvor galt det kan gå. Og faren din reagerte jo helt natulig, hvordan kunne han vite alt dette. Egentlig burde han fått med seg informasjon skriftelig. Om de ikke hadde noen ferdige skriv, så burde sykepleieren skrevet ned noen stikkord. Informasjon er SÅ viktig og det kan ikke pasienten få nok av. Det er sjeldent noen føler de fikk for mye info. Tenk om ikke du hadde vært sykepleier, hva da? Når man har pårørende på sykehus ser man ofte ting som burde vært anderledes. Vi som utenforstående ser det hele med adre øyne og vi har jo tid til å observere. Egentlig burde vi hatt en tråd her hvor vi delte slike erfaringer. Tror vi kunne lært mye av det. Problemet her er jo noe som skjer ofte fra sykehus sin side. Rutinene må gjøres noe med, det er der det svikter. Kontakt med kommunehelsetjenesten forsømmes for ofte, og det er pårørende, hjemmesykepeien og bruker selv det går ut over. Å sende med en gammel mann skriv er unyttig. Her burde det vært søkt om tiltak fra søknadskontor, og vært gjort klart tidspunkter for besøk av hjemmesykepleien FØR han ble sendt hjem fra sykehuset! Link to comment Share on other sites More sharing options...
Cathrine Posted November 30, 2009 Report Share Posted November 30, 2009 Problemet her er jo noe som skjer ofte fra sykehus sin side. Rutinene må gjøres noe med, det er der det svikter. Kontakt med kommunehelsetjenesten forsømmes for ofte, og det er pårørende, hjemmesykepeien og bruker selv det går ut over. Å sende med en gammel mann skriv er unyttig. Her burde det vært søkt om tiltak fra søknadskontor, og vært gjort klart tidspunkter for besøk av hjemmesykepleien FØR han ble sendt hjem fra sykehuset! Ja du har helt rett i at et informasjon skriv ikke er godt nok. Jeg ser nå at Beth skrev at han også hadde problemer med å ta til seg ny informasjon og at sykehuset var informert om dette. Så her det helt klart at hjemmesykepleien skulle ha vært varslet før han ble sendt hjem. Men på et generelt grunnlag uavhengig av alder mener jeg det er viktig også sende med skriftelig informasjon. IKke bare forklare dette muntlig, selv den yngste og klareste hjerne kan ha problemer med å huske all informasjon som blir gitt. Med et skriv vil også pårørende kunne hjelpe og vite hvordan de skal kunne forholde seg. Jeg mener ikke å pålegge pårørende et ansvar, men det kan være greit for de også å vite hva man skal se etter og hvordan ting gjøres. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Kitt Posted December 14, 2009 Report Share Posted December 14, 2009 SEr at dette er en litt gammel tråd, men ...... Jeg har hatt urinretensjon, skikkelig også, pga lammelser ved hjerne- og ryggmargsbetennelse! Ble først katetrisert for 1,5liter og sendt hjem fra legevakten med diagnosen nyrebekkenbetennelse og resept på antibiotika. Legen mente jeg hadde vansker med å gå pga den fulle blæren 2 døgn senere kunne jeg fortsatt ikke tisse og ble katetrisert for 1,8liter. Dette var det 3. besøket på legevakten på 6 dager og ambulansen kjørte ganske fort inn til Riksen! Der ble jeg katetrisert hver 4. time i 2 uker (minus om natten, da) og ble skrevet ut med resept på engangskatetre, oppfølging fra urolog og en MS- diagnose! Som langt om lenge ble til en hjerne- og ryggmargsbetennelsesdiagnose! Phu! I tillegg fikk jeg resept på en medisin som kunne hjelpe på urinretensjonen. Tror ikke den finnes mer. Mener den het Peripress og opprinnelig var en blodtrykksmedisin. Jeg måtte ha hyppige BT- kontroller de første ukene i hvert fall! Etter ca 6 måneder klarte jeg å tisse for egen maskin! Det var deilig, det! De var flinke på Riksen, men det kunne vært bedre! Om feks samme sykepleier kunne stått for katetriseringen når hun/han var på jobb. Ikke såååå gøy å sprike for absolutt alle ansatte på avdelingen. Det er også veldig fint om man dreier/snurrer litt på katetert når man drar det ut. Åpningen i kateteret har svært skarpe kanter og når denne suger seg fast i blæreveggen er det svært smertefullt! Og vær så snill å ikke bruk rosa klorhexidin til å fukte kateteret med! Skal love jeg hadde vondt i over et døgn etter at det ble prøvd!!! Og et lite hjertesukk til slutt! Sliter pasienten med urinretensjon, spør hvordan det er med avføringen! Ingen spurte meg på 14 dager! Og gjett om jeg kunne trengt hjelp med den biten også! Link to comment Share on other sites More sharing options...
