Jump to content
Sykepleiediskusjon

Tips for å overleve ekstremt travle nattevakter?


Guest Ida88

Recommended Posts

Et langt og rotete innlegg fra ei som ikke har fått sovet etter nattevakt ennå;)

 

jeg er relativt nyutdannet og min første jobb fikk jeg på natt på et sykehjem. Jeg gledet meg virkelig til å begynne, men da ringte det fra en annen avdeling (både sykehjemspasienter, rehab, krise og lignende) å sa at jeg hadde blitt flyttet dit. Jeg hadde noen opplæringsvakter både på dag og natt som var trivelige, men travle noe jeg var forberedt på. Jeg hadde første arbeidshelg nå, å etter siste natten sank jeg bare sammen i ren utmattelse og tårene begynte å trille. Jeg er helt alene med rundt 30 pasienter og natten går i ett. Det er forsåvidt ikke pasientene som sliter meg mest ut, men "alt det andre". I psykiatrien var vi to-tre på natt og eneste ekstraoppgavene vi hadde var småting som gulvvask, dekke på bord, temp på morgenen og lignende Jeg forventet selvsagt at det skulle være mer å gjøre på et sykehjem, men jeg føler ikke akkurat noen mestring når man løper fra oppgave til oppgave og alt blir så "halvveis".

 

I natt har det i tillegg vært dosettlegging, å jeg kom over halvveis før jeg ikke rakk noe mer. Døra til medisinrommet må naturligvis stå på gløtt og pipe for å høre alarmer og lignende, men når man prøver å konsentrere seg midt på natta og må forlate rommet mange ganger så gjorde jeg flere feil og etter tre timer så var jeg så sliten i hodet at jeg var helt kvalm. Heldigvis er medisinlegging bare hver tredje helg for min del, men jeg ble så lei meg for at jeg ikke rakk å bli ferdig. På morgenen er det helt ekstremt. Cirka ti pasienter skal ha medisinene sine til samme tid, mange skal det taes bt, p,bs, spo2, temp i anus (som ofte tar litt tid) og ustix rutinemessig og det ringer gjerne på 7-8 stk i samme tidsrom som skal på do, må ha fullt sengeskift da det har gått galt osv.

 

I tillegg er det pasienter som skal stelles fordi de skal reise på undersøkelser osv. Noen pasienter sliter også med mye angst og jeg føler virkelig et behov for å være der for dem da de "henger i ringesnora", men dette blir det jo selvsagt ikke tid til. Jeg begynner halv ni og går egentlig til halv åtte, men jeg er heldig om jeg får begynt å skrive rapport da.

 

Hun som har fått stillingen jeg egentlig skulle ha blir helt oppgitt over alle oppgavene jeg har på natt i forhold til hun, som f.eks. å vaske alle doene... Hun er alle tiders, men merker jeg blir litt "misunnelig" da hun stort sett bare har rolige vakter og får tid til pasientene når de trenger henne, Hun fikk tilgang på datasystemer, nøkkelord, skap osv allerede første dag. En måned senere har jeg bare fått passord så jeg får skrevet på pasientene... Det er jo ikke akkurat noen "big deal", men jeg synes det er så slitsomt å måtte mase på om dette kan fikses hele tiden...

 

Jeg er en forsiktig person, og selv om de fleste av de ansatte er alle tiders så ser jeg jo oppgittheten til noen når jeg ikke har rukket det ene eller andre f.eks. å legge alle dosettene... Jeg har begynt å søke på andre stillinger, da jeg som aldri har slitt med å sove etter nattevakt før ikke får sove før 11-12 tiden på dagen fordi kroppen er så stresset og jeg får nesten litt panikk når jeg tenker:husket jeg det? Jeg får derfor ikke sovet ut ordentlig mellom vaktene og er helt utslitt flere dager etter at jeg har jobbet flere netter på rad. Men inntil jeg får ny jobb, har dere noen tips? Jeg har allerede lært at jeg må vekke de fleste pasientene for å gi de medisiner, ta målinger og slikt på morgenen for å spare tid(en gang hadde jeg ikke fått tatt temp, så da fikk jeg denne oppgaven neste natt istedet), men gjerne kom ellers med alt av tips og triks dere har på lur. Det er veldig lange avstander da det i utgangspunktet var to avdelinger, så lurt på om jeg skal kjøpe meg sparkesykkel, men da vil jeg ha skap først;)

 

På forhånd tusen takk for svar:)

Link to comment
Share on other sites

Synes dette høres helt umenneskelig ut. Forstår godt at du er sliten.

