Jump to content
Sykepleiediskusjon

hva gjør dere når pårørende møter opp på avdeling og spør etter pasient?


Guest Guest Nyutdannet

Recommended Posts

Guest Guest Nyutdannet

Hei! Jeg er nyutdannet og det dukker stadig opp spørsmål hvor jeg blir usikker (de fleste spørsmål tar jeg opp med kollegaer). 
Si man jobber på en avdeling på sykehuset, så kommer det et par mennesker (pårørende) som spør etter en viss pasient. Man sjekker listen og ser hvilket rom pas. evt ligger på, men så er det dette med taushetsplikten da. Hva pleier dere å gjøre? Det samme når noen ringer og lurer på noe ved. en pasient. 

Link to comment
Share on other sites

Da jeg jobbet på sykehus gjorde jeg det slik:

Jeg spurte hva pårørende het og så gikk jeg inn til pasienten og fortalte hvem som var kommet og spurte om det passet at de kom inn på rommet.

Når noen ringte spurte jeg hvem de var og sjekket opp i journalen hvem som var oppført som nærmeste pårørende. Var de ikke oppført der, sa jeg et øyeblikk, gikk inn til pasienten og spurte om han/hun ville snakke med dem. Var det nære pårørende spurte jeg pasienten om det var greit at de fikk informasjon. Var det greit førte jeg de opp på listen over hvem som kunne få informasjon om pasienten, slik at man visste det til neste gang.

 

 

Link to comment
Share on other sites

Takk for at du bringer dette på bane. Det er en av hverdagens store utfordringer, og jeg opplever det mange ganger i uken. Det kommer et menneske og spør etter en pasient. Jeg vet ikke hvem dette mennesket er og hvilken relasjon eller agenda som foreligger. I 99% av tilfellene er dette uproblematisk - men det hender også at noen er direkte uønsket. Jeg later ofte som om jeg ikke vet hvem de spør etter i starten, og spør om de selv har snakket med gjeldende pasient og og de er ventet. Ofte har de selv ikke snakket med pasienten. De bare dukker opp. Det er så utrolig tanketomt sett fra mitt perspektiv. Dersom de ikke er ventet av pasienten selv ber jeg dem om å vente mens jeg undersøker saken. Dersom jeg har pasienten på mitt tun så snakker jeg med pasienten. Hvis jeg ikke har det, men ser at pasienten er på min avdeling forklarer jeg at pasienten ikke er her på dette tunet, men foreslår at denne kan befinne seg på det eller det tunet om det er slik at pasienten skal ligge på lungeavdelingen. Problemet er at jeg er omringet av flinke piker som på liv og død skal strekke seg langt for å hjelpe alle og enhver, og som rekker å svare "jo pasienten ligger på det og det tunet på det og det rommet" FØR jeg har fått svar på mine spørsmål. Ettersom jeg har opplevd at noen har ring og spurt etter en pasient som overhodet ikke ønsket at noen skulle vite om det, synes jeg dette er en meget risikabel praksis enn så lenge de ikke aner noe om status på hverken pasient eller det mennesket som står der. 

Når noen ringer, så tar jeg meg tid til å sjekke telefonnummer til pårørende i pasientens personalia-ark. Dersom navn og nummer stemmer har jeg litt mer frihet. Dersom nummeret ikke stemmer så noterer jeg meg nummeret, sier at jeg skal undersøke og ringe tilbake. 

Link to comment
Share on other sites

"Avslører" aldri at jeg vet om pasienten er hos oss eller ikke. Ber de vente og spør pasienten om det er greit med besøk. Samme gjelder telefoner. Sier ingenting om de er hos oss eller ikke, og ihvertfall ikke noe om tilstand, uten at det er klarert med pasienten først. 

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

×
×
  • Create New...

Important Information

Privacy Policy