Guest Lotte Posted February 15, 2018 Report Share Posted February 15, 2018 Jeg her tenkt mye på dette og fant ut at jeg kan spørre her. Jeg kommer av og til i kontakt med pasienter som ønsker NaCl iv. Dette er ikke pasienter som jeg kommer i kontakt med via jobben, men privat. Problemet deres har noen ganger vært at hjemmesykepleien ikke vil eller kan gi dette. Da de enten mangler kompetanse eller fordi fastlegen mener det ikke er indikasjon til å gi intravenøs væske, dette til tross for at pasientene følges opp hos spesialister som mener dette kan lindre. Problemet er bare at de da må ha en sykepleier som kan gi dette. Når da hjemmesykepleien sier nei, stopper det opp. Kan jeg da i kraft av at jeg er sykepleier gi pasienten væske intravenøst som er ordinert av en lege jeg ikke jobber sammen med? Link to comment Share on other sites More sharing options...
IdaJ Posted February 16, 2018 Report Share Posted February 16, 2018 19 hours ago, Guest Lotte said: Jeg her tenkt mye på dette og fant ut at jeg kan spørre her. Jeg kommer av og til i kontakt med pasienter som ønsker NaCl iv. Dette er ikke pasienter som jeg kommer i kontakt med via jobben, men privat. Problemet deres har noen ganger vært at hjemmesykepleien ikke vil eller kan gi dette. Da de enten mangler kompetanse eller fordi fastlegen mener det ikke er indikasjon til å gi intravenøs væske, dette til tross for at pasientene følges opp hos spesialister som mener dette kan lindre. Problemet er bare at de da må ha en sykepleier som kan gi dette. Når da hjemmesykepleien sier nei, stopper det opp. Kan jeg da i kraft av at jeg er sykepleier gi pasienten væske intravenøst som er ordinert av en lege jeg ikke jobber sammen med? Veit ikke helt men trur ikke du kan det... Link to comment Share on other sites More sharing options...
Nonmaleficence Posted February 16, 2018 Report Share Posted February 16, 2018 20 hours ago, Guest Lotte said: Jeg her tenkt mye på dette og fant ut at jeg kan spørre her. Jeg kommer av og til i kontakt med pasienter som ønsker NaCl iv. Dette er ikke pasienter som jeg kommer i kontakt med via jobben, men privat. Problemet deres har noen ganger vært at hjemmesykepleien ikke vil eller kan gi dette. Da de enten mangler kompetanse eller fordi fastlegen mener det ikke er indikasjon til å gi intravenøs væske, dette til tross for at pasientene følges opp hos spesialister som mener dette kan lindre. Problemet er bare at de da må ha en sykepleier som kan gi dette. Når da hjemmesykepleien sier nei, stopper det opp. Kan jeg da i kraft av at jeg er sykepleier gi pasienten væske intravenøst som er ordinert av en lege jeg ikke jobber sammen med? Jeg ville vært veldig skeptisk til å begynne væskebehandling på en pasient der jeg ikke har hele sykehistorikken, og kjenner. En lege må/bør ha behandlingsansvar over pasienten før de ordinerer medikamenter/væskebehandling. Videre krever slik behandling dokumentasjonsansvar i følge helsepersonelloven (kap. 8 §39). Du åpner også for risiko knyttet til pasientskadeloven, og tap av autorisasjon skulle pasienten få komplikasjoner som følge av væskebehandlingen. Hvis fastlegen sier at pasienten ikke har indikasjon for væskebehandling er det fastlegen som er medisinsk ansvarlig for pasienten, og skal følges. Som sykepleier er du på tynn is hvis du går mot legens behandlingsansvar. Jeg ville heller oppfordret pasienten til en second opinion hvis jeg var uenig. Hvis hjemmetjenesten ikke utfører forordninger ville jeg klaget til kommunelegen. Du må ta det den rette veien, hvis ikke setter du deg selv i risiko. Link to comment Share on other sites More sharing options...
