Stryker menn lettere enn kvinner?

[Cathrine]

Dette er dessverre min erfaring. Menn stryker oftere enn kvinner i praksis.

Det er jo ille, her ønsker vi flere menn inn i yrket, men så stryker vi dem i praksis. Hva er årsaken?

Verdsetter vi ikke mannlige verdier like høyt som kvinnelige når det gjelder pleie? Begynner det endel menn som faktisk ikke er så interessert? Stryker mannlige sykepleiere andre menn, eller der det først og fremst kvinner som gjør det? Hva er deres erfaring?

[petronella]

Dette er dessverre min erfaring. Menn stryker oftere enn kvinner i praksis.

Det er jo ille, her ønsker vi flere menn inn i yrket, men så stryker vi dem i praksis. Hva er årsaken?

Verdsetter vi ikke mannlige verdier like høyt som kvinnelige når det gjelder pleie? Begynner det endel menn som faktisk ikke er så interessert? Stryker mannlige sykepleiere andre menn, eller der det først og fremst kvinner som gjør det? Hva er deres erfaring?

 

Mangler de noen "omsorgsgener" som vi kvinner er utstyrt med?

Følet ofte at menn havner i stillinger hvor de:

1) Slipper å ta direkte parientansvar, feks som avdelingsleder

2) "Tekniske" stillinger, tenker da på anestesi eller intensiv, hvor de får bruke mere tekniske duppeditter i stedet for å holde pasienten i hånda og være nær

3) Direkte fagstillinger som stomisykepleier, diabetessykepleier osv., hvor du har fokus på en spesiell problemstilling i stedet for å pleie og hjelpe pasienten

 

Våre mannlige sykepleiere har gått over til andre stillinger etter et år eller to, og det er veldig synd, for de er en fin motvekt mot det "feminine" som vi kvinner utgjør.

[Cathrine]

Jeg har ihvertfal god erfaring med mine mannlige kollegaer. Og de mannlige sykepleiere jeg har møtt som pasient. De har vært flinke til å lytte, informere og ta meg på alvor. De møter pasienten på en annen måte, kanskje mer direkte. Jeg vet ikke men det er en forskjell. Som Petronella sier så trenger vi mannlige sykepleiere som en motvekt til det feminine.

Ja menn velger anderledes enn kvinner, men det kan ha noe med forventninger og rollemodeller å gjøre. Menn er oftere mer interessert i teknikk enn kvinner, noe som sikkert preger deres spesialiserings valg.

Håper noen menn svarer her, spennende å høre hva de tenker

[Andy D]

Jeg tror det kan være noe i det ja.

 

Jeg sitter nå og vurderer om sykepleie er det rette for meg, og det jeg ser på som den største utfordringen er kontakten til pasienter.

Muligens det ikke ligger like naturlig for menn som hos kvinner. Personlig så tenker jeg at det er noe jeg kan lære meg men at jeg antageligvis vil bruke lenger tid en det fleste kvinner.

Da tenker jeg først og fremst på den kontakten du vil oppnå med de som er i en svært fortvilet situasjon.

 

Hva tenker dere, kan en lære seg slik omsorg eller bør du ha det latent fra før?

[Beth]

Jeg tror at man kan lære seg å yte omsorg. Erfaring og kunnskap er også med å gi en trygghet i f.eks situasjoner med alvorlig syke og fortvilte mennesker, men en bør nok ha en viss interesse for mennesker og en vilje til å strekke seg litt utover det som faller en naturlig fra starten.................

[Cathrine]

Velkommen hit Andy D

Det er mange måter å yte omsorg på, menn har ofte en annen måte å utrykke dette på enn kvinner. Vi trenger begge dele. Men skal man bli sykepleier så bør man være interessert i å hjelpe mennesker med deres problemer.

Den mellommenneskelige kontakten er en stor del av hverdagen til en sykepleier.

