Jump to content
Sykepleiediskusjon

Cathrine

Root Admin
  • Posts

    3,421
  • Joined

  • Last visited

Everything posted by Cathrine

  1. Glemte å si at kanskje du finner noe av interesse her http://www.bufetat.no/Documents/Bufetatno-...te/Sykebarn.pdf
  2. Først av alt vil jeg ønske deg velkommen hit Jeg har ingen ideer til problemstilling, men jeg har bare lyst til å si at det å skrive om søsken til alvorlig syke barn synes jeg var et veldig interessant tema. Jeg tror ikke det er vanlig å skrive om søsken og du trenger heller ikke begrense dette til kreft. Det finnes mange alvorlige kroniske sykdommer hos barn som vil påvirke familien og søsken i en vesentlig grad. Det er vanskelig å være søsken til et alvorlig sykt barn. Jeg tror disse ofte er en glemt gruppe. Håper du holder oss oppdatert med hva du velger å skrive om.
  3. Her ser du svare som jeg har kopiert fra FHI sine sider, men dette gjelder vaksiner generelt: Injeksjonssted – hvor på kroppen og hvor dypt De vanlig brukte stikkstedene er valgt med tanke på minst mulig risiko for å skade større nerver og blodkar under injeksjonen, minst mulig smerte ved stikket (ikke for god innervasjon) og minst mulig irritasjon på stikkstedet etterpå (utenfor bleieområdet for småbarn, lite bevegelse og friksjon). Riktig stikksted har større betydning for intramuskulære injeksjoner enn for subkutane. Intramuskulære vaksineinjeksjo­ner settes vanligvis i deltoidmuskelen (personer over 1-2 år) eller på lårets for- eller lateral­side (barn under 1-2 år). Det anbefales å aspirere før injeksjon. Deltoidmuskelen er for liten til å være egnet injeksjonssted for de minste barna, men pleier være grei for barn over 12-18 måneder. Selv hos voksne har ikke muskelen plass til større vaksinevolum enn ca 1 ml per stikksted, derfor injiseres vanligvis ikke immunglobuliner, antibiotika etc. i deltoidmuskelen. Det er viktig å holde seg til riktig område for å unngå å treffe nerver, blodkar eller sener. Likevel kan gjentatte injeksjoner føre til langvarige smerter. Til intramuskulære injeksjoner for barn under 1-2 år anbefales midtre tredjedel av lårets lateralside. Det er plass til stort vaksinevolum i muskelen som går langs hele lårets lengde lateralt, det har aldri vært rapportert nerveskade i forbindelse med dette stikkstedet, og det er ingen store nerver eller blodkar i nærheten. Selv for uerfarne vaksinatører er det teknisk enkelt å stikke der. Det er vanskelig å gjøre noe galt så lenge nålen ikke stikkes forbi femur. Selv hos 3-4-åringer er det observert mindre lokalreaksjoner til DTP-vaksine injisert i låret enn i deltoidmuskelen [7]. På grunn av en viss risiko for smertefull lokalreaksjon etter enhver vaksine, anbefales det likevel ikke å injisere vaksine i underekstremiteter hos barn som er så store at de er avhengige av å gå selv. Vaksineinjeksjon i glutealre­gionen frarådes fordi det gir dårligere immunrespons og dessuten innebærer en viss risiko for nerveskader hos små barn. http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=23...eHandbook687191
  4. Hvis du tror det er en sykdomskode så finner du dette i WHO sitt koderegister, under L8: L08.0 Other local infections of skin and subcutaneous tissue Pyoderma Dermatitis: · purulent · septic · suppurative http://apps.who.int/classifications/apps/icd/icd10online/ Vet ikke om det kan passe ?
  5. Hei Jørgen, velkommen hit På FHI sine sider står det at Pandemix skal settes im. Jeg siterer fra sidene deres: Vaksinen skal gis som en intramuskulær injeksjon fortrinnvis i deltoidmuskelen eller i anterolateral del av låret (avhengig av muskelmasse) http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=23...039:1:0:0:::0:0