IdaJ Posted February 16, 2018 Report Share Posted February 16, 2018 21 hours ago, Guest Lotte said: Jeg her tenkt mye på dette og fant ut at jeg kan spørre her. Jeg kommer av og til i kontakt med pasienter som ønsker NaCl iv. Dette er ikke pasienter som jeg kommer i kontakt med via jobben, men privat. Problemet deres har noen ganger vært at hjemmesykepleien ikke vil eller kan gi dette. Da de enten mangler kompetanse eller fordi fastlegen mener det ikke er indikasjon til å gi intravenøs væske, dette til tross for at pasientene følges opp hos spesialister som mener dette kan lindre. Problemet er bare at de da må ha en sykepleier som kan gi dette. Når da hjemmesykepleien sier nei, stopper det opp. Kan jeg da i kraft av at jeg er sykepleier gi pasienten væske intravenøst som er ordinert av en lege jeg ikke jobber sammen med? Om pasienten følges opp av spesialister som anbefaler celleterapi, hva har hjemmetjenesten da for grund for å si nei? Kan det være at de har mangel på spl og da ikke kan gi dette forsvaligt til enhver tid? Spesisterne kan sikker ordne med at det legges om veneport, hickman eller cvk så det blitt at administrere. Har pasienten hjemmetjeneste fra før av? Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guest Sanna Posted February 17, 2018 Report Share Posted February 17, 2018 Jeg vet ikke hva lovverket sier, men kan aldri tenke meg at det er lov. Jeg hadde aldri gjort det. Hva om pasienten fikk komplikasjoner? Hvem sitt ansvar? Selvfølgelig må en lege forordne. Jeg er nysgjerrig på hvilke pasienter det er snakk om som mener de bør ha væske iv? Og dersom en lege mener de må ha det er det kommunen sitt ansvar å se til at det skjer. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guest Lotte Posted February 18, 2018 Report Share Posted February 18, 2018 Dette gjelder ikke en pasient, men flere. Mange får iv av hjemmetjenesten, men enkelte får ikke. Enten fordi fastlegen ikke tror det vil hjelpe, eller fordi hjemmesykepleien ikke kan administrere intravenøst. Jeg er aldri blitt spurt om jeg kan hjelpe med dette, men har tenkt om jeg egentlig kan legge inn veneflon og gi dem væske iv eller om det faktisk ikke er lov. Ville aldri gitt væske iv om det ikke var blitt ordinert av lege. Problemet er at disse privatpraktiserende spesialistene ikke kan henvise til hjemmetjenesten slik jeg har fotstått, men at det må gå via fastlegen. Lurer da på om jeg hadde hatt lov til å gi disse pasientene iv væske som er ordinert av en privatpraktiserende spesialist og blir journalført i den journalen legen skriver? Vet om sykepleiere som setter vaksiner og B12 injeksjoner på venner og familie. De har selvfølgelig fått resept av legen. Det blir vel litt det samme, men det er kanskje ikke lov? Link to comment Share on other sites More sharing options...
Nonmaleficence Posted February 18, 2018 Report Share Posted February 18, 2018 1 hour ago, Guest Lotte said: Dette gjelder ikke en pasient, men flere. Mange får iv av hjemmetjenesten, men enkelte får ikke. Enten fordi fastlegen ikke tror det vil hjelpe, eller fordi hjemmesykepleien ikke kan administrere intravenøst. Jeg er aldri blitt spurt om jeg kan hjelpe med dette, men har tenkt om jeg egentlig kan legge inn veneflon og gi dem væske iv eller om det faktisk ikke er lov. Ville aldri gitt væske iv om det ikke var blitt ordinert av lege. Problemet er at disse privatpraktiserende spesialistene ikke kan henvise til hjemmetjenesten slik jeg har fotstått, men at det må gå via fastlegen. Lurer da på om jeg hadde hatt lov til å gi disse pasientene iv væske som er ordinert av en privatpraktiserende spesialist og blir journalført i den journalen legen skriver? Vet om sykepleiere som setter vaksiner og B12 injeksjoner på venner og familie. De har selvfølgelig fått resept av legen. Det blir vel litt det samme, men det er kanskje ikke lov? I forhold til lovlighet vil jeg henvise til forsvarlighetsforskriften i helsepersonelloven: § 4.Forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5. Ved samarbeid med annet helsepersonell, skal legen og tannlegen ta beslutninger i henholdsvis medisinske og odontologiske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient. Departementet kan i forskrift bestemme at visse typer helsehjelp bare kan gis av personell med særskilte kvalifikasjoner. Videre vil jeg henvise til yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere: 1.3 Sykepleieren har et personlig ansvar for at egen praksis er faglig, etisk og juridisk forsvarlig. 