[Jan]

Jeg var ferdig utdannet sykepleier for noen år siden, og kommer alltid til å huske hvordan 2 kvinnelige veiledere i offentlighet bemerket at menn ikke hadde noe å gjøre som sykepleiere. Jeg tenkte at det måtte være en spøk, men jeg fant ut at de faktisk mente det. I kullet mitt var vi 15-20 menner(jeg er selv mann), av totalt 220. Det ble naturlig at vi menner fant sammen nokså fort, noen av oss gikk bra sammen andre kanskje mindre bra, uten at det ble noe såpeopera. Uansett, på andre studieår fikk en av kompisene mine en av de nevnte to sykepleierveilederne(vi var inndelt i basisgrupper fra 5-10 personer), noe som resulterte i at han sluttet tre måneder senere. Han sier at veilederen stilte ydmykende spørsmål spesielt til ham og han opplevde at hun forventet uoppnåelige prestasjoner spesielt fra ham. Var det noen "enkle" spørsmål ble de raskt dirigert vekk fra ham, og motsatt om det kom noe som var vanskelig. Kom det noen feil svar fra ham kunne det komme negative kommentarer istedet for en nøytral retting. Hans kvinnelige medstudenter støttet ham, men til liten nytte, og etterhvert orket han ikke mer.

 

Heldigvis er det få som mener som disse to veilederne, men det kan være ødeleggende for de som opplever det. Kompisen min droppet som sagt ut, men valgte å ta opp kampen året etterpå. Da fikk han en annen veileder, og han fullførte uten problemer. Hørte rykter om at en annen mann på kullet mitt sluttet pga liknende situasjon, men det er rykter om en medstudent jeg snakket lite med og jeg kan bare konstatere at han også sluttet på andre året.

 

Nå velger jeg å tro at det er andre årsaker til at det er relativt få mannlige sykepleiere, men det er veldig trist om noen av de mennene som søker da blir ekskludert på en slik måte. Jeg personlig har bare opplevd positiv tilbakemelding på mitt kjønn fra mine kvinnelige kollegaer(det var ikke en seksuelt ladet kommentar).

[NurseB]

Det er trist å høre at noen kan være så ekle mot en person bare fordi han er mann. Jeg håper de berørte snakket med noen i ledelsen på skolen, for slik skal det ikke være! Og det kommer (antageligvis) bare til å fortsette hvis ingen sier ifra. Kjempeflott at medstudenten din tok opp kampen og kom tilbake året etter!

 

Jeg har bare opplevde det positivt at det er mannlige sykepleiere på en arbeidsplass når jeg har vært i praksis. Et rent kvinnelig miljø kan fort bli litt ladet på en måte. Jeg har hørt at mange menn som utdanner seg til sykepleiere ofte går over i høyere administrative stillinger etterhvert, og det er jo litt synd, Man trenger mannlige sykepleiere på post også. Mange menn lar seg friste til å jobbe i akuttmottak, psykiari og innen anestesi har jeg inntrykk av, og det er veldig kjekt

[Cathrine]

Velkommen hit Jan

Trist å høre hvordan disse mannlige sykepleiestudentene ble behandlet.

Vi ønsker jo flere menn inn i yrket og da må de taes imot med åpne armer.

Jeg har alltid hatt mannlige kollegaer, egentlig ikke stor forskjkell på de og mine kvinnelige kollegaer.

Går vel mer på person enn kjønn.

Bortsett fra at menn er menn og har sine maskuline verdier, som de tar med seg inn i sykepleien, og det trenger vi også.

Menn er gode til å yte omsorg, ingen tvil om det.

[Medic]

Interessant samtale.

 

Har selv bare gode erfaringer så langt. Har ikke hørt et vondt ord om at jeg som mann har valgt sykepleieyrket. Tvert i mot har jeg bare høstet inn gode kommentarer som at "det er godt å ha en mann her som ikke er redd for å ta i litt". Nå kan det være fordi jeg ikke har sneket meg unna med "lesedager", som mange andre gutter og jenter gjør men... Det er uansett godt å få en bekreftelse på at man er ønsket og akseptert.

Skal love dere at mange av oss gutta er spente før første praksis i hønseburet

[Erik A]

Er en av to gutter i et kull på rundt 70 studenter, og har egentlig blitt tatt godt imot, både av lærere og medstudenter. Blir interessant å komme i første praksis!

[Cathrine]

Godt dere føler dere vel imottatt, men det skulle bare mangle.

Men det var da veldig få menn der du studerte Erik A.

2 av 70 var skremmende lite. Håper det bare var en tilfeldighet dette året.

[Erik A]

Vet ikke helt hvorfor vi er så få, men ble bare sånn. Ikke så mye å gjøre med nå.