Jump to content
Sykepleiediskusjon

Å takle ukvemsord


Guest Anna

Recommended Posts

Jeg jobber på dementavdeling, og jeg kjenner jeg sliter med å takle å bli utskjellt hver dag.

Vi har 2 veldig syke og utfordrende demente, og de tar knekken på meg. :(

 

En ting er å bli kalt stygg og dum, men når de begynner å kommentere vekten (fy, så feit du er! Du bør trimme og slanke deg! Tjukka!!) osv så takler jeg det veldig dårlig.

Jeg har slitt med vekta siden jeg fikk barn (3 på 4 år), og det er ett veldig vanskelig tema for meg. Jeg er ikke spesielt stor, men litt overvektig er jeg.

 

Kall meg idiot eller hva som helst, bare ikke kommenter vekta mi! :(

 

Mange ganger må jeg gå inn på toalettet for å samle meg, og jeg gruer meg til å gå på jobb.

 

Det er veldig få av dem som jobber hos oss som er "runde i kantene", så det føles både flaut og ekkelt når pasientene kommenterer dette høylytt og stygt forann kollegaene. Det er ydmykende!

 

Jeg har jobbet med demente i 5 år, så jeg har god kjennskap til demens og hvordan jobbe med demente, men de siste årene er de demente blitt sykere og mer utfordrende. Vi har lav bemmaning og det er vanskelig å skjerme både medbeboere og de aktuelle beboerene.

 

 

Men hva kan jeg gjøre for å takle dette?

Jeg vet jo jeg er overvektig, men det er ydmykelsen forann mine kollegaer som er verst! :(

Link to comment
Share on other sites

Huff.. dette hørtes ikke enkelt ut. Det er jo slik at enkelte ting tåler vi mye av og på andre områder er vi veldig såre.

Du kan jo ikke ha det slik at du gruer deg for å gå på jobb. Men problemet er jo at så lenge du har demente pasienter risikerer du å bli utsatt for dette. Har du vurdert å bytte jobb. Jobbe på en avdeling hvor det ikke er demente? Men det er kanskje litt drastisk?

Eller er du tøff nok til å ta opp dette med en du har tillit til på jobben? Jeg tenker hvis du snakket åpent om dette og alle visste at du syntes det var vanskelig, så vil kanskje hele problemet forsvinne av seg selv. Trolig tenker ikke dine kolleger noe over det, de vet jo hvordan du ser ut uansett.

Håper i hvert fall at du finner en løsning, for slik du har det nå er fryktelig vondt.

Link to comment
Share on other sites

uff .. det høres tøft ut dette, leste nettopp "vær hva du vil, men ik vær feit" akkuratt som du sier her kall meg gjerne idiot men ikk tykk.det forteller bare om hvor vanskelig du og som sliter med det samme har det. det er jo lett å si bytt jobb, tenk at ingen er parfekt og lignende. jeg tenker at vi bør gjøre noe med våre holdninger, folk har blitt mer og mer stigma pga utsennde i det siste. mye fokus på kroppsideale og kobler ekstra bærende kilo til latskap og dumhet. noe må gjøres og startes allerede fra bhg og skole. de komentarer du fikk høre fra demente kan like gjerne komme fra oxo barn. tror ik noen liker å ødlegge andre med hensikt, men det er faktisk det som skjer om man ik tar tak i det.

Link to comment
Share on other sites

Men selv om de er demente er det lov å si at det ikke er akseptabel oppførsel. Vi skal ikke tolerere alt, men har lov å si fra at når du sier sånt, da blir jeg lei meg, og det er vondt og høre. De jeg har jobbet med har da bedt om unnskyldning, og så går det ganske lenge til neste gang det kommer, og så tar vi runden en gang til. Men det funker faktisk, og det er jo også det vi gjør om pasientene sier stygge ting til hverandre, vi stopper dem, sier at sånt ikke er akseptabelt, og så avleder vi.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Jeg opplevde noe lignende. En døende dame skulle stelles i seng, og hun kalte meg blandt annet tjukkedundra og feite utyske. Hun hadde smerter og ville ikke at vi skulle ta i henne i det hele tatt, det har jeg forståelse for, men vi var to stykker i stellet, og det var altså bare jeg som fikk kjeft. Husker jeg sto der med røde kinn og tårer i øynene og lot som ingenting. Det virket liksom helt meningsløst å irettesette pasienten, eller si noe som helst. Dette er fire år siden, jeg husker det som om det skulle vært igår. For meg er det sånn at enkelte tema er man rett og slett hudløs og åpen for all kritikk på, dette med å være tykk er et sånt område.

Link to comment
Share on other sites

Jeg får til tider ganske mye "kjeft" av pasienter og pårørende når jeg er på jobb, folk er fulle og syke og alle har det værst og skal først.. Der jeg jobber er vi veldig flinke til å lufte oss ut til kolleger på vaktrommet, og til å bytte på å gå inn til ufine pasienter.

Det jeg pleier å gjøre er å ta en rolig og bestemt tone og si: "Jeg setter ikke pris på å bli snakket til på den måten som du snakker til meg nå. Kan du dempe stemmen og la vær å banne til meg?" De fleste roer seg ned og beklager da. Men hvis de ikke tar den, så kan jeg også spørre om de hadde likt det hvis jeg hadde kommet til deres arbeidssted og snakket til de på den samme måten. Da pleier de aller fleste å roe seg ned, men hvis de fremdeles står og skriker til meg ber jeg de enten om å gå, eller så ringer jeg politiet :rolleyes: Det funker selvfølgelig ikke å ringe politiet på gamle og skrøpelige demente pasienter, men de pleier også å roe seg ned når jeg gir beskjed første gangen. Selv om det må gjentas med jevne mellomrom. (Tror også politiet hadde ledd av meg hvis jeg sa at jeg følte meg truet av herr Hansen på 90 år som ikke kan stå på beina sine.)

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

×
×
  • Create New...

Important Information

Privacy Policy