1.7 Sykepleieren erkjenner grensene for egen kompetanse, praktiserer innenfor disse og søker veiledning i vanskelige situasjoner. Jeg håper de spl. som gir vaksiner og b12-injeksjoner er skikket i tilfelle anafylaksi, og evt. andre bivirkninger. B12: Bivirkninger Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hud: Akne, akneiform dermatitt. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Immunsystemet: Allergiske reaksjoner (inkl. anafylaktisk sjokk). Vaksine (Vaxigrip f.eks.): Bivirkninger De fleste er av mild til moderat intensitet, oppstår vanligvis i løpet av 3 dager og forsvinner spontant etter 1-3 dager. Bivirkningene forekommer mindre hyppig hos eldre. Voksne og eldre: Svært vanlige (≥1/10): Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Reaksjoner på injeksjonsstedet: Smerte/ømhet, erytem/rødhet, ødem/hevelse, indurasjon, ubehag, asteni og pruritus. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hud: Økt svetting. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi. Øvrige: Feber, skjelvinger/frysninger, blåmerke/ekkymose på injeksjonsstedet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Lymfadenopati. Gastrointestinale: Diaré, kvalme. Nevrologiske: Svimmelhet, søvnighet. Øvrige: Influensalignende sykdom, varme og ubehag på injeksjonsstedet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Immunsystemet: Allergiske reaksjoner, inkl. hevelser i ansiktet, urticaria, pruritus, generalisert pruritus, erytem, generalisert erytem, utslett. Nevrologiske: Hypoestesi, parestesi, nevralgi, brakial radikulitt. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Forbigående trombocytopeni. Hjerte/kar: Vaskulitt som Henoch-Schönleins purpura, med forbigående renal affeksjon i noen tilfeller. Immunsystemet: Alvorlige allergiske reaksjoner, som dyspné, sjokk, angioødem. Nevrologiske: Kramper, nevrologiske sykdommer (f.eks. encefalomyelitt, nevritt og Guillain-Barrés syndrom). Barn/ungdom 3-17 år: Svært vanlige (≥1/10): Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Reaksjoner på injeksjonsstedet: Smerte/ømhet, erytem/rødhet, ødem/hevelse og indurasjon. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Nevrologiske: Svimmelhet. Øvrige: Feber, skjelvinger/frysninger, reaksjoner på injeksjonsstedet: Blåmerke/ekkymose, ubehag og pruritus. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Lymfadenopati. Gastrointestinale: Diaré. Immunsystemet: Urticaria. Øvrige: Varme og blødning på injeksjonsstedet. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Forbigående trombocytopeni. Hjerte/kar: Vaskulitt som Henoch-Schönleins purpura, med forbigående renal affeksjon i noen tilfeller. Immunsystemet: Allergiske reaksjoner som pruritus, erytematøst utslett, dyspné, angioødem, sjokk. Nevrologiske: Nevralgi, parestesi, kramper, nevrologiske lidelser som encefalomyelitt, nevritt, Guillain-Barrés syndrom. Barn ≥6-35 måneder: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Diaré. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt, anoreksi. Nevrologiske: Døsighet. Psykiske: Unormal gråt, irritabilitet. Øvrige: Reaksjoner på injeksjonsstedet: Smerte/ømhet, erytem/rødhet, ødem/hevelse og indurasjon, feber. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Oppkast. Psykiske: Søvnløshet. Øvrige: Pruritus og blåmerke på injeksjonsstedet. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Forbigående trombocytopeni, lymfadenopati. Hjerte/kar: Vaskulitt som Henoch-Schönleins purpura, med forbigående renal affeksjon i noen tilfeller. Immunsystemet: Kløe, allergiske reaksjoner som pruritus, erytematøst utslett, dyspné, angioødem, sjokk. Nevrologiske: Parestesier, kramper, nevrologiske lidelser som encefalomyelitt. Rapportering av bivirkninger Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guest Sanna Posted February 19, 2018 Report Share Posted February 19, 2018 Hvorfor trenger de væske? Hvilke diagnoser? Link to comment Share on other sites More sharing options...
