Må pasienten dø alene på din avdeling?

[Cathrine]

Jeg leser denne artikkelen i avisen: http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7937878

Der står det at enkelte avdelinger aldri leier inn fastvakter til døende pasienter og resultatet er da at mange må dø alene.

Da lurer jeg på hvordan det er der dere jobber?

Ut fra artikkelen forstår vi at det har med innsparinger å gjøre, men også prioritering, da noen avdelinger alltid hadde fastvakt hos sine døende pasienter. Min første tanke er at dette kan vi ikke bare stå og se på, ingen pasienter skal måte dø alene og dette er ikke forenlig med god sykepleie. Men takk til sykepleieren som sto frem i denne artikkelen og belyste problemet.

[Minnie]

Opplever som regel at pårørende er flinke til å være hos den døende, og at vi bare sitter der litt mens de pårørende spiser litt, trekker frisk luft osv. I løpet av en del år har jeg bare opplevd en pasient som var alene. Den perioden hadde vi lite trykk på avdelingen, og tid til å sitte der. Så vi byttet på. Hadde det vært noen som lå på det siste, ville jeg leid inn en ekstra den siste tiden, eller lånt personell fra andre avdelinger. Ingen skal trenge å dø alene, det er ikke en verdig død.

[lucifer]

har ikke opplevd noe mors ennå på nye jobben (sykehjem) men hører rykter om at det ikke er noe særlig ift ressurser når det kommer til stykket... men en ting er sikkert, har jeg en pasient på min vakt som trenger fastvakt/terminalpleie og vi ikke får det, da blir det BRÅK!

 

denne er fin

 

https://www.sykepleierforbundet.no/ikbViewer/vis-nyhet/814287/Doden-skal-vaere-en-verdig-avslutning-paa-livet

[Guest Anne]

Med fare for og bli missforstått trur eg at me skal vera svært forsiktige med og definera ein død åleia som ein uverdig død. Mange pasientar døyr åleine, sjølv om det har sete pårørande eller fastvakter der store delar av tida. Det kan jo då henda at pasienten ynskjer og gjev slepp når dei merker at dei som sitt gått ut nokon min.

[Cathrine]

Det kan selvfølgelig skje, at noen dør i det fastvakten er ute av rommet noen minutter. Men her er det mer snakk om at en døende trenger å ha en i nærheten mer eller mindre hele tiden.

Likevel mener jeg ideelt sett bør ikke en døende helt på slutten etterlates alene, om det så bare er for noen minutter. Vi vet jo ikke hvorfor noen dør akkurat de få minuttene de er alene, men det kan kanskje vel så gjerne være et økt stress, som får de til å tippe over og dø akkurat da. Eller at fastvakten føler det ubehagelig og trekker seg ut av situasjonen noen minutter når de merker at det er nært forestående. Slike bør selvfølgelig ikke våke over døende, men det skjer nok. Jeg har jobbet nattevakter med fastvakter som ikke klarte å stå i situasjonen når døden har nærmet seg, hvor jeg ble nødt til å sitte hos den døende Ingen ideell situasjon når man er alene sykepleier på jobb, men det gikk.

[Guest gjest]

..... Vi vet jo ikke hvorfor noen dør akkurat de få minuttene de er alene, men det kan kanskje vel så gjerne være et økt stress, som får de til å tippe over og dø akkurat da...

 

Elisabeth Kübler-Ross (Forsker på døden og de døende. Anbefaler bøkene hennes) mente at de som døde alene, de som ventet til alle gikk ut av rommet, døde akkurat da for å slippe "dårlig samvittighet". De ville dø uten at noen jamret seg over dem ved sin side.

[Cathrine]

Ja det finnes sikkert noen som føler det slik som Kübler-Ross beskriver, men hvordan kan man vite det? Da er kanskje denne løsningen bedre tenker jeg. Siterer fra pasientinformasjon på NEL: Noen ganger virker det som om en som ligger for døden venter på å "få lov" til å dø. Gi ham/henne lov til å dø. Si for eksempel noe sånt som: "Jeg er glad i deg. Jeg savner deg og vil aldri glemme deg. Jeg vet at du er døende. Du kan gi slipp når du føler deg klar til det."

http://legehandboka....imer-18702.html

Her forlater man ikke pasienten, men gir han lov til å dø. Det å dø er en ensom opplevelse og da er det for de fleste godt å vite at noen er der tilstede uansett. Jeg synes man bør la tvilen komme tiltalte til gode. Som sykepleier kan vi kanskje heller bli flinkere til å veilede pårørende i forhold til dette. Og hvis pårørende er opprørte, så kan vi som sykepleiere avlaste og la de andre gå ut litt. Slik at den døende slipper å være alene. Jeg vil jo tro at ingen pasient vil ha problemer med å dø med en sykepleier ved sin side.

