Jump to content
Sykepleiediskusjon

Cathrine

Root Admin
  • Posts

    3,421
  • Joined

  • Last visited

Posts posted by Cathrine

  1. Ja det er helt typisk at dette skjer i USA. Det er jo helt vilt, tenk om dette ikke var mannens ønske.

    Leste akkurat i Tidsskriftet  om en pensjonert gynekolog som hadde sagt til familien at han ikke ville gjenopplives hvis han falt om. Så skjedde nettopp det at han falt om og da skjer dette:"  Min yngste datter Sigrid hadde vært ferdig sykepleier en måned og hadde nylig hatt praksis ved en hjertemedisinsk avdeling. Hun satte umiddelbart i gang med hjerte-lunge-redning, og min kone Jorån var heldigvis også hjemme. De jobbet sammen til ambulansen kom, men på et tidspunkt utbrøt Sigrid til min kone: «Men far har jo sagt at han ikke vil resusciteres!» Da svarte Jorån: «Ti still, og jobb videre!», gjengir Jul Hansen"

    Skumleste resten av artikkelen og tror ikke han syntes det var så farlig likevel. Godt han ikke bodde i USA.

     

     

  2. Vet ikke om du leste artikkelen jeg linket til. Men synes det var merkelig at sykehusets etiske konsulenter rådet dem til å ikke behandle. Man kan da ikke ta en tatovering på alvor.

    Dette står i artikkelen: 

    Quote

     

    Ifølge studien ønsket legene opprinnelig å redde mannen, siden de ikke kunne vite helt sikkert om tatoveringen faktisk representerte hans ønske. Legene valgte derfor å behandle mannen med antibiotika og andre livreddende tiltak.

    Ble rådet til å følge tatoveringen

    Imidlertid valgte legene også å kontakte sykehusets etiske konsulenter, som viste seg å ha en annen mening om saken.

     

     
  3. Denne var spesiell.

    En pasient i USA ankom et sykehus, sterkt beruset, pusteproblemer og ingen identifikasjon. På brystet hadde han en tatovering der det sto Do Not Resuscitate med signatur. Dette satte helsepersonellet i et etisk dilemma. Skulle de sette igang behandling eller ikke. Det ble til slutt bestemt at de ikke skulle fortsette med aktiv behandling og mannen døde. Saken ble skrevet om i NEJM. Det er også en artikkel om dette i Dagbladet

     Heldigvis viste det seg i ettertid at dette var det han ønsket.

    Men i artikkelen i Dagbladet forteller de også om en annen liknende historie, og den mannen ville ikke dø! " I en annen sak fra 2012, hvor en 59 år gammel mann også ble innlagt med en tatovering hvor det sto «ikke gjenoppliv», fortalte denne pasienten i ettertid at tatoveringen ikke var et uttrykk for hans ønske, men at han hadde tatt den i beruset tilstand etter et veddemål, skriver The Atlantic.

    Hva ville dere ha gjort hvis dere sto overfor en pasient med en slik tatovering?

     

  4. 26 minutes ago, Florry said:

    Vi hadde opplæring i bruk av stetoskop til å lytte på hjerte/lunger, i tillegg til tarmlyder og ved kontroll av sonde og BT.
    Men i praksis har jeg ikke brukt det, av samme grunn som TS her sier. Føler man blir sett veldig rart på altså...
    Håper jeg etterhvert tør å ta det i bruk i hverdagen, selv om det ikke er vanlig. 
    Men vi nyutdannede har jo det i utdannelsen, i hvertfall ved universitetet her. Så er jo bare dumt å ikke bruke det.

    Ja kjør på og hev deg over hva de andre tenker om å bruke stetoskop til å lytte på hjerte og lunger. På den måten opprettholder du det du har lært. Hvis du leser tråden jeg linket til over her, så ser du en helt annen holding enn den du møter i praksis. Kanskje litt støtte i den når du møter motstand :)

  5. On 1.5.2017 at 9:07 PM, Guest Guest said:

    Vil ikke vaselinkrem på fingeren gjøre at prøveresultatet blir ugyldig?

