Cathrine Posted June 6, 2018 Report Share Posted June 6, 2018 En sykepleier på en kommunal korttidsavdeling gir en terminal pasient (HLR min) Morfin og Sol Robinol iv pga symptomer på lungeødem. Legemidlene hadde effekt, men de var ikke ordinert av lege og hun fikk derfor en tilsynssak på seg. Hun oppfattet situasjonen akutt og handlet der etter. Slik jeg forstår det hadde hun kanskje sluppet en tilssynsak hvis hun hadde kontaktet lege i etterkant? https://sykepleien.no/2018/06/tilsynssak-sykepleier-fikk-advarsel-etter-ha-delt-ut-medisiner-uten-ordinasjon-fra-lege Link to comment Share on other sites More sharing options...
MariusM Posted June 7, 2018 Report Share Posted June 7, 2018 6 hours ago, Cathrine said: Slik jeg forstår det hadde hun kanskje sluppet en tilssynsak hvis hun hadde kontaktet lege i etterkant? Ser sånn ut - uten at jeg forstår den prinsippielle forskjellen. Hun hadde tydeligvis kunnskap om akuttbehandling, og har ikke fått kritikk for hverken valg av legemidler eller dosering. Hennes problem i saken er kanskje mer at hun ikke har tatt inn over seg at det norske systemet ikke tar hensyn til hvilken kompetanse en har. Lege forordner, og sykepleier (eller annen med delegert myndighet til å dele ut medisiner) gir medisin. Noen ganger må sykepleier fortelle legen hva legen skal be sykepleieren om å gi... komisk. Men jeg forstår at det er sånn, og skjønner hvorfor hun får kritikk. Synes likevel dette tegner et godt bilde av det umenneskelige presset mange står i, i primærhelsetjenesten. Det er travelt til oss også når 7 av 8 pasienter har store hjelpebehov og i tillegg omfattende medisinsk behandling, men vi er 4 på dag, 2 på aften og 1 på natt på disse 8 pasientene. Ikke 1 på 80 pasienter. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Nonmaleficence Posted June 7, 2018 Report Share Posted June 7, 2018 Kanskje en bør vurdere en mulighet til videreutdanning, som gir forskrivningsrett til sykepleiere? Flere andre vestlige land som har en slik ordning. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Cathrine Posted June 15, 2018 Author Report Share Posted June 15, 2018 On 6/7/2018 at 6:50 AM, MariusM said: Men jeg forstår at det er sånn, og skjønner hvorfor hun får kritikk. Synes likevel dette tegner et godt bilde av det umenneskelige presset mange står i, i primærhelsetjenesten. Det er travelt til oss også når 7 av 8 pasienter har store hjelpebehov og i tillegg omfattende medisinsk behandling, men vi er 4 på dag, 2 på aften og 1 på natt på disse 8 pasientene. Ikke 1 på 80 pasienter. Ja det må være et veldig press for de sykepleierne som står alene om natten med så mange pasienter som de har på sykehjem. Det er også vanskelig å være utdannet i ett land og jobbe i ett annet. Ut fra saken forsto jeg det slik at hun ikke visste at hun hadde gått over sitt kompetansenivå. Før var man nok mer slepphendt om man kalle det det også i Norge. Jeg har jobbet steder der sykepleierene sto for all smertebehandling, bortsett fra oppstart av opiater. Enig med Nonmaleficence at vi tenger videreutdanning som gir foreskrivningsrett for sykepleiere. På en måte burde det vært pålagt at man tok et slikt kurs, ut fra hvor man jobbet. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guest Gjest123 Posted July 19, 2018 Report Share Posted July 19, 2018 Jeg syns det er et stort avvik at pasienten ble vurdert HLR minus, hadde to legetilsyn i løpet av formiddagen og pårørende ble varslet, men hverken lege eller sykepleier diskuterte å sette pasienten på lindrende medikamenter ved behov. Når man tar en slik samtale med pårørende (og pasienter der det er mulig) vektlegger man alltid at når vi beslutter å sette HLR minus og avslutte aktiv behandling så skal vi gjøre alt vi kan for å lindre denne pasienten best mulig. Det hadde vært interessant å vite hva legen snakket med pårørende om og hvordan det ble journalført i ettertid, men det sier artikkelen ingen ting om. Om det faktisk dreide seg om en preterminal/terminal pasient (noe artikkelen ikke sier konkret, men det er nærliggende å tro det) så burde det også få konsekvenser for de som var på dagvakt (ansvarlig sykepleier som snakket med legen og legen) for å ikke sette i gang et forsvarlig regime for å lindre pasientens plager. Jeg har selv kommet på jobb og hatt ansvar for preterminale pasienter som ikke har forordnet annet enn Paracet tbl ved behov, da ringer jeg alltid legevakt når det feks er fredags kveld slik at dette er i boks i fall pasienten skulle få behov for noe i løpet av helgen før det er lege tilstede. Det kan ofte ta lang tid før legevakt ringer tilbake, og i noen tilfeller syns legevaktlege det er vanskelig å forordne slike medisiner per telefon uten å se pasienten, noe jeg har all forståelse for. Om man ikke har fått tid til å gjøre dette i forkant, hva (unnskyld uttrykket) pokker skal man gjøre om en pasient blir akutt dårlig/har enorme smerter/respirasjonsproblemer ol? Trist sak, men som sagt syns jeg lege som var tilstede og sykepleier på dagvakt burde ta sin del av ansvaret. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Kantarell Posted July 24, 2018 Report Share Posted July 24, 2018 Eg jobbar på ein kommunal sjukeheim, og der har tilsynslegen gitt oss sjukepleiarar løyve til å gi forskjellig akuttmedisin, uten å kontakte lege først. Som regel er vi flinke til å få legen til å sette dei fire lindrande medikamenta til terminalpleie tidlig. Men dersom det er brått behov for det, og pasienten ikkje står på det, har vi lov til å gi det, samt ein del andre akuttmedisinar. Bl.a furix, og MONA behandling. Eg tenker at vi som jobbar som sjukepleiarar på sjukeheim er veldig vande med å måtte ta ein del beslutningar aleine. Enkelte vakter står eg heilt aleine som sjukepleiar for 70 -80 eldre pasientar, då har en ikkje alltid tid/kapasitet til å ringe ein lege for å avklare om ein f.eks kan gje ei lita dose med morfin slik at h*n vert godt nok smertelindra. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Archived
This topic is now archived and is closed to further replies.