Nonmaleficence Posted February 19, 2018 Report Share Posted February 19, 2018 2 hours ago, Guest Lotte said: Kjenner Ikke disse sykepleierne som setter injeksjoner privat. Har lest om det forskjellige steder. Vi får tro de har med seg adrenalin. Må vel følge de samme retningslinjene som i hjemmesykepleien. Kan ikke se annet enn at dette må være lov i henhold til yrkesetiske retningslinjer og forsvarlighetsforskriften i helsepersonelloven så lenge man har erfaring med å gi Nacl iv. Diagnose og hvorfor de trenger væske er egentlig ikke det viktigste her. Jeg er mer ute etter hva man som sykepleier kan gjøre i henhold til loven. Men her er en link der du kan lese om problemet http://www.serendipitycat.no/2011/04/20/sunnmørsposten-me-syk-far-ikke-hjelp-til-intravenøs-behandling-i-hjemmet/ Approve Her vil akademikeren i meg skrike. Du henviser til et blogginnlegg. I blogginnleggets kilder refereres det til kilder som er blottet for forskning, og egentlig bare består av påstander. I tillegg er det linker til diverse sider og personomtaler, som skal inneholde sitater som ikke kan gjenfinnes. CFS/ME og ortostatisme er ikke god nok grunn til å få intravenøs væskebehandling. Jeg er helt enig i at pasienter bør så langt det lar seg gjøre få i seg tilstrekkelig væske per os. Det finnes alltids nasogastrisk sonde, som er neste nivå. IV behandling er siste steg på listen. Videre vil jeg si at en allerede her er på ustødig grunn i forhold til både yrkesetiske retningslinjer og helsepersonelloven, hvis en skal egenbehandle pasienter på bakgrunn av grunnløse påstander. Det hjelper ikke at blogginnlegget skriker at legene ikke har kompetanse på ME/CFS. De har bare en 6-årig utdanning, med en 4+årig spesialisering. Det at du sier at diagnose og hvorfor de trenger væske ikke er viktig her, gir meg inntrykket at du egentlig ikke har helt forståelse for hvorfor det gis væskebehandling. Du kan alltids si at det er kritikkverdig at en kommune ikke kan gi iv-behandling, men de har egentlig alt på sin side når de sier at det ikke er indikasjon for at pasienten ikke kan drikke selv. Såfremst det da ikke er dokumentert at pasienten ikke kan drikke tilstrekkelig selv. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guest Lotte Posted February 20, 2018 Report Share Posted February 20, 2018 Henviste til et blogginnlegg kun for å vise hva pasientene selv opplever og sier. Så vidt jeg vet er det ikke vitenskapelig dokumentert at væske intravenøst hjelper, men noe mange opplever at lindrer. Jeg har ingen sterke meninger rundt dette. Mener heller ikke at blogginnlegget viser at det er indikasjon for å gi iv væske. Det får legen vurdere, det er ingen sykepleieroppgave. Bare så det er sagt så er det endel fastleger som ordinerer iv væske og hjemmesykepleiere gir dette for å hjelpe en ME pasient som lider. Også når det strengt tatt ikke er medisinsk indikasjon for å gi dette. Det hender også at det stopper fordi hjemmesykepleien ikke kan stille opp. Når jeg skrev over her at diagnose og hvorfor de trenger væske ikke er det viktigste her, mente jeg her på forumet. Det jeg er ute etter er ikke indikasjonen for å gi væske. Dette var kun et eksempel, det kunne like gjerne vært en kreftpasient som trengte hjelp. Jeg ville aldri funnet på å gi en pasient væske som ikke var ordinert av lege, eller om jeg mente var direkte uforsvarlig å gi. Det jeg lurer på er om en sykepleier kan gi injeksjoner eller væske til pasienter i hjemmet som er ordinert av godkjente spesialister, eller fastleger. Uten at man er tilknyttet en institusjon, hjemmesykepleie eller legekontor. Sykepleieren må selvfølgelig ha den rette kompetanse og følge de samme prosedyrer og observasjoner som man ville gjort i en institusjon. Link to comment Share on other sites More sharing options...