Beth Posted December 14, 2009 Report Share Posted December 14, 2009 Det er også veldig fint om man dreier/snurrer litt på katetert når man drar det ut. Åpningen i kateteret har svært skarpe kanter og når denne suger seg fast i blæreveggen er det svært smertefullt! OI !!! Det var nytt for meg. Det har jeg aldri hørt før på mine 20 år i yrket. Man lærer tydeligvis så lenge man lever. Flott at du deler slike tips !! Link to comment Share on other sites More sharing options...
Cathrine Posted December 14, 2009 Report Share Posted December 14, 2009 Først av alt, stakkars deg KItt ! Det var litt av en sykdomshistorie. Jeg vet du har fortalt deler av den før, men dette var virkelig ille. Dette med å snurre litt på kateteret var nytt for meg også Man lærer stadig noe nytt. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Kitt Posted December 14, 2009 Report Share Posted December 14, 2009 Godt at det kan komme noe fornuftig ut av denne historien! Det er noe i det at det kan være lurt å ha vært pasient selv! Jeg snakket faktisk med en representant for firmaet som laget katetrene, det var hun som lærte meg å gjøre det selv, om det gikk an å gjøre disse kantene mindre skarpe. Hun lovet å se på det, men sist jeg brukt et kateter på en pasient, for 4-5 år siden, var kantene like skarpe, så jeg regner med at de fortsatt er det! Link to comment Share on other sites More sharing options...
Litago Posted December 14, 2009 Report Share Posted December 14, 2009 Er det noen av dere som har erfaring med blærebanking ved urinretensjon? Husker vi hadde en pasient på sykehuset, med parese fra nakken og ned, etter en bilulykke. Han klarte (selvsagt) ikke å tisse på egenhånd, men han hadde ikke innlagt permanent kateter. vi blærebanket ham med jevne mellomrom (hver 4. time eller noe sånt), og brukte uridom, og et par ganger i døgnet engangskateteriserte vi. Blærebankingen fungerte ganske bra. Bankingen stimulerte blæra til å tømme seg spontant. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Cathrine Posted December 15, 2009 Report Share Posted December 15, 2009 Er det noen av dere som har erfaring med blærebanking ved urinretensjon?Husker vi hadde en pasient på sykehuset, med parese fra nakken og ned, etter en bilulykke. Han klarte (selvsagt) ikke å tisse på egenhånd, men han hadde ikke innlagt permanent kateter. vi blærebanket ham med jevne mellomrom (hver 4. time eller noe sånt), og brukte uridom, og et par ganger i døgnet engangskateteriserte vi. Blærebankingen fungerte ganske bra. Bankingen stimulerte blæra til å tømme seg spontant. Jeg har hatt pasienter med ryggmargskader som har blærebanket seg selv slik du beskriver Litago. Men jeg har aldri gjort det så vidt jeg husker. Men det er visst ikke noe man anbefaler lenger p.g.a. risiko for høyt blæretrykk. Men om det fortsat gjøres endel likevel vet jeg ikke. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Litago Posted December 15, 2009 Report Share Posted December 15, 2009 Jeg har hatt pasienter med ryggmargskader som har blærebanket seg selv slik du beskriver Litago. Men jeg har aldri gjort det så vidt jeg husker. Men det er visst ikke noe man anbefaler lenger p.g.a. risiko for høyt blæretrykk. Men om det fortsat gjøres endel likevel vet jeg ikke. Jeg har altså bare vært borti denne ene pasienten, og det er nok 6 år siden hvertfall, kanskje mer. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Archived
This topic is now archived and is closed to further replies.