Cathrine Posted August 17, 2008 Report Share Posted August 17, 2008 Etter å ha lest at Kitt ble truet med et brukket CD cover i en annen tråd, ble jeg nysgjerrig på hva man gjør når man blir truet av en pasient. I psykiatri undervisningen på sykepleierhøyskolen lærte vi dette: Om pasienten ble truende skulle vi si at vi forstod pasienten var redd, men at vi var minst like redde når h*n oppførte seg slik. Da ville som oftest hele situasjonen roe seg. Er det slik dere gjør det, når dere står overfor en truende pasient? En annen ting vi også lærte var at de fleste slag skjer hvis du har kommet pasienten for nær... Hadde vært spennende å høre hvordan man takler dette på en fornuftig måte. Tenker også på hva det gjør med en selv å ha en jobb der man av og til blir truet. Det må jo slite noe veldig... Link to comment Share on other sites More sharing options...
Kitt Posted August 17, 2008 Report Share Posted August 17, 2008 Tro det eller ei! Det blir en vane! Det er ikke gøy,hyggelig eller morsomt, men det blir en del av hverdagen etter en stund. Som regel bare flirer man tilbake når situasjonen oppstår, mens alle pleiere rundt glir ubemerket inn i beredskapsmodus! I episoden med CD- coveret stod jeg bare stille og avventet situasjonen. Oppfattet at mine trofaste assistenter nærmet seg, men det ble aldri bruk for dem. Pasienten skjønte at jeg ikke var den barnemishandlende moren og ga fra seg "våpenet" uten noe tull! De mest ubehaglige episodene jeg har vært utsatt for (det er ikke mange, altså) har vært når pasientene har trodd jeg har vært en annen. Har aldri blitt alvorlig truet eller angrepet fordi jeg er meg eller fordi jeg bare gjør jobben min. Kan jo ikke si at jeg er like redd som pasienten når jeg ikke vet hva som har utløst utaggeringen. Noen er nok redde, minst like mange er sinte eller aner ikke hvorfor de gjør hva. Det eneste jeg er helt sikker på, er viktigheten av stabilt, trygt personale på slike psykiatriske akutt poster. Er ikke alle jeg har turt å ha med meg på skjermet, andre vet jeg stiller opp uansett hvilken tilstand pasienten er i! Glemte å si at vi faktisk får politivakt om pasienten regnes som særdeles farlig! Link to comment Share on other sites More sharing options...
Litago Posted August 18, 2008 Report Share Posted August 18, 2008 Uten sammenligning forøvrig, for jeg jobber ikke innenpsykiatrien, men i eldreomsorgen. I utgangspunktet er vi en somatisk avdeling, men svært mange av de som er hos oss er ogås (om noen "bare") demente. Og disse kan også utagere temmelig fysisk til tider, og flere av oss som jobber der har blitt slått ned av enkelte pasienter. Situasjonene der det skjer er selvsagt helt annerledes, og det har til nå heller ikke vært snakk om alvorlige scener. Men om jeg tilbyr en pasient hjelp, og han langer ut etter meg og kommer med gloser som ikke skal på trykk her, ja da går jeg rett og slett fra ham. Jeg risikerer ikke helsa mi fordi en annen kollega har sagt at han MÅ skiftes på på natta! Selv om vi prøver å forklare hva som skjer og hborfor, så går det sjelden inn, og han reagerer med dårlig humør og fysiske utslag. Da får han faktisk bare ligge der emd våt bukse, for SÅ viktig er det ikke at han må skiftes på, at jeg viøl utsette meg selv for slag og spark! I andre tilfeller greier jeg å snakke dem rundt, så det går greit etter en stund. Men jeg vet hvem jeg skal passe meg på, og holder megpå behørig avstand til jeg har fanget opp humøret akkurat da... Link to comment Share on other sites More sharing options...