IdaJ Posted February 20, 2018 Report Share Posted February 20, 2018 4 hours ago, Guest Lotte said: Henviste til et blogginnlegg kun for å vise hva pasientene selv opplever og sier. Så vidt jeg vet er det ikke vitenskapelig dokumentert at væske intravenøst hjelper, men noe mange opplever at lindrer. Jeg har ingen sterke meninger rundt dette. Mener heller ikke at blogginnlegget viser at det er indikasjon for å gi iv væske. Det får legen vurdere, det er ingen sykepleieroppgave. Bare så det er sagt så er det endel fastleger som ordinerer iv væske og hjemmesykepleiere gir dette for å hjelpe en ME pasient som lider. Også når det strengt tatt ikke er medisinsk indikasjon for å gi dette. Det hender også at det stopper fordi hjemmesykepleien ikke kan stille opp. Når jeg skrev over her at diagnose og hvorfor de trenger væske ikke er det viktigste her, mente jeg her på forumet. Det jeg er ute etter er ikke indikasjonen for å gi væske. Dette var kun et eksempel, det kunne like gjerne vært en kreftpasient som trengte hjelp. Jeg ville aldri funnet på å gi en pasient væske som ikke var ordinert av lege, eller om jeg mente var direkte uforsvarlig å gi. Det jeg lurer på er om en sykepleier kan gi injeksjoner eller væske til pasienter i hjemmet som er ordinert av godkjente spesialister, eller fastleger. Uten at man er tilknyttet en institusjon, hjemmesykepleie eller legekontor. Sykepleieren må selvfølgelig ha den rette kompetanse og følge de samme prosedyrer og observasjoner som man ville gjort i en institusjon. Hvordan skal du dokumentere dette? Link to comment Share on other sites More sharing options...
Nonmaleficence Posted February 20, 2018 Report Share Posted February 20, 2018 4 hours ago, Guest Lotte said: Henviste til et blogginnlegg kun for å vise hva pasientene selv opplever og sier. Så vidt jeg vet er det ikke vitenskapelig dokumentert at væske intravenøst hjelper, men noe mange opplever at lindrer. Jeg har ingen sterke meninger rundt dette. Mener heller ikke at blogginnlegget viser at det er indikasjon for å gi iv væske. Det får legen vurdere, det er ingen sykepleieroppgave. Bare så det er sagt så er det endel fastleger som ordinerer iv væske og hjemmesykepleiere gir dette for å hjelpe en ME pasient som lider. Også når det strengt tatt ikke er medisinsk indikasjon for å gi dette. Det hender også at det stopper fordi hjemmesykepleien ikke kan stille opp. Når jeg skrev over her at diagnose og hvorfor de trenger væske ikke er det viktigste her, mente jeg her på forumet. Det jeg er ute etter er ikke indikasjonen for å gi væske. Dette var kun et eksempel, det kunne like gjerne vært en kreftpasient som trengte hjelp. Jeg ville aldri funnet på å gi en pasient væske som ikke var ordinert av lege, eller om jeg mente var direkte uforsvarlig å gi. Det jeg lurer på er om en sykepleier kan gi injeksjoner eller væske til pasienter i hjemmet som er ordinert av godkjente spesialister, eller fastleger. Uten at man er tilknyttet en institusjon, hjemmesykepleie eller legekontor. Sykepleieren må selvfølgelig ha den rette kompetanse og følge de samme prosedyrer og observasjoner som man ville gjort i en institusjon. La oss si at en fiktiv pasient får væskebehandling som du har igangsatt etter ordinasjon fra en spesialist som ikke har behandlingsansvar for pasienten. Du er ikke tilknyttet noen institusjon. Pasienten går i lungeødem, og dør som følge av dette. Hva tenker du blir konsekvensen av dine handlinger? Sier også som IdaJ, hvordan skal du dokumentere dette? Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guest Lotte Posted February 20, 2018 Report Share Posted February 20, 2018 Det må være en forutsetning at legen som ordinerer har behandlingsansvar for pasienten. Det kom kanskje ikke klart frem i det jeg skrev over her. Jeg har ikke gjort dette, eller stått i en situasjon der jeg er blitt spurt om jeg kan gi væske intravenøst. Har bare tenkt når jeg har sett dette problemet om man som sykepleier kan gi dette med loven i hånd, eller om det ikke er lov. Ut fra det dere sier så kan kanskje ikke en sykepleier som ikke er tilknyttet en institusjon gjøre dette. Takk for at dere har svart Det betyr at en sykepleier aldri kan tilby sine tjenester privat? Vi kan gi våre pårørende medisiner som de har fått av lege, på lik linje med enhver annen pårørende. Den er grei. Men hva skjer om en pårørende ikke klarer å svelge tabletter. Kan fastlegen da skrive ut resept på samme preparat til i.m. injeksjon slik at vi kan sette den? Har aldri vært i den situasjonen, men synes det er en interessant problemstilling jeg kom på nå når vi først er inne på tema. Hva med seponering av suturer, hvis man har avtalt det med sykehuset? Kan vi det? Link to comment Share on other sites More sharing options...