  6. Vaksiner kan settes intrakutant, intramuskulært og subcutant. Det er veldig viktig at de blir satt riktig. Jeg har her kopiert fra FHI sine sider: Viktigheten av korrekt injeksjonsteknikk De fleste vaksinene skal injiseres. Injeksjon er en aseptisk prosedyre, derfor kreves sterilt utstyr. Før barrieren sterilt/usterilt brytes ved selve injeksjonen, skal huden desinfiseres med 70% alkohol. Etter desinfeksjon må huden få tid til å bli helt tørr før det stikkes. Levende vaksiner kan inaktiveres av desinfeksjonsmidlet, derfor er det spesielt viktig at huden er helt tørr før levende vaksiner injiseres. Korrekt injeksjonsteknikk kan være avgjørende for at vaksinen skal ha den ønskede effekt. Vaksiner som skal gis intracutant (i.c.) eller intramuskulært (i.m.), kan miste mye av effekten hvis de injiseres subcutant (s.c.). Dessuten kan lokale bivirkninger bli mer uttalt ved feil injeksjonsdybde. Spesielt hvis det skulle oppstå en uønsket hendelse etter vaksinasjon, er det godt å kunne vise til at korrekte prosedyrer er fulgt. Vaksiner bør ha værelsestemperatur før de injiseres. Ved å rulle hetteglasset/sprøyten (helst horisontalt) mellom hendene tempereres vaksinen raskt, samtidig som den blir godt ristet uten skumdannelse. Det frarådes å la vaksinepakninger stå utenfor kjøleskap i lengre tid. De vaksinene som består av tørrstoff og oppløsningsvæske skal blandes like før bruk. Oppbevaring av vaksine opptrukket i plastsprøyte medfører risiko for at aktivt stoff fester seg til plasten og ikke blir injisert. I kombinasjonsvaksiner kan komponenter som skal blandes like før bruk få nedsatt effekt hvis de blandes for tidlig. Ferdigfylte sprøyter inneholder en luftboble utenfor vaksinen. Luft skal fjernes før injeksjon. Ingen vaksiner skal injiseres i blodårer. Det anbefales å aspirere før intramuskulær og subcutan injeksjon. Forholdsvis langsom injeksjon (f. eks. 10 sekunder) gir vanligvis mindre smerte enn rask injeksjon. For urolige småbarn bør imidlertid injeksjonen gjøres så raskt at ikke barnet spreller og nålen forskyver seg eller glir ut før vaksinen er inne. Bevegelse av kanylespissen i vevet kan gi blåmerker, og kan være mer ubehagelig enn rask injeksjon. Blodsiving reduseres med et fast trykk med en bomullsdott på stikkstedet når nålen er trukket ut. Det har liten hensikt å massere stikkstedet etterpå. http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=23...eHandbook687191
  7. Ja og om en vaksine settes feil, så kan det være at den ikke får den virkningen man ønsker. Så det er viktig at den ikke blir satt sc, og for å unngå det må man strekke huden, slik Nella og Litago skriver Lykke til med vaksineringen og velkommen hit på forumet lurer
  8. Ja det er lurt som Banshee skriver, å ta utgangspunkt i en lidelse til noen du kjenner, eller du kan ta utgangspunkt i en sykdom du ønsker å lære mer om. Skriv om noe du synes er spennende, ikke tenk så mye på hva du kan få bruk for senere. Du lærer av alt du måtte skrive om.
  9. Da jeg jobbet på sykehus tok vi temp 2 ganger i døgnet om det ikke var noe helt spesielt. Det var en kirurgisk avdeling. Hva slags avdeling er dette? Har man bestemt at det skal taes temp x4 så er det vel en grunn til det. Så i utgangspunktete vil jeg da si ja, det bør man nok.
  10. Hei, Jeg vet ikke hva dette kan være, men det høres jo ut som om det er noe smittsomt siden hele familien sliter med dette problemet. Kan jo være at dere har fått en giardiainfeksjon? Det kan gi langvarige plager. Symptomer er diare, luft i magen og råtten rap. Du kan lese litt om det her: http://www.pasienthandboka.no/default.asp?...ocumentid=13502 Håper du finner ut av hva det er. Sikkert fryktelig slitsomt å plages med dette.
  11. Gratulerer masse Feline Blir spennende på lørdag. Tenk da kan du gå på jobb for første gang i ditt liv og presentere deg som sykepleier! Det er en stor dag.