[lucifer]

<p>

<br>

<span style="font-size: 12px;"><span style="font-family: verdana,geneva,sans-serif"><span style="color: #282828">Ja det finnes sikkert noen som føler det slik som </span><span style="color: #282828">K&uuml;bler-Ross</span><span style="color: #282828"> beskriver, men hvordan kan man vite det? Da er kanskje denne løsningen bedre tenker jeg. Siterer fra pasientinformasjon på NEL:</span><span style="color: #282828"><span style="color: #333333"> </span></span><span style="color: #282828"><em><span style="color: #333333">Noen ganger virker det som om en som ligger for døden venter på å &quot;få lov&quot; til å dø. Gi ham/henne lov til å dø. Si for eksempel noe sånt som: &quot;Jeg er glad i deg. Jeg savner deg og vil aldri glemme deg. Jeg vet at du er døende. Du kan gi slipp når du føler deg klar til det.&quot;</span></em></span><br>

<a class="bbc_url" href="http://legehandboka.no/generelt/pasientinformasjon/diverse/livets-siste-timer-18702.html" rel="nofollow external" title="External link">http://legehandboka....imer-18702.html</a><br>

<span style="color: #282828"><span style="color: #333333">Her forlater man ikke pasienten, men gir han lov til å dø. Det å dø er en ensom opplevelse og da er det for de fleste godt å vite at noen er der tilstede uansett. Jeg synes man bør la tvilen komme tiltalte til gode. Som sykepleier kan vi kanskje heller bli flinkere til å veilede pårørende i forhold til dette. Og hvis pårørende er opprørte, så kan vi som sykepleiere avlaste og la de andre gå ut litt. Slik at den døende slipper å være alene. Jeg vil jo tro at ingen pasient vil ha problemer med å dø med en sykepleier ved sin side.</span></span></span></span><br>

</p>

<p>&nbsp;</p>

<p>akkurat den der har jeg faktisk erfaring med! jeg var student på sykehjem og skulle sitte fastvakt for min første døende pasient. Hun hadde kjempet i ett døgn allerede og ville liksom ikke gi slipp virket det som. Jeg pratet endel om døden med henne og forsikret henne om at jeg kom til å sitte der. Oghun kjempet og kjempet. Til slutt bøyde jeg meg helt inntil øret hennes og sa mykt: du kan gi slipp nå! du får lov til å dø!</p>

<p>&nbsp;</p>

<p>Pusten roet seg ned med en gang og 2 mn etterpå tok hun sitt siste åndedrag. Det var veldig spesielt.</p>

<p>&nbsp;</p>

<p>Jeg gjorde det med bestefaren min også. han kjempet også og har alltid vært klar på at han skulle dø etter mormoren min da han var redd for hvordan hun skulle klare seg uten han. Tror det var noe av grunnen til at han kjempet så fælt. Tilslutt sa jeg til han (han var ikke i våken tilstand lenger, bare pustet veldig anstrengt): jeg vet at du engster deg for mommo men vi skal ta vare på henne! det lover jeg! du får lov å gi slipp nå, du får lov å dø! vi er her sammen med deg hele veien og vi elsker deg!</p>

<p>&nbsp;</p>

<p>da skjedde akkurat det samme som jeg hadde opplevd en gang tidligere. Pusten roet seg med engang og han døde bare noen mn etterpå.</p>

<div id="myEventWatcherDiv" style="display:none;">&nbsp;</div>

[Cathrine]

Dette var veldig interessant å lese Lucifer.

[Feline]

<p></p>

<p>&amp;nbsp;</p>

<p>akkurat den der har jeg faktisk erfaring med! jeg var student på sykehjem og skulle sitte fastvakt for min første døende pasient. Hun hadde kjempet i ett døgn allerede og ville liksom ikke gi slipp virket det som. Jeg pratet endel om døden med henne og forsikret henne om at jeg kom til å sitte der. Oghun kjempet og kjempet. Til slutt bøyde jeg meg helt inntil øret hennes og sa mykt: du kan gi slipp nå! du får lov til å dø!</p>

<p>&amp;nbsp;</p>

<p>Pusten roet seg ned med en gang og 2 mn etterpå tok hun sitt siste åndedrag. Det var veldig spesielt.</p>

<p>&amp;nbsp;</p>

<p>Jeg gjorde det med bestefaren min også. han kjempet også og har alltid vært klar på at han skulle dø etter mormoren min da han var redd for hvordan hun skulle klare seg uten han. Tror det var noe av grunnen til at han kjempet så fælt. Tilslutt sa jeg til han (han var ikke i våken tilstand lenger, bare pustet veldig anstrengt): jeg vet at du engster deg for mommo men vi skal ta vare på henne! det lover jeg! du får lov å gi slipp nå, du får lov å dø! vi er her sammen med deg hele veien og vi elsker deg!</p>

<p>&amp;nbsp;</p>

<p>da skjedde akkurat det samme som jeg hadde opplevd en gang tidligere. Pusten roet seg med engang og han døde bare noen mn etterpå.</p>

<div id="myEventWatcherDiv" style="display:none;">&amp;nbsp;</div>

 

Så spesielt og fint å lese <3

[Cathrine]

Tenkte på denne tråden da jeg så denne underskriftskampanjen: https://www.underskrift.no/vis/7256

Er det fortsatt slik at enkelte steder leier man ikke inn fastvakter til døende pasienter!

