Litt skuffet over sykepleierene

[Guest Guest_Sykepleier_*]

Jeg har vært mye på sykehus i det siste og det er en ting som går igjen som har skuffet meg og det er sykepleierenes manglende kjennskap til pasientens diagnose og problemer.

Jeg må komme med noen eksempler for å forklare hva jeg mener:

En av mine pårørende er innlagt på sykehus pga apoplexi. Jeg snakker med den sykepleieren som er primærkontakt. Jeg spør om han har parese i det ene benet og jeg får til svar at hun ikke vet. Jeg hadde jo da forventet at hun skulle sjekke opp i papirene i det minste.

JEg følger en annen pårørende til EEG. Sykepleieren virker helt tydelig ikke orientert om hva det feiler pasienten. Det merker vi på spørsmålene hun stiller og til slutt spør hun selv hva det egentlig feiler pasienten. Men står ikke det i henvisningen da?

En ny undersøkelse et annet sted. Denne gangen blir det tatt EKG også nå registrerer jeg at sykepleieren ikke er orientert om diagnosen. Men denne gangen tittet jeg på henvisningen som lå på pulten ved siden av henne og der hadde legen skrevet diagnosen klart og tydelig.

Jeg ble skuffet over at de var så lite orientert om pasientenes tilstand og diagnose. Ikke det at det hadde noen stor betydning der og da, men fordi jeg er sykepleier ble jeg litt flau på vegne av min egen yrkesgruppe. Det inngir ikke tillitt og de virker rett og slett litt sløvt. Ingen andre yrkesgrupper på sykehuset har vært såpass lite orientert.

Er dere enige med meg at dette er sløvt?

 

Men det er også sykepleiere der ute som er orientert, heldigvis. Men dette var litt mange hendelser på kort tid så det kan jo ikke være helt tilfeldig.

[banshee]

Litt sløvt ja, men jeg tror det er vanskelig å ha oversikt over nye pasienter hele tiden. I tillegg til det kan hun/han nettopp ha kommet på jobb og ikke rukket og lest seg skikkelig opp enda. Det tar litt tid før ting "fester" seg rett og slett.

Ta selv om du skulle begynnt på et kurs med 6-9 andre mennesker, og de presenterte seg og fortalte litt om seg selv. Hadde du da husket alle navna og hva de jobbet med/drev på med, etter 15 minutter? I tillegg til det tror jeg det er vanskelig å skille mellom grunn til at de er der, og f eks tilleggsdiagnoser, som gjerne kan ta mer tid og være minst like viktig. for eksempel en som skal ha AB i noen dager, og samtidig har venstresidig parese.

[NurseB]

For de fleste pasienter og pårørende er det veldig viktig å bli møtt av sykepleiere som er trygge og som kjenner til pasienten og hans diagnose®, og da er det selvfølgelig veldig beklagelig om sykepleieren ikke kan gi denne tryggheten. Men som banshee sier kan det være mange naturlige årsaker til dette. Men da synes jeg det er viktig at sykeleieren kan ta seg to minutter og sjekke litt i papirene.

 

Når det gjelder henvisninger kan det nok gå litt fort i svingene av og til og da er det ikke sikkert at diagnosen har kommet med. Det er i grunn bare sløvhet og burde ikke forekomme. Men alle kan gjøre feil. Og når det gjelder undersøkelser som EKG, EEG, UL og lignende, så gjøres det ofte utenfor sengepostene, og da er det i grunn ganske naturlig at personellet der ikke har den kjennskapen til pasienten som man får når man jobber i sengeposten.

 

Forhåpentligvis har du bare vært litt uheldig disse gangene hvor du har opplevd svikt fra sykepleierens side.

[Guest Guest_sykepleier_*]

I dette tilfellet så gikk det ikke på trygghet, heldigvis.

