Hvordan har dere det ute i praksis?

[Lykkeliten]

Kjære medstudenter

 

Jeg er nå ferdig med to perioder, og har begynt på min siste praksis dette året. Jeg synes jeg har lært mye når jeg har vært i praksis, men jeg ser at det er stor forskjell på kontaktsykepleierene, som det er på alle andre. Min siste kontaktsykepleier var redd for å gi meg ansvar og slippe meg til, mens min forrige var helt motsatt.

 

Noen som har erfaringer de vil dele om det å være i praksis, gode og mindre gode

[Cathrine]

Ja hvordan kontaktsykepleier er har stor betydning.

Det kan jo være tøft å få for mye ansvar også. Lurer på hvordan studentene oppfattet meg i forhold til dette...

Hvordan opplevde du dette Lykkeliten?

[Lykkeliten]

Hei Cathrine.

 

Du er sikkert en dyktig kontaktsykepleier, med mye kunnskap

 

Jeg opplevde det å få ansvar og utfordringer som veldig fint, jeg jeg vokste mye på det. Jeg fikk tro på meg selv, og kontaktsykepleieren min sa ofte at jeg måtte si ifra om jeg syntes det var for mye. Bare det å vite at jeg hadde et valg gjorde at jeg klarte det på en bedre måte, tror jeg selv da Når jeg så kom i praksis nummer to var det helt på grunnnivå igjen. Dette fordi min andre kontaktsykepleier var så redd for å gi fra seg ansvaret. Hun mente at det var best at hun gjorde det som var for utfordrende, og jeg fikk alle de letteste oppgavene. Etterhvert mistet jeg troen på meg selv, og tok mindre initiativ. Jeg følte meg rett og slett ubrukelig. Jeg var derfor ganske nedbrutt når jeg begynte i min tredje praksis, men den kontaktsykepleieren jeg fikk da ga meg ansvar med en gang. Det føltes så godt Vi studenter må gis utfordringer, ellers vokser vi ikke. Jeg vil ha en viss balast når jeg er ferdig utdannet, for da trenger jeg å kunne hanskes med mye. Det er bedre å gjøre dettet under kyndig veiledning i praksis, enn å lkastet ut i det som ferdig utdannet Nå koser jeg meg i praksis

[Lil@]

Veldig fornøyd med praksissituasjon, sted, veileder.. men veileder fra skolen er det verre med.

 

Men det får jeg ta en annen dag for nå kom sønnen inn døren fra skolen

[NurseB]

Jeg har hatt varierende oppfølging i praksis - både fra skolens side og praksisstedets side. Det har veldig mye å si hvordan kjemien er, men stort sett har det vært positivt.

 

I min andre praksisperiode trivdes jeg desverre ikke så godt som jeg har gjort på de andre praksisstedene, men jeg så først i ettertid at jeg ikke fikk god nok oppfølging av kontaktsykepleieren (som kun hadde jobbet 1-2år) og at kjemien mellom oss ikke var spesielt god. Jeg var for tilbakeholden med å spørre etter og ta initiativ til gode læresituasjoner, og kontaksykepleieren var lenge tilbakeholden med å gi meg utfordringer, og når de først kom så var det for lite opplæring og jeg ble kastet ut i situasjoner som jeg vegret meg for. Men tross alt så har jeg i etterkant lært mye av dette og vet ihvertfall hvordan jeg IKKE vil opptre når jeg en gang blir kontaktsykepleier.

 

En av de beste praksis-opplevelsene jeg har hatt var når jeg hadde en kontaktsykepleier som kunne vært moren min - rent aldersmessig, for hun hadde mange av de verdiene jeg selv har og hun utfordret meg, men jeg fikk alltid opplæring på forhånd, og det var aldri ubehagelig. Min sekundærkontakt i samme praksisperiode var desverre den rake motsetningen og jeg følte meg ofte dum og for dårlig når jeg gikk med henne. Heldigvis gjorde jeg bare det i 10% av tiden.

 

Jeg vil ihvertfall råde de som føler at kjemien ikke stemmer til å ta kontakt med veileder fra skolen og få hjelp til å bytte kontaktsykepleier. Man er tross alt på stedet i en begrenset periode hvor mye læring og utvikling skal finne sted, så man må komme godt overens med vedkommende.

[Beth]

Bare en kommentar fra den andre siden. Jeg er kontaktspl for studenter hvert år.1 og 3 års studenter. Og stort sett er det hyggelig. Og veldig lærevillige studenter.

Det jeg finner noe vanskelig er å få dem til å si hva de selv ønsker å få ut av praksisperioden, hvilke mål har de og hva vil de ,hva ønsker de å gjøre/trene på.