[MariusM]

Nei det må komme ganske overraskende på for at noen dør alene på min avdeling. Vi får som regel leid inn fastvakter - eller så ønsker familien å være tilstede. Vi har en ganske sårbar grunnbemanning, men viljen til å leie inn ved behov, som f.eks fastvakt kan ingen si noe på.

[Cathrine]

7 hours ago, MariusM said:

Nei det må komme ganske overraskende på for at noen dør alene på min avdeling. Vi får som regel leid inn fastvakter - eller så ønsker familien å være tilstede. Vi har en ganske sårbar grunnbemanning, men viljen til å leie inn ved behov, som f.eks fastvakt kan ingen si noe på.

Ja det kom så overraskende på meg at det tydeligvis fortsatt er innsparinger i forhold til å leie inn fastvakter til døende. Godt det fungerer på din avdeling.

Lurer veldig på hva som er argumentet for å ikke leie inn fastvakt. Dette er da en viktig del av terminal pleie at pasienten har en hos seg. Hva vil vi føle selv om vi blir liggende helt alene når vi skal dø? Jeg synes det høres skremmende ut.

En nær pårørende døde på et sykehjem for noen år siden. Jeg spurte om noen kunne være hos henne om natten, slik at vi fikk avlastning. Ja var svaret, men da var det nattsykepleier som satt i gangen rett utenfor rommet hennes. Hvor lenge han satt der vites ikke, han hadde vel mye annet å gjøre. Dessuten opplevde hun neppe at noen var der, når han satt rett utenfor døren selv om den var åpen. Så en slik løsning er jo ikke god nok.

 

[MariusM]

Nei utenfor døra? litt vel mye vekt på ordet "vakt" ? Nei det hørtes ikke ut som noe jeg ville kalt fastvakt til terminal pasient. Fastvakten må være inne sammen med den døende. Mener jeg.

[Cathrine]

37 minutes ago, MariusM said:

Nei utenfor døra? litt vel mye vekt på ordet "vakt" ? Nei det hørtes ikke ut som noe jeg ville kalt fastvakt til terminal pasient. Fastvakten må være inne sammen med den døende. Mener jeg.

Ja i samme rom og ganske nærme sengen, slik at pasienten merker at noen er der i nærheten. Det er vel mye av poenget. Har sett fastvakter som sitter og strikker i et hjørne lengst mulig  unna sengen, det er heller ikke godt nok. 

 

[Guest Susanne]

Det leies alltid inn fastvakt i kommunen jeg jobber. Også i min gamle kommune. Men det skjer likevel at pasienter dør alene fordi man hele tiden venter litt med å leie inn. Forstår ledelsen som ikke vil ha fastvakt fem netter på rad, men ved å vente og vurdere (noe som er vanskelig å vurdere), skjer det desverre at noen dødsfall kommer litt raskere enn forventet og at pasienten da ligger alene. 

Jeg syns vi må bli flinkere på å leie inn med en gang. Jeg syns heller ikke at det er kun i dødsøyeblikket at pasienten skal ha en hånd å holde i. Pasienten kan ha like mye bruk for en hånd tre dager før døden inntreffer (om ikke mer). 

[Cathrine]

1 hour ago, Guest Susanne said:

Det leies alltid inn fastvakt i kommunen jeg jobber. Også i min gamle kommune. Men det skjer likevel at pasienter dør alene fordi man hele tiden venter litt med å leie inn. Forstår ledelsen som ikke vil ha fastvakt fem netter på rad, men ved å vente og vurdere (noe som er vanskelig å vurdere), skjer det desverre at noen dødsfall kommer litt raskere enn forventet og at pasienten da ligger alene. 

Jeg syns vi må bli flinkere på å leie inn med en gang. Jeg syns heller ikke at det er kun i dødsøyeblikket at pasienten skal ha en hånd å holde i. Pasienten kan ha like mye bruk for en hånd tre dager før døden inntreffer (om ikke mer). 

Jeg er vant til at vi hadde fastvakt lenge før pasienten døde. Det kunne godt være en uke eller vel så det. Men nå er dette noen år siden da.

Uansett så er en terminal pasient ganske ressurskrevende. Det blir vanskelig å følge pasienten godt nok med kun grunnbemanning på natten. Det var på det tidspunktet vi hentet inn fastvakt.