MariusM Posted February 20, 2018 Report Share Posted February 20, 2018 3 hours ago, Guest Lotte said: Hva med seponering av suturer, hvis man har avtalt det med sykehuset? Kan vi det? Fastlegen min sa til meg "sånn, da har jeg lagt 3 sting her. Så kan du bare fjerne dem selv gjør du ikke? om en 7-10 dager?". Altså, han visste at jeg er sykepleier som jobber i sykehus. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guest Lotte Posted February 23, 2018 Report Share Posted February 23, 2018 On 20.2.2018 at 9:14 PM, Marius Mårvik said: Fastlegen min sa til meg "sånn, da har jeg lagt 3 sting her. Så kan du bare fjerne dem selv gjør du ikke? om en 7-10 dager?". Altså, han visste at jeg er sykepleier som jobber i sykehus. Jeg fikk med meg suturkniv og pinsett fra sykehuset slik at jeg kunne seponere suturer på en pårørende. Men nå blir jeg usikker på om det egentlig var greit. En ting er å seponerte suturer på seg selv. Jeg seponerte på en annen person Link to comment Share on other sites More sharing options...
Nonmaleficence Posted February 23, 2018 Report Share Posted February 23, 2018 On 20.2.2018 at 9:14 PM, Marius Mårvik said: Fastlegen min sa til meg "sånn, da har jeg lagt 3 sting her. Så kan du bare fjerne dem selv gjør du ikke? om en 7-10 dager?". Altså, han visste at jeg er sykepleier som jobber i sykehus. 1 hour ago, Guest Lotte said: Jeg fikk med meg suturkniv og pinsett fra sykehuset slik at jeg kunne seponere suturer på en pårørende. Men nå blir jeg usikker på om det egentlig var greit. En ting er å seponerte suturer på seg selv. Jeg seponerte på en annen person Her legges det jo opp til at dere begge tar ansvar for evt. komplikasjoner ved seponering. I tillegg er det en uting at spl. skal måtte gjøre prosedyrer på seg selv eller i privaten med mindre det er greit for dem, og at de er villig til å påta seg ansvaret. Kan tenkes at en spl. aldri har seponert suturer selv, og synes kanskje det er pinlig å si til fastlegen sin at det har de aldri gjort. Plutselig løfter de ikke suturen før de kutter, og trekker bakteriene ned i dypet, og gir seg selv en infeksjon. Samme gjelder leger. En skal ikke ta det for gitt at de vet hva de behandles for, da det kanskje ikke er spesialiteten deres, og de ikke har hatt om temaet siden studiet. Link to comment Share on other sites More sharing options...