Kanskje de ikke vet, men om de ikke sier noe så blir det jo lagt opp etter mine planer/tanker..........

[Lykkeliten]

Hei Beth.

 

Som 2. årsstudent synes jeg det er lettere å vite hva jeg ønsker å trene på i praksis, men som 1.årestudent syntes jeg det var veldig vanskelig. Jeg visste rett og slett for lite til å vite hva jeg skulle gjøre

 

Nå har jeg beskrevet målene mine skriftelig, og gitt de til min kontaktsykepleier, men det er fortsatt vanskelig å vite hva man skal velge. Det må jo være noe som er av betydning for min læring.

 

Det jeg synes er aller vanskeligst nå er å klare å huske på alt jeg skal gjøre, og jo flere pasienter jeg har, jo verre blir det En dag har jeg glemt å dokumentere viktige ting, eller jeg har dokumentert det på feil sted. Jeg har problemer med å skaffe meg oversikt, fordi det er så mange forskjellige steder å dokumentere på, og det er lett å overse noe av dokumentasjone som er gjort av forrige sykepleier. Hvis det feks er planlagt utreise, og denne blir bestemt utsatt, så er det jo en fordel om jeg plukker opp dette, og ikke behandler pasienten som om han skal reise. Om han da sier at det er blitt utsatt, og jeg ikke visste det ville jeg følt meg så dum. Jeg vil ikke at pasienten skal føle at jeg ikke har oversikt. Derfor bruker jeg nok for lang tid på å lese gjennom dokumentasjonen. Men jeg regner med at dette er en treningssak, og at det kommer med tiden

 

Egentlig burde det vært et fast oppsett over hva vi skal gjennom, slik at alle er sikret den samme praksisen?? Eller tenker jeg feil da? Tror egentlig det er lettere for dere kontaktsykepleiere å vite hva vi trenger, det er jo dere som er i yrket fra før, og kan se hva som er det grunnleggende? Hva ville du satt som mål for en 2.årsstudent? Bare i korte trekk da Jeg synes dokumentasjon, prosedyrer av alle slag, kommunikasjon med pasienter på en god måte, kartlegge behov for sykepleie og planlegge dagen og prioritere hva som må gjøres til enhver tid, og også prioritere hvem som trenger at vi kommer til dem først osv. Jeg blir litt frustrert når det ligger pasienter som er skikkelig syke og ikke krever noe, mens de som begynner å friskne til krever mer enn de trenger. Da vil jeg jo gå til den som er sykest, men den andre krever at jeg er hos h*n. Vanskelig problemstilling synes jeg. Hvordan gjør du dette? Noen ganger må jeg bare si at "nå må jeg gå til en annen pasient som trenger hjelp" fordi det er vanskelig å slippe ut av rommet igjen, om du skjønner hva jeg mener..?

[NurseB]

Vi har alltid skrevet mål for praksis som leveres lærer og kontaktsykepleier i løpet av den første uken, og da har man alltid en slags plan for hva man skal komme gjennom. Men det er også viktig å få tilbakemeldinger fra kontaktsykepleier dersom hun/han ser noe studenten kanskje trenger mer øvelse i.

 

Når man kommer til en ny praksisplass har man gjerne bare teoretisk kunnskap og da er det ikke alltid så lett å sette mål fordi man ikke vet nøyaktig hva sykepleieren gjør på den plassen, men da er det ikke verre enn at studenten spør kontaktsykepleieren om hun har noen tips til målsetting som er generelt for det aktuelle stedet, og så kan studenten også skrive utifra sin tidligere erfaring og hva vedkommende ønsker å få kunnskap om i løpet av praksisen.

 

Kjekt å høre kontaktsykepleierenes synspunkter også, Beth

[Beth]

Jeg har ikke 2.års studenter og vet for lite om hva de skal gjennom.

 

Jeg jobber på sykehjem og har 1.års studenter som skal bl.a. trene stell og grunnleggende behov(for mange deres aller første møte med stell og pleie på virkelige pasienter) og 3.års studenter som har praksis i administrasjon. Den siste har vært veldig diffust og høyskolen her forandrer nå innholdet/målsettingen i den praksisen visstnok.

1. års studentene får ikke lov å trene sprøytesetting og I.V. , men jeg tar dem nå med meg likevel og forklarer hva jeg gjør og hvorfor..............Ellers har vi jo en del sårstell,katetrisering, noen ganger sondemating etc.

For 1.årsstudentene så synes jeg det er viktig at de utvikler sin evne til å se helheten omkring pasienten og hvordan de kommuniserer og planlegger det de skal gjøre. Og at de hele tiden er bevisst hva de skal gjøre og hvorfor eller hvorfor ikke.