Jeg kan ikke forstå hvorfor de har ett slikt system. Ingen kan gjøre en god jobb under så stressende forhold. Da jeg jobbet på sykehus var det også slik i en periode at nattevakten skulle måle temp, puls og eventuelt blodtrykk på alle pasientene. Men det ble endret til at dagvakten tok det. Mye bedre for alle parter.

Jeg mener også at det er misbruk av sykepleiere å sette dem til å vaske doene.

Dosettlegging synes jeg også burde være et dagarbeid, vet selv hvor sløv man er om natten, og risikoen for feil øker betraktelig.

Synes dette burde tas opp på et avdelingsmøte, for slik det er nå er det ikke til pasientenes beste.

Link to comment
Share on other sites

TS her. Tusen takk for svar og jeg er helt enig med deg. Jeg var innom avdelingen i dag for å ordne litt praktiske ting og fikk en lapp med ting jeg ikke hadde gjort, som jeg ikke var klar over skulle gjøres så det var helt greit (fikk skikkelig vondt i magen da jeg skulle gå inn på avdelingen, men det er jo så). Jeg fortalte kort om hvordan helgen hadde vært og fikk bare til svar at det var variabelt hvor travelt det var... jeg får litt det inntrykket av at "de andre nattevaktene rekker alt, så da burde jeg gjøre det også fordi det er bare jeg som "klager"( ift. å ta det opp på avdelingsmøte.) Dette gjør jo at jeg føler meg relativt utilstrekkelig, og når man er helt ny i tillegg så er det absolutt ikke en god følelse å gå hjem med. Jeg skulle egentlig på et helt annet sted i natt på opplæring, men jeg måtte bare ringe og spørre om jeg kunne komme neste natt i stedet noe som heldigvis var helt greit.

 

Jeg føler jo om det skal fortsette slik så er jeg definitivt ikke den rette til jobben. Jeg var ferdig på jobb mandagsmorgen og i dag er det onsdag og jeg er fortsatt helt stresset i kroppen, føler meg ødelagt , blir irritert for småting og skikkelig kvalm så sliter med å få i meg mat og å sove godt.

 

Jeg pleier så sjelden å klage sånn egentlig, og gjør heller jobben og holder kjeft, men nå merker jeg at jeg gruer meg fremover til nattevaktene. Er så kjedelig at det måtte bli sånn når jeg endelig fikk meg jobb... Nå skal jeg prøve å ikke svartmale alt, så det kan jo hende jeg takler det bedre etter hvert. Men det er så dumt at det ikke er noe forståelse for at ting går litt saktere når man er ny og man rett og slett ikke rekker over alt. Jeg prøver jo å prioritere så godt jeg kan, men jeg kjenner jo ikke pasientene så godt ennå og det kommer nye inn ofte så det er ikke så lett. Selv om jeg ikke klarer å gjøre jobben min på en god måte (ennå), betyr det ikke at jeg ikke gjør mitt beste.

Link to comment
Share on other sites

Har du ingen andre jobbmuligheter? Dette her har jeg ikke godtatt i det hele tatt. Forskning har vist at nattarbeid er skadelig i seg selv og at man skal ha færrest mulig ekstraoppgaver på natt. Slik du har det skal det IKKE være på jobb, jeg anbefaler deg på det sterkeste å finne noe annet om det er mulig.

Link to comment
Share on other sites

Senk skuldrene, det tar tid å finne rytmen i en ny jobb. Så lenge du har pasientene i fokus og rekker det som er viktig er det ikke et kjempeproblem tenker jeg. Skriv avvik på deg selv når du ikke rekker alle oppgavene som er pålagt deg. Synes forøvrig det er en uting av nattevaktene skal utføre så mange oppgaver som ikke er pasientnære. Vasking av rullestoler, bretting av tøy og vasking av toaletter mm er ikke nattevaktsarbeid etter min mening. Gi deg selv og dine kolleger tid til å bli kjent. Bli kjent med pasientene, kolleger og arbeidssted. Skjønner følelsen av utilstrekkelighet, men forsøk å ikke stresse for mye. Det pleier som regel å gå seg til etter litt tid. Du er relativt nyutdannet i helt ny jobb. Dette bør både du, arbeidsgiver og kolleger ta hensyn til!

