Jump to content
Sykepleiediskusjon
Sign in to follow this  
Guest balzo

symptomer sepsis

Recommended Posts

Guest balzo

Hei!

 

Lurer på et spørsmål ang symptomer på sepsis. Hvis et venekatater er infisert og det kommer bakterier i blodet. Hvor lang tid kan det ta før pasienten da evt. får symptomer på blodforgiftning?

Håper på svar!

 

Hilsen ivirig spl student ;)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det vet jeg ikke om noen kan svare på. Hvor fort sepsis utvikler og om det utvikler seg er avhengig av infeksjonsfokus, alder på pasienten, allmenntilstand og hva slags bakterie det er snakk om.

Her står det litt om stell av venekateter og komplikasjoner: http://www.sykepleien.no/ikbViewer/page/sykepleien/fagutvikling/fagartikler/vis?p_document_id=120590

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Intensivbror

Hei!

Det kan ta bare timer før pasienten viser tegn til sepsis alt etter hvilken bakterie det er snakk om og hvilket immunforsvar pasienten har. Vær obs på høy puls og resp frekvens, feber, lavt BT og infeksjonsprøver. Obs! Pasienter som bruker betablokker viser ikke samme stigning i puls og dermed kan man gå glipp av dette tegnet. De kompenserer ikke like bra. Hilsen intensivbror :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

En pasient med sepsis kan også ha lav temperatur (under 36 gader). . Fyller pasienten minst 2 av 4 SIRS kriteriene bør man straks mistenke sepsis.

Jeg kopierer fra legevakthåndboken:

 

Sepsis er definert som infeksjonsmistanke med samtidig forekomst av minst 2 av 4 SIRS-kriterier(systemisk inflammatorisk respons syndrom):

Feber >38,3 grader eller hypotermi <36 grader.

Puls >90/minutt

Respirasjonsfrekvens >20/minutt

Leukocytose >12 eller <4.

 

http://www.lvh.no/sy...g_septisk_sjokk

Share this post


Link to post
Share on other sites

Sepsis kan utvikle seg svært raskt! Har sett pasienter som har vært i fin form et øyeblikk og septisk med sentrale marmoreringer etter 3-4 min. Sykepleiespennende tilstand som setter høye krav til sykepleierens kunnskaper og observasjonsevne.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ser dette er litt gammel tråd, men har noen spørsmål om sepsis. Interessant tema.

 

Hvor vanlig er det å komme ovenfor sepsis idag? Da vi lærte litt om bakterier, smitte og infeksjon fikk jeg inntrykk av at sepsis var uhyre sjeldent, og at det skulle mye til før bakteriene/ infeksjonen spredte seg til blodet.

 

Hvor vil man evt. se dette? På sykehus? Akuttmottak?

 

Var ikke klar ovet at det kunne skje så enkelt som ved at venekateter er urent. Er ikke da narkomane veldig utsatt for sepsis? Tenker på skittne sprøytespisser som settes direkte i blodårene.

 

 

 

-Sykepleierstudent

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ser dette er litt gammel tråd, men har noen spørsmål om sepsis. Interessant tema.

 

Hvor vanlig er det å komme ovenfor sepsis idag? Da vi lærte litt om bakterier, smitte og infeksjon fikk jeg inntrykk av at sepsis var uhyre sjeldent, og at det skulle mye til før bakteriene/ infeksjonen spredte seg til blodet.

 

Hvor vil man evt. se dette? På sykehus? Akuttmottak?

 

Var ikke klar ovet at det kunne skje så enkelt som ved at venekateter er urent. Er ikke da narkomane veldig utsatt for sepsis? Tenker på skittne sprøytespisser som settes direkte i blodårene.

 

 

 

-Sykepleierstudent

 

SVK er forbundet med sepsis i en del tilfeller, her omtales forekomsten av SVK assosierte infeksjoner i blodbaneni USA:

 

"Hvis man tar med alle somatisk sykehusavdelinger, og ikke bare intensivavdelinger, oppstår det mer enn 250.000 tilfeller av SVK-assosierte infeksjoner i blodbanen årlig i USA (11). I dette tilfellet er den direkte letaliteten estimert til 12,5 % – 25 % er for hver infeksjon, og marginalkostnaden for helsevesenet er US $ 25.000 per infeksjon (11)."

http://www.infeksjonskontroll.no/portal/page/portal/Infeksjonskontroll/infeksjon?p_dimension_id=3980

 

PVK er sjeldent forbundet med infeksjoner i blodbanen. Her finner du en oversikt over forskjellige katetere og hvilken risiko det er for komplikasjoner ved bruk av dem:

http://www.infeksjonskontroll.no/portal/page/portal/Infeksjonskontroll/infeksjon?p_document_id=402186&p_dimension_id=31109

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg glemte å si at dessverre har forekomsten av sepsis økt.