    Står her at man ofte kan bruke silikonkrem: 

    1. Quote

      Smør eventuelt silikonkrem på hudpunksjonsstedet. Dette anbefales ikke ved prøvetaking til blodcelletellinger i automatiske celletellere på grunn av at forurensning med silikonpartikler kan forårsake tilstopping av apparaturen eller føre til falskt forhøyede verdier.

      http://brukerhandboken.no/index.php?action=showtopic&topic=9c375df49fef5dcc1cbf

       

  6. On 26.10.2017 at 6:22 PM, Guest Mina said:

    Vi gjør det i akuttmottaket og på overvåkninga ?  Ambulansen har ikke i bilen, jeg mener de absolutt bør ha (tror det er et spm om tid). Luftambulansen har det. Det er kjempeenkelt og ofte veldig nødvendig på bevisstløse pasienter. På feks sepsis eller hjertestans kan det være vanskelig å få venøs tilgang. 

    Interessant at dere bruker IO på overvåkningen og akuttmottaket. Hvordan er det andre steder i landet? Noen som vet?

    Når man legger en slik tilgang haster det jo veldig. Ser at noen steder står det at det skal dekkes opp sterilt, andre steder står det at man skal bruke hansker og noen bruker ikke det heller. Hvordan gjør dere det der du jobber? Kan ikke forstå at man kan bruke tid på å dekke opp til en steril prosedyre.

  7. On 26.10.2017 at 6:13 PM, Guest Mina said:

    De har vært sløve på det, men blitt noe bedre. Kan fortsatt telle på 2 hender hvor mange ganger jeg har sett ambulansepersonell i fullt utstyr de åra jeg har jobba i akuttmottak. En ting, og den viktigste, et jo å unngå å spre det videre til andre pasienter, særlig de med nedsatt immunforsvar, men at de ikke i det minste vil unngå å bli smitta med omgangssyke selv forbauser meg. Man kommer rimelig tett på pasienten inni bilen...

    Dette er for dårlig!

    Hva feilte det pasientene når de kom med fullt utstyr? Husker du det?

  8. Håper noen med erfaring fra dette svarer.

    Det er jo ikke akseptabelt om pasienten blir smittet i ambulansen.

    Lurer veldig på hvordan de forholder seg til dette. Forstår at det er en utfordring, men ikke av den grunn mindre viktig.

    Jeg tror utfordringen må være nettopp slike tilfeller som akutt gastroenteritt. Man kommer til pasienten og vet ikke hva som feiler vedkommende.

    Søkte det opp og ser at ihvertfall på Lillehammer har de sine forhåndsregler ved kjent smitte. Jeg kopierer inn det de skriver. Ser det er en stund siden det ble skrevet, men de er vel heller blitt bedre får vi tro:
     

    Quote

    Smitte er et ord som kan virke skremmende på mange. Det kan derfor være naturlig å spørre hvilket forebyggende arbeid som drives i Norge i dag?

    Et entydig svar er det naturligvis vanskelig å gi, men AMBULANSEFORUM tør allikevel våge den påstand at smitteprosedyren man har for ambulanser ved fylkessykehuset på Lillehammer er meget god og et eksempel til etterfølgelse for andre.

    På bakgrunn av den meldingsprosedyre man har for ambulansebiler som naturlig sokner til Lillehammer sykehus så vet man hvilke tilfelle som kommer inn.

    Vet man at det dreier seg om smitte renskes ambulansebilen for mest mulig utstyr på forhånd, kan transportleder Rolf Vifladt fortelle. I den grad det er mulig holder ambulansesjåføren seg på sin plass i førercabinen samt at alt personell i bilen utstyres med såvel smittefrakk, munnbind som hansker, utstyr som for øvrig til enhver tid følger bilen.

    Dersom det er mistanke om smitte, men at sannsynligheten for smitte er liten blir ambulansepersonellet rengjort og bilen blir satt tilside og plombert inntil man mottar det endelige resultat av prøvene. Er mistanken om smitte stor går man fram som om det var smitte. Dette medfører at bilen går til Oppland fylkes fellesvaskeri hvor bilen blir desinfisert og ambulansepersonellet går i dusjen og får deretter på seg rent tøy.

    I dette forebyggende arbeid som er gjort når det gjelder smitte generelt så er dette en frukt av samarbeide mellom mottagelsesavdeling og teknisk avdeling samt at det er et nært samarbeid med sykehusets hygienekomité.

    Man skal være klar over at når det gjelder smitte har man med to forhold å gjøre.

    På den ene siden hensynet til ambulansepersonellet og på den annen side hensynet til de neste pasienter som skal fraktes med ambulansen.

    https://ambulanseforum.no/2009/01/01/smitte/

  9. Takk for svar alle tre :) Interessant at det brukes endel på barn.Takk for linken!

    Ja da forstår jeg at ihvertfall endel anestesisykepleiere og legevaktsykepleiere har fått opplæring i dette, og ambulansepersonell i Sverige.