IdaJ Posted February 24, 2018 Report Share Posted February 24, 2018 On 20.2.2018 at 5:14 PM, Guest Lotte said: Det må være en forutsetning at legen som ordinerer har behandlingsansvar for pasienten. Det kom kanskje ikke klart frem i det jeg skrev over her. Jeg har ikke gjort dette, eller stått i en situasjon der jeg er blitt spurt om jeg kan gi væske intravenøst. Har bare tenkt når jeg har sett dette problemet om man som sykepleier kan gi dette med loven i hånd, eller om det ikke er lov. Ut fra det dere sier så kan kanskje ikke en sykepleier som ikke er tilknyttet en institusjon gjøre dette. Takk for at dere har svart Det betyr at en sykepleier aldri kan tilby sine tjenester privat? Vi kan gi våre pårørende medisiner som de har fått av lege, på lik linje med enhver annen pårørende. Den er grei. Men hva skjer om en pårørende ikke klarer å svelge tabletter. Kan fastlegen da skrive ut resept på samme preparat til i.m. injeksjon slik at vi kan sette den? Har aldri vært i den situasjonen, men synes det er en interessant problemstilling jeg kom på nå når vi først er inne på tema. Hva med seponering av suturer, hvis man har avtalt det med sykehuset? Kan vi det? Legen har alltid behandlingsnsvar. Men den som gir har også ett ansvar over at man gir rett. Ja, kan seponere suturer viss vi har kunnskapen. Men det er ikke det samme som å gi i.v på fritiden. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Insipidus Posted February 27, 2018 Report Share Posted February 27, 2018 Jeg har vært i situasjon hvor jeg var nær pårørende og som et ledd i palliasjon i hjemmet hadde vi væske iv tilgjengelig som jeg kunne henge opp ved behov. Dette var klarert med behandlingsansvarlig lege i spesialisthelsetjenesten. Han hadde dokumentert i pasientjournal samt sendt meg skriftlig bekreftelse før oppstart. I tillegg hadde pasienten hjemmejournal hvor jeg dokumenterte alt skriftlig med mengde, tidspunkt og effekt. Det er mye som kan gå galt ved væskebehandling (og annen behandling) i hjemmet og om man tar på seg ansvaret må man være beredt på konsekvensene. Årsaken til at jeg fikk "dispans" til å drive sykepleie hjemme var at behandlende lege kjenner min kompetanse godt. Hvis man skal utføre sykepleie utenfor arbeidssted MÅ det juridiske avklares! Hvis dette ikke er på plass - bruk hjemmesykepleien! De har juridisk ryggdekning via arbeidet hvis noen går galt i behandlingen. Det er ikke verd å miste autorisasjonen for å gjøre andre en"tjeneste". Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guest Lotte Posted March 1, 2018 Report Share Posted March 1, 2018 On 27.2.2018 at 2:17 PM, Insipidus said: Jeg har vært i situasjon hvor jeg var nær pårørende og som et ledd i palliasjon i hjemmet hadde vi væske iv tilgjengelig som jeg kunne henge opp ved behov. Dette var klarert med behandlingsansvarlig lege i spesialisthelsetjenesten. Han hadde dokumentert i pasientjournal samt sendt meg skriftlig bekreftelse før oppstart. I tillegg hadde pasienten hjemmejournal hvor jeg dokumenterte alt skriftlig med mengde, tidspunkt og effekt. Det er mye som kan gå galt ved væskebehandling (og annen behandling) i hjemmet og om man tar på seg ansvaret må man være beredt på konsekvensene. Årsaken til at jeg fikk "dispans" til å drive sykepleie hjemme var at behandlende lege kjenner min kompetanse godt. Hvis man skal utføre sykepleie utenfor arbeidssted MÅ det juridiske avklares! Hvis dette ikke er på plass - bruk hjemmesykepleien! De har juridisk ryggdekning via arbeidet hvis noen går galt i behandlingen. Det er ikke verd å miste autorisasjonen for å gjøre andre en"tjeneste". Det var interessant å lese at man i en gitt situasjon kan få til dette. Quote Dette var klarert med behandlingsansvarlig lege i spesialisthelsetjenesten. Han hadde dokumentert i pasientjournal samt sendt meg skriftlig bekreftelse før oppstart. I tillegg hadde pasienten hjemmejournal hvor jeg dokumenterte alt skriftlig med mengde, tidspunkt og effekt Du sier det juridiske å være på plass. Forstår det, men er det noe mer man må gjøre enn det du beskrev her? Sikkert et dumt spørsmål, men hjemmejournal hva er det? Bare for at dere ikke skal misforstå så har jeg aldri blitt spurt om jeg kan gi væske iv. Synes bare det er greit å vite hva man kan få til med loven i hånd. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Archived
This topic is now archived and is closed to further replies.