Jump to content
Sykepleiediskusjon

Sykehus vs sykehjem som nyutdannet?


Guest Ssøster

Recommended Posts

Guest Ssøster

Hei!

Er snart ferdig med utdannelsen, å klarer ikke bestemme meg om jeg ønsker å begynne på sykehus (hvor man må være i mange år for å få fast jobb) eller rett på sykehjem hvor man ofte får fast jobb i høy stilling raskt. Jeg hører mange anbefaler å ha noen mnd på sykehus først, men så frister det med å ha en fast stilling... Hva anbefaler dere? Er man for lite erfaren til å jobbe på sykehjem som nyutdannet?

Link to comment
Share on other sites

Jeg har aldri jobbet på sykehjem, men vet jo at man ofte står mer alene der som sykepleier, og at pasientene har ofte mange sykdommer samtidig. På sykehus blir det ofte mer spesialisert. Men jeg tenker hvis du begynner på en indremedisinsk avdeling på et mindre sykehus (hvor det ikke er så spesialisert men mer generell indremedisin),vil du lære mye du helt sikkert for bruk for på et sykehjem. Så jeg tror jeg heller ville søkt jobb et slikt sted, og så søkt om fast stilling på et sykehjem etter et år eller to. 

Håper noen som jobber på sykehjem også svarer deg. Kan jo være at de med erfaring der fra har en annen og riktigere oppfatning av dette enn meg.

Link to comment
Share on other sites

Begynne i hjemmetjenesten som nyutdanna (hade dok jobbet der som student tidligere) å trivdes veldig bra. Man er av å til allein som spl men man har alltid andre kolleger å snakke med. Å er det noe man lurer går det alltid å ringe legevakta. Man får en god klinisk blikk å blir vant til å ta vurderinger selv, ta blodprøver, tiltak etc. Så ser egentlig kun fordeler med å begynne på sykehjem eller i kommunen. 

Jobber nå på sykehjem å har mye fordeler med alle årene i hjemmesykepleie. 

Har kun jobbet tre uker på sykehus (infeksjonspost i Sverige) å hade stor fordel med at jeg begynne i hjemmesykepleie da jeg var vant å kunne klare meg selv i ulike situasjoner. 

Link to comment
Share on other sites

  • 2 months later...
Guest Angrer

Jeg startet på sykehjem, og angrer på det. Hadde jobbet helger og ferier der siden jeg startet studiet, og ble "rekruttert" da jeg var ferdig med automatisk 10 års ansiennitet (tilsvarte 60k i året) og fast stilling i ønsket stillingsprosent. Jeg hadde alltid en følelse av at dette var feil for meg, men det fristet med ekstra penger og en kjent tilværelse med kjente kolleger. Dette begynner å bli noen år siden, og nå kjenner jeg at jeg må gjøre noe før jeg gror fast der. Jeg tenker at hvis jeg skulle anbefalt noen noe, så måtte det vært å starte på sykehus for å få mer kontinuitet og øvelse i faget og prosedyrer. I kommunene er det så høy grad av utenlandsk arbeidskraft at det går ut over det faglige. Jeg opplever at mange av de ansatte "ligger på latsiden", og helst vil gjøre minst mulig. Hver dag opplever jeg kommunikasjonssvikt, svikt i hygieniske prinsipper, medikamenthåndtering og behandling. Mange av assistentene har ikke innsikt og forståelse av hvilke arbeidsoppgaver vi sykepleiere har, og det er så utmattende og forøke å være en god sykepleier i tillegg til å ha et godt samarbeid med kolleger. Dette fører ofte til at jeg føler at jeg jobber dobbelt, da jeg skal gjøre mine "usynlige" sykepleieroppgaver, og samtidig bidra like mye i avdelingen. Min avdeling har faktisk god sykepleiedekning, og alltid en sykepleier å konferere med, men jeg opplever desverre jevnt over et ganske dårlig samarbeid oss i mellom, noe som er synd da vi har en svært utfordrende pasientgruppe, med stort behov av konsekvent miljøbehandling.

Tilbake til spørsmålet, så tror jeg det handler litt om hvilken type personlighet man har... Dersom du klarer "lukke øynene" for en del ting, så tror jeg du vil trives bedre i sykehjem enn hvis du er som meg, "litt kontrollfreak". Og så er det jo mange forskjellige avdelinger man kan jobbe på i sykehjem. De store avdelingene er nok ganske fysisk belastende med stell osv, og man har en mer aktiv hverdag. Jobber man i en forsterket skjermet avdeling som meg, så blir det mye fokus på miljøterapeutisk behandling. Lite stell, men stiller et høyere krav til kommunikative ferdigheter. Disse pasiententene er heller ikke uten somatisk lidelse, men det er ofte de nevropsykiatriske symptomene som er den største utfordringen.

Jeg sitter og skriver søknad til medisinsk sykehuspost nå, og håper at de vil gi meg en "sjanse" selv om jeg ikke har arbeidserfaring derfra. Jeg vet jeg har mye god erfaring og personlige egenskaper som kan brukes hvor som helst, men vet også at det er mye som må friskes opp. 

Lykke til i valget ditt:)

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

×
×
  • Create New...

Important Information

Privacy Policy