 

Ønsker deg kjempemasse lykke til :)

Link to comment
Share on other sites

Tusen takk for gode ord Insipidus. Jeg skal jammen ta med meg det å skrive avvik på meg selv, for da har jeg jo også mulighet til å tenke hvordan jeg kan gjøre ting anderledes neste gang.

 

Jeg har vært på opplæring et annet sted i natt og det hjalp veldig på å få avstand fra helgen og dessuten føles jobben der som et "fristed" i forhold da vi bare gjør relevante oppgaver der på natt(så hjalp det selvsagt å få snakke en del med en kollega der, så man fikk sosialisert seg litt;)). Jeg har rett og slett kost meg og fått igjen litt mestringsfølelse. Jeg får bare tenke at det er bare sånn situasjonen er nå og jeg har tross alt en jobb å gå til. som jeg nødvendigvis ikke trenger å være resten av min yrkeskarriere ;)

Link to comment
Share on other sites

Godt å høre at du har hatt noen OK vakter etter denne frustrerende helgen.

 

Et annet tips for å overleve nattevakter er å sove tilstrekkelig. Jeg jobber for tiden 100 % natt og det var først da jeg bestemte meg for å sove nok at jeg ble helt komfortabel med situasjonen. Jeg legger meg mellom 8 og 9 og sover til 16. Altså minst 7 timers søvn. Tidligere stod jeg opp i 13-14 tiden pga barn og andre forpliktelser. I lengden går det på helsa løs. Når jeg sover minst 7 timer og slapper av 15-30 min før jeg drar på neste natt utgjør det en overraskende stor forskjell i både mestring av arbeidsoppgaver, energinivå (både på og utenfor jobb) og helse.

 

Tvi tvi :)

Link to comment
Share on other sites

Guest Trådstarter

Guest kixxi: beklager at jeg ikke har sett innlegget ditt før nå ;) har ikke andre jobbmuligheter for øyeblikket, men søker overalt for å finne noe annet da jeg ikke trives i en så travel jobb alene på natten med dosettlegging,dovask osv. Klarer verken å få sovet ut mellom vaktene og er helt vrak på fritiden. Det hører også med at jeg har gått arbeidsledig en stund, da jeg strøk i en praksis noe som trekker veldig ned på jobbintervjuene. (ikke fikk jeg noe fra NAV heller, så jeg må finne noe å gå til før jeg sier farvel til denne jobben). Denne jobben jeg har var det ikke søkere på engang, så derfor jeg ble puttet dit.

 

Insipidus: ja, der jeg er på tilkalling er det en drøm å være og i tillegg en hvilende nattevakt om det blir for travelt. Det er sant det du sier med søvn. Jeg har som sagt aldri slitt med det etter jobb der jeg jobbet tidligere på natt, men her får jeg rett og slett ikke sove før langt på dag , så jeg må vekkes før det er på igjen. Nå er det ny arbeidsuke med fire netter på rad, så jeg har allerede begynt å grue meg...

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...
Guest Trådstarter

Tenkte jeg bare skulle oppdatere litt(obs syteinnlegg);)

 

Jeg har nå jobbet på dette stedet i to måneder og dette er rett og slett ikke noe for meg. Jeg har blitt en racer på kjøleskapsvask og de vanlige oppgavene så det går egentlig greit selv om jeg fortsatt hater å vekke folk for å ta målinger, men medisinleggingen er fortsatt et mareritt. Det største problemet den siste måneden er at det som oftest ringer i klokker hele natten, og jeg blir så sliten at jeg går helt rundt meg selv. Det skjer ofte at det ringer på fire rom samtidig og da ringer de gjerne i tillegg fra en annen avdeling fordi det ikke er sykepleier der. Joda, pasientene tåler som oftest å vente litt, men likevel å gå å tråkke hele natten uten å få i seg noen form for mat tar virkelig på og jeg kjenner samvittigheten gnage for pasientene som må vente lengst. På hjemmebasis blir jeg irritert for ingenting og vil helst bare ligge å slappe av og gjøre minst mulig. Konsentrasjonen har i flere tilfeller sviktet meg, og dette føles skikkelig skummelt når man står og trekker opp feks morfin alene og ingen til å kontrollere. Det er også tidvis forbannet tungt å flytte på pasienter alene, så ryggen har vært så vond noen ganger at jeg har problemer med å skifte på morgenen. At jeg kaster opp når jeg går av vakt har også blitt et kjent fenomen (nei, jeg er ikke gravid) De andre nattevaktene sa i fra på siste personalmøte at de også hadde hatt det forferdelig i det siste, men da avdelingen har gått i underskudd kan de ikke ha flere enn en på natt heller, så ingen bedring i sikte.