3. års studentene har jeg prøvd å oppfordre til å prøve seg på å ha sykepleieransvaret for hele avdelingen(11 pas.) en hel dag innen praksisperioden er ferdig, men det ser ut til å bli for mye for de fleste.....................

[Lykkeliten]

Jeg håper jeg får prøvd meg på å ha sykepleieransvaret for en avdeling en dag når jeg blir 3. års student Det er jo greit å vite hva man går til som ferdig utdannet. Men på sykehus har man ikke sykepleieansvaret for så mange pasienter tror jeg? Vet det har vært mye snakk om at det er for få sykepleiere på sykehjem

[Cathrine]

Da jeg jobbet på sykehus og vi hadde gruppe sykepleie, hadde man ansvar for ca. 15 pasienter på dag og kveldsvakt. Tallet blir ikke helt riktig da det alltid kom inn nye, både ø.hjelp, venteliste og nyopererte. Mens andre dro eller ble operert. Så det var flere personer å forholde seg til, enn de 15 sengeplassene

På nattevakt hadde man ansvar for hele avdelingen og det vil si ca. 30.

De siste årene hadde vi primær grupper og da hadde man ansvar for ca 7 pasienter ( les sengeplasser) på dagtid og 15 på kveldsvakt.

[Lykkeliten]

Når du sier at du hadde sykepleieansvaret for 15 pasienter, var du den eneste sykepleieren på vakt da? Det må jo ha vært veldig slitsomt? Tror du det er bedre i dag? Det jeg er i praksis har vi kun ansvaret for 2-4 pasienter. Jeg tror man ved å ikke ha så mange pasienter får bedre oversikt og at det opprettes tryggere relasjoner mellom sykepleier og pasient, da tenker jeg særlig på pasienten. han får jo mer tid sammen med sykepleieren, og må jo føle seg mer kjent eller trygg sammen med sykepleier. Hvorsan var det å ha ansvar for så mange, og hvordan klarte du å holde oversikten? Jeg hadde blitt skikkelig stresset av det tror jeg!

[Cathrine]

Når du sier at du hadde sykepleieansvaret for 15 pasienter, var du den eneste sykepleieren på vakt da? Det må jo ha vært veldig slitsomt? Tror du det er bedre i dag? Det jeg er i praksis har vi kun ansvaret for 2-4 pasienter. Jeg tror man ved å ikke ha så mange pasienter får bedre oversikt og at det opprettes tryggere relasjoner mellom sykepleier og pasient, da tenker jeg særlig på pasienten. han får jo mer tid sammen med sykepleieren, og må jo føle seg mer kjent eller trygg sammen med sykepleier. Hvorsan var det å ha ansvar for så mange, og hvordan klarte du å holde oversikten? Jeg hadde blitt skikkelig stresset av det tror jeg!

 

Nei, på dagtid var det mange sykepleiere på jobb, men en var gruppeleder og hadde hovedansvaret for pasientene. Gikk legevisitt, ordnet med papirer, undersøkelser, utskrivninger osv. Når jeg var gruppeleder deltok jeg ikke i stell.

PÅ kveldvakt var vi minst 2 sykepleiere, og vi hadde ansvaret for 15 pasienter hver. Da deltok vi også i kveldstell.

Jeg vet ikke hvordan det er organisert i dag.

Du spør om det var slitsomt. Ja som nyutdannet og når jeg hadde vært lenge borte var det slitsomt. Etterhvert som jeg fikk erfaring og når jeg kjente de fleste pasientene gikk det greit.

Jeg tok alltid en runde og snakket med alle pasientene rett etter rapporten, slik at jeg fikk oversikten og ble kjent med alle pasientene.

[Lykkeliten]

Der jeg er er det 3-4 sykepleiere på 10 pasienter, og da har de ansvar for alt som har med de pasientene å gjøre

[Puselita]

Jeg har alltid syntes det har vært vanskelig å skrive mål for praksisperioden, på grunn av at det er så innmari mye som jeg føler jeg trenger/ønsker mer opplæring i. Men har alltids fått til noe. Bortsett fra 1.året, da var vi ute i grunnleggende stell og pleie på sykehjem. Da skrev jeg ikke mål, var ikke et krav fra skolen heller så vidt jeg husker.., hadde ikke halv/hel evalueringer heller.. Syntes det ble altfor diffust, og var usikker på min egen rolle.