Jeg kopierer fra helsedirektoratet sine side:

 

"Forekomst og dødelighet

Sepsis er en vanlig tilstand og forekommer ved 1% av alle innleggelser i sykehus i Norge [1]. Småbarn og særlig eldre har større forekomst av sepsis [1]. I takt med økende levealder har det vært økende forekomst av sepsis siste 30 år [2]. En tredjedel av sepsistilfellene er alvorlig sepsis med organsvikt [1]. Dødeligheten er 7% ved enkel sepsis, men øker til 27% ved alvorlig sepsis og 72% ved sepsis med svikt i flere organer [1]. Dødeligheten øker også ved økende alder."

 

http://helsedirektoratet.no/sites/antibiotikabruk-i-sykehus/terapikapitler/sepsis/klinikk-diagnostikk/Sider/default.aspx

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest GrønnTe

Takk for svar Cathrine :) Det er mye mer vanlig enn jeg trodde. Har sett noen fæle bilder der hender er blitt helt svarte, men dette er vel heller ekstreme tilfeller da.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Har opplevd at en pasient utviklet urosepsis i løpet av en kveldsvakt. Pasienten gikk da fra å være helt oppegående til kritisk dårlig i løpet av en time. Dette kom nok som følge av permanent kateter.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hei.. gammelt innlegg dette, men lurer på samme tema.

Holder på å lese til klinisk eksamen, men det er så mange dårlige formuleringer i boka om sepsis (står også veldig lite).

Kan noen fortelle meg observasjoner og sykepleietiltak ved sepsis?
Takk! :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Observasjon

- BT

- P

- Tp

- SAT

- Diurese

- Mental tilstand

- Hud: farge, temperatur osv.

 

Egentlig ABCD som alltid er viktig :)

 

Tiltak:

- Dersom dyrkningsprøver og AB ikke er startet så må dette gjøres i samråd med lege. Dersom pasientens tilstand er forverret tross antibiotikabehandling er startet så må lege vurdere videre behandling.

- Væsketilførsel dersom det er nødvendig (BT + diurese). Noen har behov for pressorbehandling om væskestøt ikke gir tilfredsstillende BT, men sjeldent vi gjør dette på sengepost. Som oftest blir disse pasientene sendt på intensiven.

- Eventuelt febernedsettende

- Lege legger føring for videre observasjon (hyppighetsgrad, ønsket timediurese osv).

- Informasjon til pasient og pårørende.

 

Det aller viktigste er å komme FORT i gang med antibiotikabehandling og da må man såklart kontakte lege så fort som overhode mulig. Vil tro det ligger en hel del prosedyrer ut på sykepleierens oppgave når det kommer til sepsisbehandling :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
On 13.9.2014 at 12:15 AM, GrønnTe said:

Ser dette er litt gammel tråd, men har noen spørsmål om sepsis. Interessant tema.

 

Hvor vanlig er det å komme ovenfor sepsis idag? Da vi lærte litt om bakterier, smitte og infeksjon fikk jeg inntrykk av at sepsis var uhyre sjeldent, og at det skulle mye til før bakteriene/ infeksjonen spredte seg til blodet.

 

Hvor vil man evt. se dette? På sykehus? Akuttmottak?

 

Var ikke klar ovet at det kunne skje så enkelt som ved at venekateter er urent. Er ikke da narkomane veldig utsatt for sepsis? Tenker på skittne sprøytespisser som settes direkte i blodårene.

 

 

 

-Sykepleierstudent

 

Sepsis er fortsatt økende og alle kan utvikle sepsis. Ved enhver infeksjon skal man ha sepsis i bakhodet. 
Men noen grupper er mer utsatt enn andre.  Kom til å tenke på denne gamle tråden da jeg fant dette om risikofaktorer som jeg har kopiert inn under her. Der vil du se at narkomane er en utsatt gruppe:
 

Risk factors

underlying malignancy

Incidence rates of sepsis are up to 995 cases per 100,000 per year in patients with malignancy. Immunosuppression (including both the severity and duration of neutropenia where present), recurrent infections, invasive catheterisations, and treatment of resistant organisms contribute to the increased risk (odds ratio [OR] 9.77, 95% confidence interval [CI] 9.67 to 9.88). [34]

age >65 years

Associated with an increased risk of sepsis (relative risk [RR] 7.0, 95% CI 5.6 to 8.7). [17]

Risk of sepsis is particularly high in people aged >75 years or those who are frail. [9]

immunocompromise

Associated with an increased risk of sepsis.