    Høres lurt ut å velge IO primært ved hjertestans. Sparer sikkert mye dyrbar tid på å velge dette fremfor å lete etter vener.

    Leser at dette har vært brukt siden andre verdenskrig. Spennende at det først nå har begynt å bre om seg bruken av dette. 

    Ser i pediatriveilederen det  du sier at osteomyelit er en fryktet komplikasjon, at man derfor bør fjerne tilgangen innen 24 timer. Vet ikke om det er en praksis som alle følger?

    Søkte litt mer rundt om temaet, og kom inn på en artikkel i Legetidsskriftet om risikoen for luftemboli ved bruk av IO nål.(mulig det er kjent for alle som driver med dette, men jeg linker til den like vel)

    "Vi mener derfor at det er holdepunkter for at det intraossøse trykket kan bli negativt ved et lavt middelarterietrykk og med hevet tibia (sjokkleie). Da vil trolig luft kunne suges inn som ved et åpent sentralt venekateter."

    http://tidsskriftet.no/2016/01/medisinen-i-bilder/luftemboli-intraossos-nal

     

  10. 58 minutes ago, mariustidemann said:

    Vi er fire :D 

    Vi jobber på lungemedisinsk avdeling i den seksjonen som også jobber med utredning og behandling av lungekreft. Lungeavdelingen er tre-delt. 

    LU1: Her holder lungeovervåkningen til, som er steget før intensiv. 

    LU2: KOLS, Astma, Cystisk fibrose o.l.,

    LU3: Kreft, Lungeemboli, pneumoni.

    Så deler vi likevel på KOLS og pneumoni. De med kols kan og få kreft og det er ikke så spesialisert at vi ikke kan dele på det, men det er liksom hovedskillelinjene. Det er likevel slik at dersom det kommer en CF-pasient som er dårlig, og LU2 har lite plass så prøver vi å flytte pasienter slik at den pasienten kommer dit. Likedan om det blir meldt en ca.pulm-pasient så gjør vi det vi kan for at denne kommer til oss. Vi fire på videreutdanningen er noen av mange som i tillegg til å jobbe på sengepost også jobber på dagpost. Her kommer pasienter poliklinisk til forskjellige varianter av biopsitaking og diagnostikk, oppstart av behandling og oppfølging så lenge det kan gjøres poliklinisk. Før eller siden oppstår behov for innleggelse og da kommer de til sengeposten.

    Hehe.. ser at mattekunnskapene mine ikke er av de beste :wacko:  Klart dere er 4!

    Ja da forstår jeg at dere ønsker denne videreutdanningen når dere jobber med lungekreft. Sikkert et lærerikt sted å jobbe. Spennende å lese hvordan dere fordeler pasientene.

  11. 26 minutes ago, mariustidemann said:

    Jeg (og tre andre ved min avdeling) begynte på videreutdanning i kreftsykepleie nå i forrige uke. Ett år på to år :D Deltid altså.

    Kreftsykepleie synes jeg må være en spennende videreutdanning. Jobber du på en onkologisk avdeling siden dere er tre som holder på med denne videreutdanningen?

  12. Ser i den gamle avstemningen at mange ønsker eller vurderer å ta videreutdanning. Faktisk over 80%. Men kun litt over 11% har eller tar videreutdanning. 

    Dette stemmer vel ikke med slik det egentlig er. Vil tro prosentandelen på de som tar videreutdanning er høyere.

    Hadde vært interessant om flere kunne stemme.

    Fortell gjerne hva du har videreutdannet deg i, om det var det du opprinnelig ønsket eller om du har endret mening underveis.

    Ser at mange ønsker å bli jordmor ved studiestart, men endrer mening når de er ferdig utdannet og har jobbet en stund.

  13. Nei, jeg tror heller ikke det står under hvert medikament, men noen ganger står det nevnt slik spl nevner i posten over her. Det finnes også forskjellige grader hvor bredspekteret et medikament er.