 

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg deler dette fordi som dere forstår er det ikke annet å gjøre enn å håpe at man får ny jobb i nærmeste fremtid, men det var egentlig litt godt å sette ord på det.

 

Hilsen sykepleier som vurderer camelback;)

Link to comment
Share on other sites

Det der høres helt sykt ut. Jeg hadde sagt opp i ren protest. Hvorfor i alle dager skal du legge medisiner på natta?? :o 30 pasienter på en pleier.. jeg har rett og slett ikke ord..

Lederne forstår det vel ikke før sykemeldingene velter inn.

Link to comment
Share on other sites

Guest Trådstarter

De har ikke tid ellers i døgnet til å legge medisiner og sånn har de gjort det "i alle år" har jeg fått forklart. Jeg skulle gjerne ha sagt opp på dagen, men har dessverre ikke en annen jobb å gå til ennå så det er bare å holde ut.

 

Jeg var på besøk hos en slektning i går og hun spurte om jeg hadde slanket meg, så da ble jeg nysgjerrig å lånte vekten hennes. 9 kilo har jeg gått ned i løpet av denne perioden, så jeg håper virkelig at det dukker opp en jobb snart... Jeg vet ikke hvor lenge jeg orker å gå slik å grine for alt og ingenting og ikke orke å gjøre noe på fritiden.

 

Jeg skjønte at jeg ventet en tøff arbeidshverdag som sykepleier, men at det skulle være så jævlig hadde jeg ikke drømt om en gang i mine villeste fantasier.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 years later...
On 4/12/2016 at 6:48 AM, Guest Trådstarter said:

De har ikke tid ellers i døgnet til å legge medisiner og sånn har de gjort det "i alle år" har jeg fått forklart. Jeg skulle gjerne ha sagt opp på dagen, men har dessverre ikke en annen jobb å gå til ennå så det er bare å holde ut.

 

Jeg var på besøk hos en slektning i går og hun spurte om jeg hadde slanket meg, så da ble jeg nysgjerrig å lånte vekten hennes. 9 kilo har jeg gått ned i løpet av denne perioden, så jeg håper virkelig at det dukker opp en jobb snart... Jeg vet ikke hvor lenge jeg orker å gå slik å grine for alt og ingenting og ikke orke å gjøre noe på fritiden.

 

Jeg skjønte at jeg ventet en tøff arbeidshverdag som sykepleier, men at det skulle være så jævlig hadde jeg ikke drømt om en gang i mine villeste fantasier.

Kjære deg så ille å lese! Håper du har funnet noe annet nå. Jobber selv natt og syns det er et slit. I tillegg til dårlige pasienter er det også rydding og medisindosering. Føler at jeg ikke strekker til. Har gått ned i vekt, og er sliten. Etter mellom 10 og 15 år som sykepleier føler jeg meg utbrent, og har til tider byttet jobb ofte.. Så nå må jeg holde ut her litt.

Link to comment
Share on other sites

On 9/29/2018 at 1:13 PM, Guest Gjest said:

Kjære deg så ille å lese! Håper du har funnet noe annet nå. Jobber selv natt og syns det er et slit. I tillegg til dårlige pasienter er det også rydding og medisindosering. Føler at jeg ikke strekker til. Har gått ned i vekt, og er sliten. Etter mellom 10 og 15 år som sykepleier føler jeg meg utbrent, og har til tider byttet jobb ofte.. Så nå må jeg holde ut her litt.

Det er jo helt vilt at man skal ha det slik på jobb. Arbeidsgiver bør ta vare på de som jobber om natten og gi minst mulig oppgaver. Det står i vel i arbeidsmiljøloven at man ikke skal gjøre ting som ikke er nødvendig om natten. Så da kan man spørre seg om rydding og medisindosering er en jobb for nattevakten. Synes du skal skifte jobb når du er sliten og har gått ned i vekt. Det å jobbe nattevakt er ganske stor belastning på kroppen.

 

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

×
×
  • Create New...

Important Information

Privacy Policy