Nå er jeg ferdig med alle praksisene mine! Siste var hjemmesykepleie, der synes jeg at jeg fikk lite utfordringer. Begynte tidlig å kjøre egen liste, noe som medførte da at jeg ikke fikk så mye tid sammen med kontaktsykepleier. Følte egentlig press på at jeg måtte kjøre alene "for å lære noe"..

Skulle heller ønske at jeg kjørte sammen med kont.spl slik at vi fikk snakket om situasjonene i etterkant, og hun kunne kanskje hjulpet meg med å finne situasjoner som er litt mer lærerike enn morgenstell og smøre mat..

 

Syntes det var litt vanskelig der den siste tiden, for jeg var så drittlei praksis og det var masse andre krav i tillegg, som innleveringsoppgaver og eksamenlesing.

[arildah]

Hei!

Er i praksis i spesialavdelinger nå, denne uken (og forrige) på operasjon/anestesi. Vår praksisperiode på spesialavdelinger er 1-2 uker på hvert sted (føde,mottak,operasjon,kirpol,medpol,dagkir,helsestasjon), totalt 7 uker. Ingen får vært på alle, men vi hadde mulighet for å ønske oss enkelte steder. Jeg satte selv akuttmottak og operasjon/anestesi høyt på lista, og fikk begge.

 

Spesialavdelingene er ment som observasjonsperioder, men vi blir oppfordret til å vise interesse for å delta i prosedyrer så lenge det er forsvarlig. For å være ærlig henger jeg mest på ryggen til anestesisykepleierne, da deres felt er noe jeg interesserer meg sterkt for, og noe jeg kan tenke meg mtp. videreutdanning senere i livet. Jeg stiller så mange spørsmål jeg orker og kommer på, og får svar eller spesifikke pekepinner på hva jeg bør lese for å lære til neste dag. Helt fantastisk!

På Intensivavdelingen hadde jeg det også utrolig bra. Fantastisk læremiljø hvor man virkelig kunne (og skulle) fordype seg i hver pasient og dennes helhet. Fordelen var at jeg kunne dokumentere på data og i kurven mens jeg var i samme rom som pasienten og med denne i synsrekkevidde. Greit å si at jeg er glad i pasientkontakt! Fikk godt med støtte og opplæring der det trengtes av kontaktsykepleier, øvrige sykepleiere på avdelingen og lærerveileder. Bestod, forøvrig.

 

Ellers er praksisløpet vårt i Narvik satt opp omtrent slik, fra 4.semester:

To sykehuspraksiser, en på kirurgisk avdeling og en på medisinsk, ikke nødvendigvis i den rekkefølgen. Ellers er det psykiatripraksis, hjemmesykepleie og spesialavdelinger, eventuelt fordypningspraksis/forebyggende prosjekt (Sykehjempraksis er i andre semester).

 

Mitt eget løp: Kirurgisk intensiv(PO/kov), spesialavdelinger(opr/kirpol/mottak/føde), sommerferie, medisinsk, hjemmesykepleie og psykiatri til slutt. Forebyggende/fordypning har jeg ikke gjort meg opp en god mening rundt ennå.

 

Ellers er jeg en gutt på 23 år fra Bekkestua i Bærum, flyttet nordover fordi det sentrale østland har en ganske kjedelig topografi.. Er arv- og miljøskadd som fy, med både mamma og pappa som utøvende sykepleiere, henholdsvis onkologisk og rus/psykiatri. Huff.

[Lykkeliten]

Hei arildah

 

Høres ut som dere har en spennende praksis Det må være helt supert å få være på så mange forskjellige spesialavdelinger? Hos oss har vi 6 uker på sykehjem i 1. semester, 10 uker i 3. semester, enten psykiatri, medisinsk eller kirurgisk, og så 2 x 8 uker i 4. semester. I 5 semester har vi 8 uker i hjemmesykepleie eller sykehjem, og 6. semester med 8 uker i enten sykehjem eller hjemmesykepleie. Jeg skulle ønske vi hadde mer av spesialavdelinger også, men da må vi i tilfelle hospitere der mens vi er på sykehuspraksisene våre

 

Lykke til med videre utdanning, hvilket semester er du i nå forresten? jeg er i mitt 4.

[arildah]

Hei arildah

 

Høres ut som dere har en spennende praksis Det må være helt supert å få være på så mange forskjellige spesialavdelinger? Hos oss har vi 6 uker på sykehjem i 1. semester, 10 uker i 3. semester, enten psykiatri, medisinsk eller kirurgisk, og så 2 x 8 uker i 4. semester. I 5 semester har vi 8 uker i hjemmesykepleie eller sykehjem, og 6. semester med 8 uker i enten sykehjem eller hjemmesykepleie. Jeg skulle ønske vi hadde mer av spesialavdelinger også, men da må vi i tilfelle hospitere der mens vi er på sykehuspraksisene våre

 

Lykke til med videre utdanning, hvilket semester er du i nå forresten? jeg er i mitt 4.