Cathrine Posted August 18, 2008 Author Report Share Posted August 18, 2008 Takk for svar interessant å lese hvordan dere takler trussler i psykiatrien. Enda godt det blir en vane, ellers hadde man vel ikke holdt ut... Jeg vil også tro at du som er erfaren sykepleier utstråler en trygghet, som gjør at du lettere klarer å roe ned pasienten. Må dere ofte benytte dere av ekstra beroligende midler i slike situasjoner? Utagerende demente kan ikke være enkelt å håndtere, fortår godt at det er vanskelig Har vært borti uklare pasienter som blir sinte fordi jeg skal stelle dem, men har heldigvis aldri følt meg truet. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Kitt Posted August 19, 2008 Report Share Posted August 19, 2008 Takk for svar interessant å lese hvordan dere takler trussler i psykiatrien. Enda godt det blir en vane, ellers hadde man vel ikke holdt ut... Jeg vil også tro at du som er erfaren sykepleier utstråler en trygghet, som gjør at du lettere klarer å roe ned pasienten. Må dere ofte benytte dere av ekstra beroligende midler i slike situasjoner? Tror faktisk vi bruker mer beroligende på suicidale pasienter. De som utaggerer blir gjerne ført inn på rommet og får en samtale etc og det er ofte nok til at de finner roen. Desperate, suicidale pasienter er vanskeligere å nå inn til, de er så fastlåst i sine tanker at det beste ofte er å få dem til å sove litt så de kan få en pause fra tankekaoset i hodet sitt. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Nurse Betty Posted September 10, 2008 Report Share Posted September 10, 2008 Jobber på sykehjem som nattsykepleier. Har hatt flere skremmende opplevelser med en pasient. H*n er begynnende dement. H*n har gjemt både kniv, hammer og neglefil i senga for å ta pleierne når de kommer inn. H*n tok kvelertak på en kollega av meg, og h*n holdt til kollegaen min svimte av. En annen kollega av meg ble klort til blods. Så der unngår vi å gå i nærheten av sengen til pasienten når vi er alene. Vet ikke helt selv hvordan jeg hadde reagert om jeg hadde blitt truet, da jeg aldri har opplevd noen situasjoner hvor jeg føler meg truet. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Cathrine Posted September 10, 2008 Author Report Share Posted September 10, 2008 Jobber på sykehjem som nattsykepleier. Har hatt flere skremmende opplevelser med en pasient. H*n er begynnende dement. H*n har gjemt både kniv, hammer og neglefil i senga for å ta pleierne når de kommer inn. H*n tok kvelertak på en kollega av meg, og h*n holdt til kollegaen min svimte av. En annen kollega av meg ble klort til blods. Så der unngår vi å gå i nærheten av sengen til pasienten når vi er alene. Vet ikke helt selv hvordan jeg hadde reagert om jeg hadde blitt truet, da jeg aldri har opplevd noen situasjoner hvor jeg føler meg truet. Først vil jeg bare si hei til deg Nurse Betty og velkommen til forumet Huff dette hørtes ikke enkelt ut... Har han alltid vært litt utagerende eller begynte det med den begynnende demensen ? Tror han kanskje dere er en annen Men hvordan i all verden takler man en slik situasjon... Går det an å roe han ned med snakk ? Og hvordan reagerer han på pårørende, truer han de også? Link to comment Share on other sites More sharing options...
Nurse Betty Posted September 10, 2008 Report Share Posted September 10, 2008 Først vil jeg bare si hei til deg Nurse Betty og velkommen til forumet Huff dette hørtes ikke enkelt ut... Har han alltid vært litt utagerende eller begynte det med den begynnende demensen ? Tror han kanskje dere er en annen Men hvordan i all verden takler man en slik situasjon... Går det an å roe han ned med snakk ? Og hvordan reagerer han på pårørende, truer han de også? Takk takk!! Nei, h*n har bestandig vært koselig og snill. Var mye hjemme hos h*n når h*n bodde hjemme og hjemmetjenesten var innkoblet. Vi har prøvd å snakke, men da blir det roping å skriking fra pasientens side. Og da truer h*n med både det ene og det andre. H*n kjenner oss igjen og vet at h*n er på sykehjem, kan navnene våre. Men har fått det for seg at vi mishandler henne, derfor skal h*n ta igjen. Veldig vankelig situasjon... Link to comment Share on other sites More sharing options...
Cathrine Posted September 10, 2008 Author Report Share Posted September 10, 2008 Ja dette er vanskelig... Jeg har opplevd det samme på sykehuset, at demente tror vi skal plage dem. Heldigvis er jeg aldri blitt truet, de har bare prøvd å dytte meg bort.. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Cathrine Posted September 12, 2008 Author Report Share Posted September 12, 2008 Kom på en ting Nurse Betty Kanskje pasienten din har delir, har dere tenkt på det ? Kan være at det hele retter seg opp om man får korrigert utløsende årsak, og det kan være ganske mye. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Litago Posted September 21, 2008 Report Share Posted September 21, 2008 Ja, jeg jeg nevnte jo lengre opp i tråden at vi i eldreomsorgen også opplever litt av hvert, og sist nattevaktsperiode jeg hadde, så hadde vi en kar som var så eitrende forbanna på alt og alle. Vi skulle prøve å hjelpe ham med noe, men han både sparka, beit, kløyp og slo. Kollegaen min ble biti i fingeren da hun prøvde å gi ham medisiner (som han hadde nekta å ta på kveldsvakta), og meg holdt han så hardt fast i armen at det er rart jeg ikke fikk store blåmerker. I sånne situasjoner blir jeg ikke direkte redd, men det er frustrerende når man ikke får pasienten til å forstå at vi er der for å hjelpe! Link to comment Share on other sites More sharing options...
boksarnaso Posted November 3, 2010 Report Share Posted November 3, 2010 Der jeg jobber har vi veldig lav terskel for å tilkalle politiet, og det er veldig betryggende. De som blir sinte og truende er gjerne pasienter vi kjenner til fra før av, og ikke går inn alene på rommet til eller der vi ber om at politiet kommer og er til stede mens de undersøkes (og at de faktisk går når de er ferdig behandlet) for å sørge for at vi alle er trygge. Jeg er veldig naiv, og blir sjeldent redd. "Ingen vil vel skade meg?" osv. Dum tanke, men jeg er iallefall klar over det selv.. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Archived
This topic is now archived and is closed to further replies.