  12. Hei Stakkars deg dette hørtes da veldig ubehagelig ut. Forløpet du beskriver minner mye om gastroenteritt (omgangsyke) Som ofte starter med oppkast etterfulgt av diare. Når man blir veldig kvalm og kaster opp blir man ofte trett og sovner slik du beskriver. Men hvor ofte er du plaget av dette? Ønsker deg masse lykke til imorgen og håper du holder oss oppdatert.
  13. Synes det er hyggelig vi også har fått en jordmor her Må være spennende å jobbe med graviditet og fødsler.
  14. Velkommen hit Ingrid Veldig spennende å lese det du skriver, mange nyttige tips du kommer med.
  15. Velkommen hit Tovelill Så flott at dere har fått flere sykepleiere på sykehjemmet der du jobber. Ja jeg kan virkelig forestille meg hvor vanskelig det må være å skulle vurdere en pasient man overhodet ikke kjenner. Godt dere slipper det nå
  16. Ja, vi er nok enige Det minner om en repotasje jeg så fra et sykehjem.En av pasientene hadde jobbet som jordmor i sitt yrkesative liv. Hun gikk hele tiden rundt og bar på en dukke. De ansatte lot henne gjøre dette, for da var hun fornøyd
  17. Sant det var litt feil ordvalg å si irettesettes...Forhåpentligvis er det ingen som gjør det. Jeg er ingen ekspert på demens, jeg kan ikke mye om dette. Bare så det er sagt. Jeg er enig med deg Litago at til en viss grad bør de realitetsorienteres, slik du beskriver. Men enkelte ganger kan det være en fordel å ikke si så mye. Man trenger ikke jatte med, ofte kan man bare la være å si noe. Eksempler kan være når de forteller om sin avdøde mann, sier at nå er han på jobben osv. Da har jeg hørt enkelte si ja men han er død for flere år siden. Her trenger man ofte ikke si så mye etter min mening, da det ikke har noen praktisk betydning. Jeg leste en artikkel i Sykepleien hvor det stod om dette. Jeg prøvde å finne den nå, for å se hva de skrev. Men jeg fant den ikke igjen.
  18. Hei Jeg vet ikke hvorfor du har slik rap. Som du sikkert har lest i de andre innleggene har så kan det komme i forbindelse med omgangsyke eller bare være noe forbigående. Som du kanskje så i posten min ovenfor så kan giardia gi slik rap med råtten lukt. Hadde jeg vært deg ville jeg sett det an en uke eller to og sett om det forsvant av seg selv. Hvis det derimot vedvarer at du med jevne mellomrom får slik rap ville jeg oppsøkt lege.
  19. Det er sant det, hvordan vi ordlegger oss har mye å si Det gjelder i mange sammenhenger og er viktig å tenke på.
  20. Takk for forslaget Veldig greit å få anbefalt gode bøker. Jeg har absolutt mye å lære når det gjelder demente Tror jeg bør kjøpe den.
  21. Det hørtes jo veldig fornuftig ut, så dumt at jeg aldri har tenkt på eller lært dette før. Takk for tips
  22. Vet ikke... Hva står det i pakningsvedlegget? Jeg har aldri satt det noe annet sted enn i abdomen. På en tynn person vil man kanskje fort komme til å sette det im??? Jeg ville ringt legemiddelprodusenten, som i dette tilfelle er "Aventis Pharma" og spurt, hvis ingen andre vet.
  23. Jeg har alltid satt heparin injeksjoner 90 grader, inn i fettvevet på abdomen. Slik det står beskrevet i det pakningsvedlegget du referer til. Jeg har lært at heparin skal settes intralipalt, og at den derfor settes det på abdomen. Måtte for sikkerhetskyld nå sjekke i farmakologiboken min ( er litt gammel da) og der står det: " intralipal injeksjon (på abdomen) anvendes med hensikt ved bruk av heparin"
  24. Dette synes jeg også er veldig vanskelig. Jeg gjør det samme som deg. For som Even sier så skal de ikke irettesettes, da blir de bare lei seg. De har jo ikke noe forbedringspotensiale slik barn har. Så jeg vet ikke noen annen måte å takle dette på. Håper noen her har gode tips, det hadde vært nyttig
×
×
  • Create New...

Important Information

Privacy Policy