 

Er i mitt 4. jeg også. Skulle gjerne hatt færre steder å være student på, heller med fler uker på hvert sted, f.eks 10 på kir og 10 på med, men slik er ikke verden, og skal jeg se objektivt på det har jeg sikkert godt av å få sett et bredere spekter av sykepleievirket.

 

Dette med spesialavdelinger er helt genialt. Veldig lett å finne ut hva man har lyst til å gjøre videre på denne måten! Forøvrig er det nok dessverre mye lettere å gjennomføre i en liten by med kun én høgskole som utdanner sykepleiere (<50stud/kull) enn i Oslo eller en annen større by.

[Cathrine]

Hei arildah

Praksisen din høres spennende ut, men det er nok på godt og vondt som du selv sier.

Da jeg studerte hadde vi lange praksisperioder, men vi hospiterte litt andre steder. Det var ikke lagt opp til det, men det var greit at vi gjorde det. På den måten fikk jeg sett og lært mer.

Jeg hadde lange praksisperioder på barnemedisin, nevrokirurgen, psykiatrisk avdeling, hjemmesykepleie, bedrifthelsetjeneste og poliklinikken på Radiumhospitalet, pluss en uke på føde/ barsel.

 

Da jeg hadde praksis i psykiatri, så var jeg en dag med politiet og kjørte politibil. Jeg var også en dag på psykiatrisk poliklinikk. Under min kirurgiske praksis hospiterte vi to dager på ambulansen og en dag på post operativ og operasjonstua. Da jeg var i hjemmesykepleien hospiterte jeg en eller to uker på et legesenter. Da jeg hadde praksis på Radiumhospitalet hospiterte jeg en dag på operasjonstua, en dag på intensivavdelingen for benmargtransplantasjon, og en dag på mottagelsen. På grunn av oppgaven jeg skrev hospiterte jeg også på klinikk for seksuell opplysning. Det er hva jeg kommer på nå.

Spennende å ha sett mye forskjellig, så jeg råder dere til å hospitere litt om dere har mulighet.

Selvfølgelig var jeg mange andre steder også, fordi jeg fulgte pasientene til forskjellige undersøkelser, men det blir noe annet.

 

Sukk..plutselig nå savnet jeg studietiden...

[Litago]

Da jeg jobbet på sykehus hadde jeg 2.årsstudenter i praksis.

Mine forventninger til dem, spesielt dem som var i sin andre sykehuspraksis, var at de på slutten av perioden skulle kunne fungere så og si helt selvstendig som sykepleier i avdelingen (men selvsagt med meg som "vokter"/kontrollør i bakgrunnen)!

Fra de startet ga jeg dem gradvis mer ansvar.

Jeg poengterte også at å fungere selvstendig ikke nødvendigvis betydde å gjøre alt selv, men å kunne prioritere og delegere!

Studentene var selvsagt ulike, og noen mer eller mindre usikre enn andre. Jeg la alltid vekt på at studenten ikke skulle føle at h*n gjorde ting utenfor sitt kompetansenivå, men forventet en ganske stor kompetanseheving fra første til siste uke!

[arildah]

Cathrine: Artig å høre at du hadde praksis på Radiumhospitalet! Jobbet som portør og til slutt som assistent der året før jeg begynte på sykepleien, litt for å få smaken på det å jobbe med syke mennesker, og litt for å finansiere sporadisk skibomslivsførsel. Tydeligvis ble jeg ikke avskrekket. Jobber stadig på Radium når jeg er hjemme en sjelden gang, synes hele sykehuset er et fantastisk sted!

 

Litago: Forventningene du stiller studentene dine høres i mine ører veldig gode ut. Det viktigste, slik jeg opplever det som student, er det å være trygg på kontaktsykepleierene og veilederene mine, og så langt har jo det gått utrolig fint. Det å stille en sykepleier man ikke er trygg på spørsmål kan faktisk være ganske skummelt; man vet ikke hvordan sykepleieren vil svare. For enkelte mindre frempå studenter kan dette føre til at man brenner inne med tusen spørsmål uten å få dem besvart. Ansvaret hviler helt klart ikke bare på sykepleieren, men studenten må også pushe seg selv litt. Slik jeg ser det kan dette bli et problem senere i yrkeslivet om man ikke får bukt med det som student. "Ta det ved rota!"

 

Tror nå jeg skal besøke disse fora oftere. Mange interessante diskusjoner!