    Antibiotika som kun virker på noen få bakterier er smalspekteret, mens de som virker på mange forskjellige bakterier, særlig både gram positive og gram negative er bredspekteret. Men dette visste du sikkert ;)

     

    PS

    Linken til spl over her virker ikke, men da jeg limte den inn på ny virket den. Så jeg legger den inn her også i tilfelle andre opplever det samme problemet. http://www.originaldrugs.net/antibiotics/antibiotics-types.shtml

  14. Hei.

    Ble ferdigutdannet i 2013. Jobbet først 1,5 år natt på sykehjem som var spennende i begynnelsen, men lite faglig påfyll/utvikling etter en periode. Anbefaler ikke å starte med dette som nyutdannet:)

     

    Etter dette begynte jeg på sykehuset på kardiologisk avdeling og jobber der enda pr dags dato. Har lært utrolig mye der! My spennende og nye ting å lære hele tiden. Vurderer sterkt å ta videreutdanning i kardiologisk sykepleie:)

     

    Velkommen hit :)

  15. Bare dra igang gamle tråder, ikke noe galt i det :)

     

    Enig hvordan kommer de unna dette mht arbeidsmiljøloven? Og jeg må si jeg blir litt sjokkert over misbruket av sykepleieressurser.

    Ut fra det du skriver burde de heller ansatt en assistent på dagtid som kunne gjøre alt dette arbeidet, ikke en sykepleier på nattevakt.

     

    Jeg støtter deg også i det at det er galt å basere seg på å vekke pasienter kl.06. En time fra eller til når det gjelder søvn spiller ganske stor rolle. Dessuten vil de vel som oftest få bedre stell av en opplagt dagvakt, en av en stresset nattevakt.

     

    Lurt av deg å søke ny jobb.

  16. Ja jeg opplevde det da en nær pårørende lå for døden på et sykehjem. Jeg skrev om det her: http://sykepleiediskusjon.net/index.php?showtopic=6315&hl=%2Bsmertelindring+%2Bd%F8ende#entry12745

    Saken er vel at de ofte er redde for å fremskynde døden og hemme respirasjonen. Kunnskap er vel den enste veien å gå for å få de til å føle seg trygge på å gi tilstrekkelig med morfin til døende.

    Går man inn på NEL så ser man blant annet at morfin er det beste man kan gi ved dyspne hos terminale pasienter. Du kan jo kanskje vise til den artikkelen på jobben din?

    Dyspné2
    · Dyspné er en subjektiv opplevelse av åndenød
    · Det siste levedøgnet lider ca. 80 % av pasientene under akutt dyspné med opplevelsen av å bli kvalt
    · Dette skyldes terminal hjertesvikt
    · Tradisjonelle behandlingstiltak som diuretika, antibiotika, kortison eller oksygen vil enten ikke lenger være symptomlindrende, eller de vil bidra til en unødig forlengelse av dødsprosessen
    · Den eneste virksomme behandlingen er tilførsel av morfin som virker på hjernestammen, det limbiske system, bronkiale reseptorer og det lille kretsløp
    · Morfin medfører at en rask overfladisk respirasjon endrer seg til en jevn normofrekvent og dyp respirasjon og derigjennom til forbedret O2-opptak og avlastning av hjertearbeidet
    · Pasienter som ikke bruker opioider fra før gis initialt 5–10 mg morfin subkutant eller langsomt intravenøst
    · Doseringen gjentas hver 4. time eller hyppigere til oppnådd god effekt, for eksempel respirasjonsfrekvens 15–20 per minutt
    · Hos pasienter som allerede får morfin, bør tidligere doseringer økes med ca. 50 %
    · Det er dokumentert en effekt av opioider gitt peroralt eller subkutant på indikasjon tungpusthet hos pasienter som behandles palliativt7
    · Det foreligger ikke dokumentasjon for bruk av benzodiazepiner for å avhjelpe
    · http://legehandboka....hjem-37317.html

  17. Ser det er lenge sidan det er skreve noko her, men temaet er like relevant no. Finns det noko i lovverket som seier kortid man kan begynne å stelle pasientane?? Her er komt forslag om å begynne i 04:30 tida. Eg syns det er uhørt både for personale og for pasientane..

     

    Ja det er jeg enig med deg i, dette er uhørt. Det går ikke an å vekke folk midt på natten for å stelle dem.

    Synes du bør nekte dette.

    Ser at vi har en tråd om dette temaet, kanskje den kan være til hjelp? http://sykepleiediskusjon.net/index.php?showtopic=975&hl=stell#entry14474

     

     

    Fant nå noe i lovdata, der står det at pasienten skal følge en normal livs og døgnrytme.

    https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-06-27-792

×
×
  • Create New...

Important Information

Privacy Policy