Jeg synes bare det virket lite proffesjonelt. Dette var primærsykepleieren, altså hennes pasient. Det var midt i en vakt og jeg snakket med henne på telefon.Jeg er klar over at det kan være vanskelig å huske alt, men på en slagpasient er det ganske vesentlig å vite hvor pasienten har pareser. Han skulle jo mobiliseres opp. Jeg tror også pårørende generelt forventer at sykepleieren har oversikten om ikke annet over innleggelsesdiagnosen og de problemer som følger den. Og om hun ikke visste burde hun idet minste sjekket opp hva som stod skrevet om pasienten.

Jeg er sykepleier selv og jeg er ihvertfall vant til skrive slikt i notatene mine. Og når jeg snakker med pårørende tar jeg alltid frem notatene eller går inn på det som er skrevet om pasienten. Er det noe jeg ikke kan svare på, så undersøker jeg saken.

 

De andre stedene var på et EKG laboratorium og et EEG laboratorium. Disse sykepleierene jobbet kun med disse pasientene. Da synes jeg man bør vite hva det feiler pasienten man har foran seg. Ikke det at det nødvendigvis er farlig for pasienten, men det virker som om sykepleieren er veldig lite interessert i jobben sin. Nå er jeg hard, men faktisk forventer jeg mer av en person med høyskoleutdannelse. Jeg kunne like gjerne snakket med en pleieassistent.

[Clavicula]

Jeg er sykepleierstudent inne i siste sykehuspraksis nå, og jeg ser mye av det du beskriver. Var litt demotivert før denne praksisen, rett og slett fordi jeg følte sykepleiere flest satt på mye mindre kompetanse enn jeg forventet. Det er ille når studenten relativt konsekvent kan mer patologi enn veilederen )

 

Heldigvis finnes det flinke sykepleiere også, det er bare av og til litt for langt mellom dem.

[Guest Guest]

Jeg er sykepleierstudent inne i siste sykehuspraksis nå, og jeg ser mye av det du beskriver. Var litt demotivert før denne praksisen, rett og slett fordi jeg følte sykepleiere flest satt på mye mindre kompetanse enn jeg forventet. Det er ille når studenten relativt konsekvent kan mer patologi enn veilederen )

 

Heldigvis finnes det flinke sykepleiere også, det er bare av og til litt for langt mellom dem.

 

...... eller når pasienten kan mer patologi enn sykepleieren.

[Guest Trist sykepleier]

Slik som det er per i dag, der jeg jobber er det vanskelig å få sette seg ned å lese om pasientene. Jeg får en kort rapport om det siste som har skjedd og hva som skjer videre. Etterpå går det i 100 og jeg rekker rett og slett ikke å sitte å lese om dem. Det er forferdelig og det gjør meg utrygg og det er utrygt for pasienten også.

[lucifer]

Slik som det er per i dag, der jeg jobber er det vanskelig å få sette seg ned å lese om pasientene. Jeg får en kort rapport om det siste som har skjedd og hva som skjer videre. Etterpå går det i 100 og jeg rekker rett og slett ikke å sitte å lese om dem. Det er forferdelig og det gjør meg utrygg og det er utrygt for pasienten også.

og nettopp dette er veldig beskrivende for hvor ødeleggende dette systemet er! man gjør så godt man kan, og på jobben er det sjelden tilrettelagt for å holde seg oppdatert... MEN veldig lurt å ha et medisinsk leksikon liggende lett tilgjengelig så man iallefall kan slå opp de ordene man ikke skjønner. der hvor jeg jobbet før leste vi opp alle hoved bidiagnoser til pasienten i tilegg til det de var der for, daglig, ved hver rapport, og det sto på rapportarket. Der hvor jeg jobber nå sier vi det ikke på rapport men det står på rapportarket. Veldig hendig.

[Feline]

Slik som det er per i dag, der jeg jobber er det vanskelig å få sette seg ned å lese om pasientene. Jeg får en kort rapport om det siste som har skjedd og hva som skjer videre. Etterpå går det i 100 og jeg rekker rett og slett ikke å sitte å lese om dem. Det er forferdelig og det gjør meg utrygg og det er utrygt for pasienten også.

Slik er det hver vakt på sykehuset! Blir jo kjent om man har pasientene noen dager, men veldig travelt når du kommer på etter fri og alle pasientene er nye i tillegg!