Immunocompromise may arise from treatment (e.g., chemotherapy, corticosteroids, or other immunosuppressants), underlying disease (e.g., diabetes, sickle cell), or surgery (e.g., splenectomy). [9] [55]

haemodialysis

Associated with an increased risk of sepsis (RR 208.7, 95% CI 142.9 to 296.3). [17]

alcoholism

Associated with an increased risk of sepsis (RR 5.6, 95% CI 3.8 to 8.0). [17]

diabetes mellitus

Decreased resistance to infections, complications of diabetes, and increased surgical complications play a role (RR 5.9, 95% CI 4.4 to 7.8). [17]

recent surgery or other invasive procedures

Risk of sepsis is high in people who have had surgery or other invasive procedures in the past 6 weeks. [9]

Risk of sepsis is particularly high following oesophageal, pancreatic, or elective gastric surgery. [56]

breached skin integrity

Risk of sepsis is high in people with any breach of skin integrity (e.g., cuts, burns, blisters, or skin infection). [9]

indwelling lines or catheters

Risk of sepsis is high in people with indwelling lines or catheters. [9]

intravenous drug misuse

Risk of sepsis is high in people who misuse drugs intravenously. [9]

pregnancy

Pregnancy or recent pregnancy is a risk factor for the development of sepsis. [9] In the UK, the estimated incidence of sepsis in pregnancy has been reported to be 47 cases per 100,000 maternities per year, [57]whereas the estimated annual incidence among people aged 18 to 19 years in a general population has been reported to be around 29.6 cases per 100,000. [20]

Risk of sepsis among women may be higher if they have impaired immunity, gestational diabetes, diabetes (or other comorbid condition), needed invasive procedures during pregnancy (e.g., caesarean section, forceps delivery, removal of retained products of conception), had prolonged rupture of membranes during pregnancy, have or have been in close contact with people with group A streptococcal infection (e.g., scarlet fever), or have continued vaginal bleeding or an abnormal vaginal discharge with odour. [9]

WEAK

urban residence

May predispose to increased exposure to infections and drug-resistant pathogens (RR 2.4, 95% CI 1.2 to 5.6).[17]

lung disease

Weakly associated with sepsis (RR 3.8, 95% CI 2.6 to 5.4). [17]

male sex

May be at greater risk (OR 1.28, 95% CI 1.24 to 1.32). [12]

non-white ancestry

May be at increased risk (OR 1.90, 95% CI 1.80 to 2.00). [12]

winter season

Seasonal infections (e.g., respiratory infections in winter) are weakly associated with sepsis.

Sepsis is 1.4 times more likely to occur in the winter than in the autumn. [27]

http://bestpractice.bmj.com/topics/en-gb/245/history-exam#otherFactors

Share this post


Link to post
Share on other sites

Her er et eksempel på at alle kan rammes av sepsis: https://sykepleien.no/2017/05/ung-gutt-dode-av-sepsis

En helt frisk 19 år gammel gutt utvikler sepsis og dør. Han er også et bevis på at man kan komme gående inn i akuttmottaket når man har sepsis under utvikling og dø dagen etter. En veldig lærerik og skremmende historie.

Share this post


Link to post
Share on other sites
On 9.2.2018 at 1:27 AM, IdaJ said:

BAS 90-30-90 (B = systoliskt blodtrykk, A =respirasjonsfrektvens, S = saturasjon 

Kjenner ikke til BAS, men søkte det opp nå og ser at det er brukt i Sverige. Interessant, eller brukes den også i Norge? Tenker litt på respirasjonsfrekvensen til BAS at 30 er litt høyt. Både SIRS og SOFA har en mye lavere respirasjons frekvens, henholdsvis 20 og 22.

Share this post


Link to post
Share on other sites
1 hour ago, Cathrine said:

Kjenner ikke til BAS, men søkte det opp nå og ser at det er brukt i Sverige. Interessant, eller brukes den også i Norge? Tenker litt på respirasjonsfrekvensen til BAS at 30 er litt høyt. Både SIRS og SOFA har en mye lavere respirasjons frekvens, henholdsvis 20 og 22.

Brukes i Norge også hva jeg vet iallefall. 

Men ved BAS så er det veldig kritiske å ett veldig seint tegn. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
58 minutes ago, IdaJ said:

Brukes i Norge også hva jeg vet iallefall. 

Men ved BAS så er det veldig kritiske å ett veldig seint tegn. 

Ja det var det jeg også tenkte. Ser det står i det jeg kopierte inn under her også, at det er for å identifisere alvorlig sepsis. Med en såpass høy respirasjonsfrekvens begynner pasienten å bli ganske dårlig. Synes det er litt pussig med BAS at de ikke har satt en respirasjonsfrekvens på 20 eller 22. Det må da være en fordel å identifisere en mistanke om sepsis før den blir så alvorlig. Eller hvorfor bruker man BAS istedenfor SIRS eller qSOFA, BAS er kanskje en eldre definisjon?

 

Quote

 

BAS 90-30-90

B Systoliskt blodtryck < 90 mmHg
A Andningsfrekvens > 30 / min
S Saturation < 90%

Verktyg för att identifiera patienter med svår sepsis

http://icd.internetmedicin.se/fakta/BAS-90-30-90

 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Your content will need to be approved by a moderator

Guest
You are commenting as a guest. If you have an account, please sign in.
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
Sign in to follow this  

×

Important Information

Privacy Policy